Nyliberalismen tilbake i Argentina – generalstreik mot regjeringa og IMFs velferdskutt

Argentinas president Mauricio Macri. Foto: Kremlin.ru

Mauricio Macri har tatt Argentina tilbake i økonomisk krise og ønsket IMF velkommen i landet igjen. Nå reiser fagbevegelsen seg mot kutt i velferd og angrep på streikerett.

Nyhet
About Nyhet (724 Articles)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Joakim Møllersen

Etter at høyresidas kandidat, Mauricio Macri inntok presidentstolen i 2015 har landet slitt med økonomiske og sosiale problemer. Macris politikk har gått ut på skattegaver til de rike samt drakoniske kutt i offentlig sektor og velferd.

LES OGSÅ: Macrigentina — når høyresida vinner makt i Latin-Amerika

IMF og Argentina nok en gang
Tross lovnader om solid økonomisk styring og overlegen forståelse av økonomi har forretningsmannen Macri styrt landet inn i økonomisk uføre. I sommer gikk han til Det internasjonale pengefondet (IMF) for å be om et lån og fikk innvilget 400 milliarder kroner for å hjelpe økonomien på fote igjen, og har etter det gått tilbake for å be om å få utbetalt pengene enda raskere enn opprinnelig avtalt. Som sedvane er når IMF låner ut penger kommer det med betingelser om kutt i offentlige budsjetter, nedskjæringer i velferd og til og med salg av offentlige selskaper eller land.

IMF er en internasjonal organisasjon som betjener utlån på vegne av sine medlemsland. Disse har har stemmerett ut i fra hvor mye de bidrar i kassa til Pengefondet. IMFs praksis har gått ut på å gi lån til fattige og trengende land mot at disse innfører en rekke nyliberalistiske økonomiske reformer og legger til rette for at utenlandske selskaper kan gjøre sitt inntog i landet. IMF har et spesielt dårlig rykte i Argentina etter at landet opplevde en av de verste økonomiske kollapsene i nyere historie i 2001-2002 etter drøyt ti år med samarbeid Pengefondet.

LES OGSÅ: Jeg står med mine argentinske medsøstre

Stor misnøye
Macris to og et halvt år ved makta har vært preget av store protester som følge av de sosiale konsekvensene av politikken hans. