Den 28. januar samles vi til generalstreik

Jeg er frustrert og forbannet. Det burde også du være, om du har en vanlig jobb med vanlig lønn.

Lars Andreas Haukelidsæter
Om Lars Andreas Haukelidsæter (1 artikler)
Sykepleier ved Rikshospitalet og lokal tillitsvalgt i Fagforbundet (avd 028).

Jeg begynner å nære en sterkere misnøye mot en regjering som ikke liker meg som fagorganisert arbeider. Vår nåværende regjeringen maner til angrep på en dårligere arbeidsmiljølov, et ufattelig svakere stillingsvern og på sikt mye større avstand mellom fattig og rik. De borgerlige har alltid mislikt den norske fagbevegelsen. Høyresiden har alltid sett på oss som en irriterende arbeidslivs- og sosialpolitisk bremsekloss. Arbeidslivsreformen, eller drittpakken til Robert Eriksson, er i praksis en langsiktig resept på gammeldags fagforeningsknusing, som her i landet burde høre forhistorien til.

Høyre og FrP har allerede flertallet de trenger for å gjøre livet ditt verre sammen med partiet Venstre – partiet med det misledende navnet. Ikke la deg lure av omsorg for asylbarn og miljø. Venstre vil også stemme for å begynne knusingen av både norsk fagbevegelse og dine faglige rettigheter. Les videre så skal jeg konkret forklare noen helt sentrale sammenhenger og ringvirkninger.

Folk må våkne
Den 28. januar kl 14 samles LO, Unio og YS, med alle sine arbeidstakere, tillitsvalgte og klubbledere, til politisk generalstreik for å vise de pene herrer og fruer i regjering hva vi mener om den fordømte drittpakken de kaller «oppmyking» av arbeidsmiljøloven. I realiteten vil regjeringen Erna Solberg rasere arbeidslivets grunnlov. Fagorganisasjonen Akademikerne mangler tenner og sympatiserer med regjeringen, forstå det den som vil. Regjeringen angriper stillingsvernet og faste ansettelser, rett til fri på søndager for ansatte i varehandelen og selve normalarbeidsdagen. Konkret hvordan dette skjer og hvilke ringvirkninger det vil ha på kort og lang sikt, kommer jeg tilbake til. Regjeringen selv argumenterer for et mer fleksibelt arbeidsliv og at vi må jobbe mer. Alt for at vi i fremtiden skal finansiere velferdsstaten som, ifølge blårussen i regjering, ikke er bærekraftig i fremtiden.

La det ikke være noe tvil kjære leser; Robert Eriksson og Erna Solberg snakker helt konkret om rasering av arbeidsmiljøloven. Dette burde være av interesse for deg som har en vanlig jobb, fagorganisert eller ikke, er uføretrygdet, er innvandrer og/eller kvinne. Man kan sette det på spissen og si at alle som ikke er arbeidsgivere kommer til å bli merkbart rammet, noen umiddelbart, flere og flere på sikt. Flest mulig må våkne nå! De siste 100 åra har fagbevegelsen kjempet en serie kamper mot styresmakter og arbeidsgiverorganisasjoner for at vi i dag har det trygge og forutsigbare arbeidslivet vi har. Hvis du fortsatt ønsker å ha det slik burde bare tanken på den nye arbeidslivsreformen gi deg frysninger på ryggen.

Når du har lest denne teksten håper jeg du skjønner hva som står på spill. Møt opp til politisk streik i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø eller andre steder og vis at arbeiderbevegelsen fortsatt mobiliserer en sterk motmakt. Vi har klart det før, og vi skal klare det igjen; er vi mange nok, så skal vi trumfe flertallet i regjering og skrote elendigheten de vil utsette oss for.

Stillingsvernet blir ødelagt
Arbeidslivsreformen, som fasaden lyder, er et stort steg i retning av å innføre radikalt dårligere stillingsvern i form av et frislipp påmidlertidige stillinger. I Norge har fagbevegelsen kjempet frem at det er faste stillinger som er hovedregelen. En fast jobb er viktig om du ønsker å eie egen bolig eksempelvis. Med et uforutsigbart vikariat kan du ikke planlegge livet ditt på lengre sikt slik som ved en fast ansettelse i hel stilling. Vi kan risikere å få et b-lag av vikarer uten faglige rettigheter som arbeidsgivere kan herse med, fordi arbeidsgivere vil stå fritt til å ikke ansette fagorganiserte.

