Av Lene Auestad
Med bruk av data fra Facebook-siden til det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) og lokale statistikker over vold mot flyktninger har Karsten Müller and Carlo Schwarz ved University of Warwick avdekket en sterk korrelasjon mellom hatprat og vold. AfDs Facebook-side har mer enn 300 000 følgere og er dermed mer populær enn noen andre tyske partier på det sosiale nettverket. Til forskjell fra mer etablerte partier, lar den brukere poste direkte på siden, og det er det eneste partiet som ikke gir regler for diskusjon, det vil si regler mot rasistiske, diskriminerende eller hatefulle kommentarer.
Alternative für Deutschland (AfD) ble stiftet av økonomiprofessoren Bernd Lucke i 2013. Partiet markerte seg med sin opposisjon til euroen og til å komme Hellas og Spania til unnsetning etter finanskrisen, samtidig som de forfektet en konservativ sosialpolitikk og brukte nazistisk terminologi som «Lügenpresse». I forbindelse med flyktningkrisen tiltok de i graden av aggressiv retorikk mot innvandring, og de erklærte at de ikke var villige til å godta noen flyktninger i Tyskland. Dette var ledsaget av sterke xenofobiske og islamofobiske budskap. Ved det føderale valget i 2017 fikk AfD 12,6 % av stemmene, og ble dermed det tredje største partiet i Tyskland.
Forskernes strategi hadde som mål å isolere kausaleffekten av det sosiale mediet ved å sammenligne ukentlig variasjon i hat mot flyktninger over hele Tyskland med informasjon om hvor AfD-brukerne befant seg. De observerte hvordan Facebook-poster påvirket kriminalitet mot flyktninger innen det samme området, sammenlignet med andre områder samme uke. Dermed kunne de skille effekten fra regionale forskjeller og fra mer generelle bølger av hat mot flyktninger. De fant at hatkriminalitet mot flyktninger forekom oftere i områder som var mer eksponert for hatprat mot flyktninger på nettet.
De to forskerne fant grunnlag for å utelukke flere alternative forklaringer på disse funnene. AfD-Facebook-poster som inneholdt ordene «Muslim», «Islam» eller «Juden», men som ikke henviste til flyktninger tenderte ikke mot å sammenfalle med angrep på flyktninger. Poster om flyktninger fra andre politiske partier hadde ikke en tilsvarende tendens til sammenfall med hatkriminalitet. Og endelig falt korrelasjonen mellom hatprat på Facebook og vold mot flyktninger når internettforbindelsen sviktet i et gitt område.
I den siste delen av rapporten antyder forskerne at en lignende effekt av hatprat på sosiale medier har gjort seg gjeldende etter at Trump ble valgt til president. Ved å sammenligne det ukentlige antallet av Trumps tweets som uttrykker hat mot muslimer og latinamerikanere med FBIs data om hatkriminalitet rettet mot disse gruppene, fant de sterk korrelasjon mellom Trumps tweets og kriminalitet mot disse gruppene.
Müller og Schwarz konkluderer med at sosiale medier ikke bare utgjør et fruktbart jordsmonn for spredning av hatefulle forestillinger – de motiverer også handlinger i det virkelige liv. Politiske beslutningstagere vil derfor gjøre klokt i ikke å ignorere hatprat på nett. Ved å kvantifisere problemet tar denne rapporten et første skritt i retning av å måle skadeefekten av dette fenomenet.
Hele rapporten, med tittelen «Fanning the Flames of Hate: Social Media and Hate Crime» er åpent tilgjengelig her: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3082972
