Arbeiderklassen mobiliseres i Ungarn

Illustrasjonsbilde fra tidligere protester mot den ungarske regjeringen.

Protestene mot den såkalte slaveloven viser at de økende klassemotsetningene også får konsekvenser i det høyreautoritære Ungarn.

Lauritz Guldal Einarsen
Om Lauritz Guldal Einarsen (3 artikler)
Lauritz Guldal Einarsen er feminist og student ved Central European University i Ungarn.

Siden begynnelsen av desember i fjor har det vært demonstrasjoner og politiske uroligheter i Ungarn, men hva kan bevegelsen få til mot statsminister Viktor Orbán?

LES OGSÅ: Gigastreik mot Indias høyrepolitikk — kan være verdenshistoriens største

Orbáns regime
Orbán har hatt makten i Ungarn siden 2010, etter det “sosialdemokratiske” MSZP sin politiske skandale tvang det andre mulige styringspartiet i knestående. Siden da har Orbáns parti Fidesz holdt på makten, hjulpet av grunnlovsendringer som blant annet har gitt dem nær full kontroll over mediene, og gjort det mulig for dem å beholde sitt 2/3 flertall, selv med en mindre andel av stemmene. Bare 35 % av ungarere ville faktisk ha stemt for den sittende regjeringen, og den siste måneden har vært full av både misnøye og til dels voldsomme demonstrasjoner. Likevel er det tvilsomt at Fidesz er på vei ut av posisjon.

Opposisjonen i Ungarn har vært splittet og passivisert helt siden MSZPs statsminister ble tvunget til å trekke seg i 2009. Hva er det som er nytt med de pågående demonstrasjonene, og har bevegelsen et potensial?

Hovedsaken for demonstrantene er den såkalte slaveloven, som øker mulig overtid fra 250 timer til 400 timer i året — 50 fulle arbeidsdager — som arbeidere kan risikere å måtte vente tre år for å få lønn for. Opposisjonspolitikere forsøkte seg på debatt, men siden Fidesz både hadde omgått den parlamentariske prosedyren for dyptgripende lovforslag ved å legge det fram som representantforslag, i tillegg til å rett og slett skru av mikrofonene til representantene, hadde de som vanlig ingen mulighet til å påvirke politikken. Mye av dette er gammelt nytt for ungarere, ekstrem markedsliberalisme, Fidesz sin maktarroganse og et tilsynelatende fravær av et troverdig alternativ. Likevel tok de til gatene, og denne gangen var de sinte.

LES OGSÅ: Nyliberalismen tilbake i Argentina — generalstreik mot regjeringa og IMFs velferdskutt

Arbeiderklassen mobiliseres
Grunnen er at Orbán denne gangen angrep noe Ungarn har overflod av, han angrep arbeiderklassen. Dette er ikke den første folkebevegelsen mot Fidesz-politikk. Et av eksemplene er demonstrasjonene i 2014 mot endringer i internettskatt. Den ville rammet de med dårlig råd absolutt hardest, men i motsetning til slaveloven var den ikke direkte knyttet til deres status som arbeidere. Ungarske arbeidere er allerede i en presset situasjon, og de lot seg mobilisere. Helgen før lovforslaget skulle bli behandlet organiserte de store fagforeningene en større demonstrasjon, og dagen som begynte med at parlamentet godtok forslaget, endte med at politiet iførte seg opprørsutstyr og brukte tåregass for første gang under Fidesz.

Under dekke av slaveloven, som regjeringen visste kom til å skape misnøye (om enn ikke i så stor grad), passerte et annet lovforslag samme dag, som oppretter et parallelt domstolsystem som Fidesz kommer til å ha kontroll over. Det er ikke vanskelig å argumentere at denne endringen har langt alvorligere konsekvenser for demokratiets stilling, men den er nesten ikke nevnt på demonstrantenes paroler. At domstolene kommer til å bli enda mer korrupte, oppleves ikke som like direkte truende for den enkelte, og det er vanskelig å definere noen gruppe som kan forenes mot det.

Vanskelig politisk organisering
Arbeiderne er mobiliserte til politisk motstand. Til forskjell fra de organiserte partiene har de troverdighet, fordi arbeiderne har konkrete interesser å samles rundt. Av samme grunn kan vi se for oss at den har potensiale til å vare, og dermed skape grobunn for ny politikk. Problemet er at også her har Fidesz øvet sin kontroll. De institusjonelle hindringene vanskeliggjør arbeidet til fagforeningene, og det er nærmest umulig å organisere noen storstilt streik, det må eventuelt skje gjennom uformelle kanaler. Håpet om at dette skulle skje i stor skala når folk vendte tilbake til hverdagen på nyåret har falt. Mange vegrer seg samtidig for åpent å si sine meninger i frykt for å miste jobben eller andre represalier, noe som forhindrer dem fra å delta i både organisert og uorganisert motstand.

Demonstrasjonene mot slaveloven er et friskt pust i et land hvor partiene ikke tør å ta i marxistiske begreper med ildtang på grunn av den kalde krigen. De er levende eksempler på at økende klassemotsetninger får politisk etterspill. Samtidig viser de hvordan en kalkulerende elite kan gjøre et helt folk politisk numne, der bare de mest ekstreme angrep framprovoserer en reaksjon, og hvordan politisk motstand lever på nåde fra dem som sitter med makten.

Mer om slaveloven og den politiske situasjonen i Ungarn: https://www.marxist.com/hungary-major-protests-against-slave-law.htm

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.