I dag tillater arbeidsmiljøloven bare vikarer/midlertidige stillinger når fast ansatte er ute i permisjon eller er sykemeldt, ved praksisarbeid og arbeidstreningstiltak, tidligere kalt AMO-tiltak. Regjeringen vil endre det til å la det være opp til hver enkelt av alle Norges arbeidsgivere å bruke midlertidig ansatte i 9-12 måneder når det passer han! Mange kommer til å spekulere i å ha flere deltids- og vikarstillinger, med varierende stillingsbrøk. Allerede faste stillinger kan risikere å bli delt opp i mindre stillingsbrøker på korte kontrakter.

Regjeringen sprer løgner
Ved å ikke ha fullt arbeidsgiveransvar sparer sjefen din mye penger, ved for eksempel å ikke betale arbeidsgiveravgift og pensjonspenger. Regjeringen tror at du og jeg er noen godtroende idioter; deres hovedargument er at flere løsarbeiderstillinger vil gjøre det lettere for eksempelvis unge, med eller uten funksjonshindring, å komme inn i arbeidslivet, slik at det skal bli lettere å få en fast jobb. De sprer løgner, de tror det ikke selv innerst inne. Ingen andre land som har innført full liberalisering av midlertidige stillinger har fått flere faste jobber. Generelt har prosentandelen faste fulltidsstillinger sunket dramatisk på statistikker.

Et frislipp av midlertidige stillinger vil gi færre faste stillinger og dermed mister du faglige rettigheter og forutsigbarhet på arbeidsplassen din. Tyskland innførte også dette. I dag er 22 prosent av arbeidsstokken lavtlønt, og flere trenger sosialhjelp for å klare seg, selv om de jobber fulltid. I Tyskland har midlertidige stillinger begynt å dominere over faste stillinger. Dette er dramatisk for en hel generasjon hvor flere og flere havner i fattigdom. Helt konkret skjer dette ved at styresmakter presser lønner ned ved overføring av makt til arbeidsgiversiden. Fagforeninger fratas mer og mer innflytelse og medbestemmelse.

Folk vil bli slitt ut tidligere
På departementets hjemmesider kan man lese at Robert Eriksson mener at reformen vil føre til mer fleksibilitet i arbeidslivet og at du får mer innflytelse over egen arbeidshverdag, MEN; økt fleksibilitet handler om at arbeidsgiver får større frihet til å innskrenke din frihet som arbeidstaker. Du vil få mer ugunstig arbeidstid, mindre fritid og på sikt dårligere lønn. Dette gjennom lengre arbeidsdager, mer pålagt overtid, og du får mindre betalt for det. Hvis normalarbeidsdagen din øker til 12-13 timer så vil altså overtidsbetaling etter åtte timer kunne forsvinne. Dette kommer du til å tape mye på. Det er et enkelt, men sørgelig regnestykke. Høres det forlokkende ut?

Fleksibiliteten Eriksson snakker om, handler bare om å gi arbeidsgiver dramatisk mer styringsrett, tilsiktet og utilsiktet. Innflytelsen handler mest om at den enkelte skal få muligheten til lengre arbeidsdager og at du kan jobbe til du er 75 år mot dagens 70-årsgrense. Vi er ikke idioter Robert Eriksson, men jeg tror du er det på enkelte områder. Du vil gi folk mer frihet til å slite seg ut tidligere i jobben sin! De siste årene har høyresiden prøvd å fylle nytt innhold i begrepet frihet. Hensikten med dette er å lure arbeidsfolk til å synes at arbeidslivspolitikken deres er fornuftig. De som har godtatt dette, blir ført bak lyset av en regjering som taler med to tunger. Men det er ikke for sent å snu, og derfor oppfordrer jeg deg til å bli med og markere streiken, slik at vi kan bevare det trygge arbeidslivet vårt.

