Så gikk det som det måtte gå. Mueller-undersøkelsen har konkludert: det finnes ikke belegg for å hevde at Russland hjalp Donald Trump inn i Det hvite hus i 2016. Etter to års intens etterforskning har altså hele fundamentet rast sammen under den liberale og nykonservative kritikken av Trump-administrasjonen.
Vi var mange på venstresida som advarte mot hele Russiagate-besettelsen fra begynnelsen. For det første har dette skygget over reelle politiske spørsmål – som for eksempel at Trump har ført en like imperialistisk og ødeleggende krigspolitikk som sine forgjengere; eller at administrasjonen gir USAs rikeste nærmest hva de enn måtte peke på. For det andre – og det er kanskje det viktigste, så har mangelen på bevis hele tida betydd en enorm fallhøyde dersom det viste seg at man ikke fant noen.
Konsekvensene av dette er klare. Trump og hans fanbase har vunnet en enorm prestisjeseier. De vil bruke tida fram mot neste valg til å avvise enhver kritikk Demokratene måtte komme med som reint oppspinn, og store deler av velgermassen kommer til å slutte rekkene. Og hvorfor ikke egentlig, når det viste seg at sjølve trumfkortet hos opposisjonen viste seg å være oppspinn? Det kommer rett og slett til å være jævlig kjipt å være i opposisjon i USA heretter, både for nyliberale eliter, men også for den nye venstresida i Bernie Sanders-bevegelsen.
Sjøl har jeg vært skeptisk til hele spetakkelet allerede fra begynnelsen. Foruten bevismangelen skyldes dette også de mange åpenbare logiske bristene mellom anklagene og Trump-administrasjonens faktiske politikk. Det er åpenbart at det er mye råttenskap og lyssky virksomhet i apparatet rundt Donald Trump, og Mueller-etterforskninga har allerede siktet et par dusin av dem for diverse forbrytelser.1 Men dette er noe helt annet enn at Trump er en russisk medløper!
I denne teksten skal jeg forsøke å vise at Trump-administrasjonen slettes ikke fører noen Russland-vennlig politikk, men tvert imot fører en nokså aggressiv politikk som mer minner om det vi så fra USA mot Sovjetunionen under den kalde krigen.
Trump sender flere soldater til Øst-Europa
Siden Trump blei innsatt som president, har han sendt mange tusen soldater til Øst-Europa, og også dobla antall US Marines på norsk jord. Han har også fått gjennom 4,8 milliarder dollar i øremerkede midler til å «avskrekke Russland» i Europa. Dette er betydelig mer enn Obama-administrasjonen i utgangspunktet foreslo.2
Det er egentlig utrolig hvor lite mediene ser ut til å bry seg om dette. I fjor skreiv jeg om hvordan Trump, med sin voldsomme fremferd, langt på vei lyktes med å piske NATO-allierte til å bruke mer penger på militærvesenet sitt. Dette skjer altså ikke til erstatning for økt amerikansk tilstedeværelse i Europa, men kommer i tillegg. USAs utenriksminister Mike Pompeo påpekte det absurde i det hele: «Den samme presidenten dere ser ut til å uttrykke slik bekymring for, er i gang med en massiv forsvarsopprustning som truer Vladimir Putins regime».3
Reine ord for pengene. Dersom Trump er en russisk marionett er det påfallende hvor opptatt han er av å gjøre alt som tenkes kan for å militarisere Russlands vestflanke mest mulig. Ikke siden andre verdenskrig har Russland vært mer utsatt reint militært vestfra. Er det virkelig ingen som stiller spørsmål ved dette?
Eskalering i Ukraina
Noe av det første Trump-administrasjonen gjorde overfor Ukraina var å sende anti-tanks-missiler til den Ukrainske staten.4 Dette var noe Obama aldri turte, av frykt for å gå for langt i å provosere russerne. På tross av at Kongressen nå har egne vedtak på at våpnene ikke skal gå direkte til nynazistiske militser, noe som i seg sjøl er oppsiktsvekkende at skal være nødvendig, er det lite som tyder på at reelle kontrollmekanismer finnes per i dag.5
Vi kan i alle fall konkludere med at dette uansett ikke er spesielt fordelaktig for Russland, som stadig befinner seg i en fastlåst konflikt med den ukrainske staten.
Iran-avtalen
Trump trakk faktisk USA ut av atomavtalen med Iran. Russland har, i likhet med de fleste andre land, protestert mot dette.6 Russland har lenge vært en viktig handelspartner for Iran, og har hele veien støttet å integrere landet mer i verdenshandelen.
Ett land derimot har vært veldig positivt innstilt til Trumps beslutning. Israels statsminister, Benjamin Netanyahu har til og med skrytt på hjemmebane at det var han som «overbeviste» Trump om at det var riktig å trekke seg fra avtalen.7 Dersom noen leiter etter et land som åpenbart har påvirkningskraft langt inn i amerikansk politikk, er det kanskje hit man bør rette blikket.
Økning i sanksjonene mot Russland
På tross av en viss tautrekking mellom Det hvite hus og Kongressen, har sluttresultatet ved hvert veivalg vært at sanksjonene mot Russland har blitt økt under Trump.8 Obama gikk aldri så langt som Trump på dette feltet. Dimitri Medvedev, Russlands statsminister, gikk i fjor så langt at han karakteriserte sanksjonene som «økonomisk krigføring».9
Utkastelse av diplomater
I forbindelse med den mye omtalte «Skripal-saken», hvor Russsland blei anklaga for å ha forgiftet en tidligere russisk agent i Storbritannia, kastet Trump ut 60 russiske diplomater fra USA. 10
Man kan sjølsagt diskutere om hvorvidt dette var riktig eller ei, men det er lite trolig at dette ville ha vært førstevalget til en virkelig russisk «marionett».