Reformen kan føre til at LO, Unio og YS og fagforeninger sentralt ikke lenger kan nekte å gå med på langturnuser og varig lengre arbeidsdager. Dette er å fjerne vetoretten fagforeningene har i dag. I stedet vil reformen åpne for å gi lokale tillitsvalgte myndighet til å inngå slike avtaler på egne arbeidsplasser. Da kan du stå i den leie klemma at et flertall blant dine arbeidskamerater kan sørge for at din arbeidsdag kan gå fra åtte timer til 12-13 timer. I min bransje, helsesektoren, vil dette være katastrofalt. Man har allerede sett mislykkede eksempler på dette ved en del sykehjem. Jeg er ikke interessert i at et flertall på min arbeidsplass kan komme til å innføre nordsjøturnuser med 13 timers vakter!

Pasientsikkerheten blir dårligere
I min jobb sies det ofte at man er pasientens advokat. I 2013 var tallet på uønskede pasienthendelser 13 prosent. Dette tallet vil bare stige om reformen skulle bli vedtatt, men det skal den ikke. Regjeringen bryr seg ikke om trivielle ting som redusert pasientsikkerhet. Forskning på området bekrefter også at pasientsikkerhet synker markant etter åtte timer på vakt. Etter 12 timer reduseres pasientsikkerheten dramatisk. Det skjer fordi fokuset til den enkelte helsearbeider synker og man blir trøtt og ufokusert. Statistisk vil nok flere pasienter dø på grunn av feilbehandling og/eller feil delvis på grunn av for lange arbeidsdager for den enkelte. Høyresiden bruker igjen og igjen pasienter og svake grupper som brekkstang. I sin argumentasjon appellerer de til at pasienter trenger mer oppfølging og kontinuitet, derfor skal vi jobbe lengre vakter. Ikke la deg lure av slik kommunikasjonsstrategi. På den ene siden bryr de seg ikke om dårligere pasientsikkerhet, mens de på den andre siden er falske og mener pasienter generelt trenger tettere oppfølging. De vet ikke hva de snakker om. De ideologiske skylappene deres tåkelegger virkeligheten.

Vil vingeklippe fagbevegelsen
Normalarbeidsdagen kan altså komme til å forskyves slik at du får færre overtidstimer, lengre arbeidsdager og markant dårligere lønnsoppgjør. Man kan etter alle solemerker regne med at lønnsveksten kommer til å henge mer og mer etter i forhold til generell prisstigning i samfunnet. Dette fordi den foreslåtte arbeidslivsreformen vil frata fagbevegelsen medvirkning i sentrale lønnsoppgjør, om den skulle bli vedtatt. Dette vil kunne skje på sikt fordi ved å vingeklippe fagbevegelsen, slik Høyre, FrP og Venstre vil, så melder folk seg ut av fagforeninger. Etter at den forrige statsministeren, Reinfeldt, fratok svenske fagforeninger sentral vetorett i 2007, så sank andelen fagorganiserte svenske arbeidere dramatisk. Fagbevegelsen er bygd på tanken om at sammen er vi sterke. Jo flere, jo sterkere. Om du ikke er med i en fagforening i dag så foreslår jeg at du organiserer deg i morgen.

Flere vil bli fattige
Om partiet Høyres og FrPs drittpakke potensielt skulle bli en realitet, kan du regne med å få dårligere råd i fremtiden. Lønnsandelen din som går til faste utgifter vil kunne øke, siden priser utvikler seg i takt med verdiskapning og drar i fra din personlige økonomi. Et soleklart eksempel er boligprisene (boliger er dog en mer spekulativ boble som følger andre konjunkturer i tillegg). Du vil oppleve å sitte igjen med mindre penger til fritidssysler og ferier, for å nevne noe. Man vil da ta et skritt nærmere de som allerede lever i fattigdom. En andel av de som kan regnes som fattige i dag, jobber gjerne flere usikre stillinger, men får fortsatt ikke endene til å møtes. Noen svelger stoltheten, tar imot hjelp og går på sossen. Andre er stolte.

I USA kalles det lavere sjiktet i arbeiderklassen «working poor». Blårussen, eller regjeringen om du vil, planlegger å føre flere mennesker i Norge ut i fattigdom. Vi trenger ikke flere fattige, vi trenger ingen fattige! ‘Ingen fattige, ingen rike’ som Kafkas Prosessen så fint formulerte det i sin tid. Vi trenger strengt tatt ingen superrike heller, hvorav noen er nullskatteytere. Den rike eliten som er motstandere av velferdsstaten, vil jeg påstå har et egoistisk utgangspunkt. Egoistisk fordi det er vanlig å mene at man ikke vil være med på spleiselaget skattesystemet virkelig er.

Folk må jobbe på søndag
Arbeidslivsreformen åpner også opp for en full liberalisering av søndagsarbeid. Spesielt ansatte i butikker vil merke dette. Igjen så ser man et eksempel på at regjeringen gjør alvor av mantraet om at ‘vi må jobbe mer’. Hvordan vil du som butikkansatt merke dette? Resultatet er åpenbart. Med den nye reformen kan sjefen din, med arbeidsmiljøloven i hånd, pålegge deg søndagsarbeid. Dette vil gå ut over familieliv og helse, for å nevne noe. Ikke bare ansatte i varehandelen vil bli rammet. Lagerarbeidere, transportarbeidere, vektere, bakere og andre støttenæringer; dere vil også kunne bli pålagt søndagsarbeid om vi nå ikke samler oss og gjør oss sterkere sammen. Søndagsåpne butikker vil mest sannsynlig få flere negative konsekvenser, som dyrere mat. Dette sier administrerende direktør i REMA 1000, Tom Kristiansen. Høyre bruker blant annet ungdom som brekkstang og mener søndagsåpne butikker vil gi unge større mulighet til deltidsjobbing. Det låter unektelig lite gjennomtenkt at man ønsker å øke antall deltidsstillinger for å gjøre arbeidshverdagen til de fulltidsansatte i varehandelen mer ubekvem.

Ønsker seg europeiske tilstander
For å trekke noen klare politiske linjer, kan vi bare se til EU de siste årene. Her har man i tillegg til å radbrekke fagbevegelsen og senke lønningene drastisk, også kuttet voldsomt i trygdeutbetalingene. I flere av disse landene hadde de dessverre ikke en sterk fagbevegelse, slik vi har her i Norge.

Spesielt etter finanskrisen i 2008-09 gikk levestandarden ned. Krisen ble utløst av flere forhold, men mest sentralt er at amerikanske banker ga folk boliglån uten særlig sikkerhet og med skyhøye renter. Når litt for mange ikke kunne betale skyhøye avdrag, sprakk det til slutt. Kort sagt var det banker og finansnæringens spekulasjon som førte verdensøkonomien ut i avgrunnen. Bankene som hadde vært med på dette ble stort sett reddet av stater. Men noen måtte ta regningen og det ble vanlige folk som deg og meg, i Hellas, Spania, Portugal, for å nevne noen, lista er lang. Ved å la arbeidere og trygdede ta regninga, førte de en enormt mange ut i fattigdom. Folk hadde ikke lenger råd til normalt livsopphold. De ansvarlige rike på toppen ble subsidiert, for slik å fortsette å være rike.

De siste åra har stadig flere norske politikere, spesielt på borgerlig side, advart mot at framtidas velferdsstat ikke vil være bærekraftig. Mantraet er at vi må kutte i offentlige utgifter, jobbe mer, og forskyve pensjonsalderen. Dette er samme resept som den nyliberale troikaen (EU, EUs sentralbank og IMF) står for, og som var førende for kuttpolitikken i Europa.

Løy om formueskatten for de rike
På toppen av det hele får de rike kutt i formueskatt og andre skattefordeler; de rikere vil bli rikere, mens du kanskje må jobbe mer for mindre lønn. Vi husker enda godt da statsminister Solberg ble avslørt i løgn om støtte til kutt i formueskatten. Kort sagt argumenterer partiet Høyre med at kutt i formueskatt ville gi økt verdiskapning og flere jobber. Solberg skrøyt på seg støtte til dette luftslottet fra blant andre økonomiprofessor Trond Olsen ved Norges Handelshøyskole, men han hadde aldri sagt dette, og stasministeren ble tatt i ren og skjær løgn. Jern-Erna tror visst at de rike motiveres av mer penger, mens arbeiderklassen motiveres av mindre. Forstå det den som kan. Regjeringen argumenterer altså for at økte forskjeller ikke nødvendigvis er negativt, da de mener økte kapitaloverskudd vil føre til flere arbeidsplasser og dermed virke inn positivt på verdiskapning, som skal komme deg og meg til gode i form av flere arbeidsplasser. Problemet er bare at det ikke er sant. Da får de et forklaringsproblem.