Bombing av Syria
Trump har eskalert Syriakrigen til nivåer Obama aldri greide. For ikke å snakke om at Trump sendte flere soldater til landet, har han også beordret to direkte missilangrep mot syriske regjeringsstyrker. Obama truet riktignok med dette, men nøyde seg i sin periode med å støtte terrorister og å bombe IS. Han sende aldri raketter mot den syriske hæren.
Dette kan man diskutere opp og ned i mente. Poenget er at russerne i begge tilfellene gikk kraftig imot Trump. Alle som har fått med seg litt om Syria veit at russerne har investert mye i å sikre regjeringa mot regimeskifte. Amerikanske raketter mot regjeringsstyrkene er dermed ikke øverst på ønskelista.
Motstand mot gassledning i Østersjøen
En ting som potensielt kan bringe Russland og EU nærmere hverandre politisk og økonomisk, er bygginga av Nord-Stream-rørledningen fra Russland til Tyskland. Denne vil gjøre det enklere å eksportere gass fra Russland til et EU som i stadig større grad ønsker å fase ut kullbruken sin.
Trump har gått kraftig ut mot dette. Spesielt Tyskland, som trolig er landet som er mest velvillig innstilt til prosjektet, har fått gjennomgå i Trumps tordentaler.11 På det verste truet til og med presidenten å legge sanksjoner på tyske selskap involvert i bygginga.12
Dette er det stikk motsatte av å være «Russland-vennlig». Klarere eksempel på febrilsk å hindre avspenning mellom EU og Russland, er vanskelig å spore.
Russiske kanaler registrert som «utenlandske agenter»
De fleste har sikkert fått med seg mediekanalene «Russia Today» og «Sputnik News». Felles for begge er at de jamt over forsøker å skildre verden slik den sees fra Moskva, og gjerne søker å belyse konflikt og negative sider ved vestlige samfunn.
Hva har den angivelig Russland-vennlige Trump-administrasjonen gjort med disse? Jo, tvunget dem til å registrere seg som «utenlandske agenter».13
En skulle jo nesten ha trodd at Trump var en amerikansk president, og ikke en marionett under Putin!
Sannheten om Trump
Slik jeg ser det har Russiagate-spetakkelet vært en rein digresjon. I mangel av egen politisk potens har liberale eliter og ledelsen hos Demokratene i USA vært mest opptatt av å satse alt på å stemple Trump som russisk agent. Den enorme militære opprustinga, de motbydelige angrepene på velferdsytelser og den aggressive utenrikspolitikken, har nærmest vært freda av opposisjonen de siste 1åra. Dette til stor skade for muligheten for at USA kan få en ny president ved neste valg.
Slik jeg ser det er Trump en president som i første rekke bringer kontinuitet. Han er en multimilliardær som administrerer USA lik man kan forvente en multimilliardær ville ha gjort det: fullskala klassekrig mot landets fattige, kombinert med en utenrikspolitikk hvis siktemål er å opprettholde USA-imperiet globalt. I dag innebærer dette skattekutt til landets rikeste, kutt i diplomati og miljøbyråkrati, samt hemningsløs opprusting, ekstrem voldsbruk i flere kriger samtidig, og at man passer på å isolere rivalene mest mulig.
Det er dette som er Trump-administrasjonens faktiske politikk, og det er den vi må kritisere! Det er slik vi har kritisert tidligere presidenter. La Russland-forbindelsen få hvile fram til det faktisk dukker opp noe konkret. Det er mer enn nok annet å ta Trump på – og det trengs.
1https://www.nrk.no/urix/seier-til-trump_-men-han-er-fortsatt-under-etterforskning-1.14489855
2https://foreignpolicy.com/2018/04/13/trumps-russia-policy-is-better-than-obamas/
3https://foreignpolicy.com/2018/07/25/in-fiery-hearing-pompeo-trades-barbs-with-lawmakers-trump-putin-helsinki-summit-north-korea-corker-menendez-senate-foreign-relations-committee/
4https://www.ft.com/content/dd7597ca-4ca5-11e8-97e4-13afc22d86d4
5https://www.mintpressnews.com/us-backed-fascist-azov-battalion-in-ukraine-is-training-and-radicalizing-american-white-supremacists/251951/
6https://www.rferl.org/a/russia-germany-lavrov-maas-iran-nuclear-deal-preserved/29219562.html
7https://www.timesofisrael.com/in-recording-netanyahu-boasts-israel-convinced-trump-to-quit-iran-nuclear-deal/
8https://thehill.com/opinion/white-house/397212-president-trump-is-tougher-on-russia-in-18-months-than-obama-in-eight
9https://www.cnbc.com/2018/08/10/russia-likens-us-sanctions-to-economic-war–and-threatens-response-b.html
10https://www.nbcnews.com/politics/white-house/u-s-expels-dozens-russian-diplomats-after-chemical-attack-ex-n860001
11https://www.washingtonpost.com/opinions/trump-and-angela-merkel-are-dueling-over-a-pipeline-heres-why/2019/03/14/755764e6-4675-11e9-aaf8-4512a6fe3439_story.html?noredirect=on&utm_term=.91f8df59790b
12http://fortune.com/2019/01/14/nord-stream-2-sanctions/
13https://www.reuters.com/article/us-usa-trump-russia-propaganda/u-s-based-russian-news-outlet-registers-as-foreign-agent-idUSKCN1G201H