Folk betaler gjerne skatt
Den fremtidige velferdsstaten kan fint finansieres gjennom endringer i skattepolitikken. Nylig kom resultatet av Unios spørreundersøkelse, hvor temaet var folks syn på velferdsstaten. 80 prosent svarte at de var enige eller delvis enige i å ville betale litt mer i skatt for å beholde dagens velferdsstat slik den er. At partiet Høyre ikke vil la formueskatt være med å finansiere velferdsstaten like mye som før, er bare et av flere eksempler på at politikken deres ikke har kontakt med folkeviljen. Borgerlig ideologi, med sitt ikke-argument ‘konkurranse har alltid vært sunt’, harmonerer simpelthen ikke med virkeligheten i norsk arbeidslivs- og velferdspolitikk. Privatisering innen offentlig sektor fører alltid til dårligere arbeids- og lønnsvilkår og dårligere pensjonsrettigheter. Vi er mange som synes det er direkte umoralsk å gjøre profitt på andres sykdom og ulykke, slik man ser i helsevesenet. Like ille er det å øke formuer, mens andre får mer å gjøre i jobben sin for dårligere lønn.

Statsminister E. Solberg argumenterer ofte for at de har støtte i folket grunnet flertallet partiet Høyre og FrP fikk den fatale natta mot slutten av 2013. Tror hun folk er idioter? Mange stemte for endring og mange stemte på sak. Å hevde at alle borgerlige og høyrepopulistiske stemmer var en stemme for å rasere norsk arbeidsliv er en direkte fornærmelse.

Vi misliker dere
Det kan være verdt å nevne at noen av de rikeste kapitaleierne i dette landet, noen har bostedsadresse i Norge, andre ikke, er med på å forme den arbeiderfiendtlige politikken vi nå står i fare for å få gjennomført. Det skjer blant annet gjennom økonomisk støtte til høyrepartienes partikasser; de kjøper seg politisk innflytelse.

Til Robert Eriksson og Erna Solberg vil jeg si (på vegne av store deler av folkeviljen i dette landet): Vi misliker dere. Dere misliker tydeligvis oss og hvordan arbeidslivet er tilrettelagt ved at vi har medbestemmelse gjennom hovedavtalen og forhandlingsrett i lønnsforhandlinger og tariffoppgjør.

Høyre er i realiteten et eksempel på eldgammal konservativ politikk tilbake til Ronald Reagan og Margaret Thatcher. Jernladyen er nå dau som ei sild, men da hun levde ødela hun manges liv. Hundretusener mistet jobben og ble ført ut i fattigdom og sosial nød. Mange av de en gang levende gruvesamfunnene er fremdeles preget av fattigdom. Her vil jeg nevne for deg at Margaret Thatcher er finansminister Siv Jensens største forbilde.

For tiden merker vi offshoreindustriens nedgang på grunn av fallende oljepriser og manglende ordrereserver. Endrede permitteringsregler gjør denne utviklingen verre. Endringene innebærer at bedrifter må betale for 20 permitteringsdager med lønn, mot 10 dager slik det var før. Flere og flere bedrifter velger heller oppsigelser grunnet de dramatisk økte utgiftene ved permitteringer. Til og med regjeringens egen premissleverandør NHO er uenig i dette. Resultatet er at man i offshoreindustrien nå ser en tydelig fremvekst av slavekontrakter som fungerer slik at man er fast ansatt, MEN at man ikke har lønn mellom oppdrag! Tror du en oljearbeider med lån, hus og bil ikke merker dette på lommeboka? Dette er et stygt eksempel på hvordan arbeidslivet vårt allerede er i negativ endring. Ønsker du mer eller mindre av dette?

På tide å vise knyttneven
Er du interessert i å få dårligere råd i en fremtid der prisene på alt du trenger for å leve bare stiger som konsekvens av det frie markedet og kapitalismen? Frustrasjonen min går hånd i hånd med følelser av avmakt og forbannelse med tanke på hva vi kan ha i vente om høyrekreftene i regjeringen får grønt lys til å innføre drittpakken sin. Dette er det springende punktet! Det er på tide å vise knyttneve og fing til noen av folka på tinget som vil oss vondt ved å endre arbeidslivet til fordel for arbeidsgiveren din. Bli med og streik den 28. januar kl 14.

Kollektivt samhold og protest er ikke en utdatert etterlevning som hører historien til. Høyresiden liker å tro at sterke kollektive grasrotbevegelser er passê. Det fikk man se senest i fjor da Bent Høie måtte skrote forslaget om reservasjonsrett for leger. Kort sagt bøyde regjeringen av for en massiv folkevilje som viste seg ved sterk mobilisering ved 8. mars-markeringer landet over i fjor. Dette på tross av at de hadde politisk flertall for forslaget.

Vi står nå foran en mer omfattende og kompleks kamp. Skal vi vinne, må vi mobilisere alt vi har.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Heir of Aileach

    Bra skrevet. Har ikke mer å legge til. Dagens regjering er en gavepakke til de med stort ego og spisse albuer. På toppen av det hele kaller de det «frihet».

  • Pingback: Den 28. januar samles vi til generalstreik | Steigan blogger()

  • Sportsfreak

    Til info, fagforbundet med LO i spissen er utdatert. Må fornyes. Få vekk den evige sutring etter de farlige rike og private bedrifter og at man skal presse lønninger opp i vildens sky. Det gjør at man ved lavere oljekurs som nå kan risikere å gå i null eller enda værre i minus. Sier seg selv at det må drastiske tiltak til. Populære er de ikke, men alternativet er en rekke nye skatter og avgifter som igjen krever mer byråkrati å innføre..

  • Lab Roy

    Forholdene i EU/EØS og vestlig økonomi er slik at selv uten endringer i arbeidsmiljøloven, så er arbeidslivet i Norge i en veldig vanskelig situasjon pga sosial dumping som igjen blir forsterket av krisen i Europa.

  • Karlsen Kenneth

    Utfordringsbildet

     I følge SSB kan vi i 2025 bli 6,1 millioner mennesker i Norge

     I dag er andelen yrkesaktive bak hver pensjonist 2,4. I 2040 vil dette være 1,7.

     Innvandrer andelen vil øke med 70 % mot 2025

     I 2035 vil det være en underdekning på 57.000 helsefagarbeidere

     I 2025 vil det være 200.000 ufaglærte uten arbeidstilbud

     Det vil bli 400.000 flere sysselsatte i tjenesteytende næringer

    Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven er ikke bare en nødvendig

    tilpasning til dagens arbeidsliv, men det er også et viktig grep for å ruste Norge for

    fremtiden

    • 1pling

      Har du klippet og limt i fra Robert Erikssons egen argumentsamling som han presenterte på NRK, Debatten, i går?

      Det dette handler om, er ikke spørsmålet om å ruste Norge for fremtiden.
      Kort og godt handler dette om å gi arbeidskjøperne større makt til å skalte og valte med arbeidsselgerne.
      Måten å gjøre dette på, er blant annet å svekke fagforeningens makt. Det er det denne saken handler om – ikke floskler fjas.

      • Karlsen Kenneth

        «..blant annet å svekke fagforeningens makt..»
        Men de overfører jo mer makt til de lokale tillitsvalgte, fra de sentrale fagforeningene.
        Menneskene det gjelder skal selv få være med å bestemme. Vi er ikke alle like. Derfor er det viktig at den lokale tillitsvalgt, sammen med sine medlemmer, har stort nok mandat til å godkjenne og avslå etter medlemmenes interesser.
        Det blir for dumt når sentrale forbund skal detalj styre de lokale tillitsvalgte avgjørelser, og overprøve de.

        Den nye overtidsordningen er et godt eksempel. Her så skal det forsatt ikke jobbes mer totalt overtidstimer, men de ansatte selv skal få være med å bestemme om han/hun kan jobbe ekstra hvis de ønsker noen dager i uka, og kanskje de vil ta fri en fredag?

        Det handler faktisk å ruste Norge for fremtiden. Vi må være fleksible, slik at ansatte og bedriftseiere kan jobbe mer effektivt sammen.

        Forsatt skal ingen bli «tvungen» til å gjøre noe de ikke har lyst til, 🙂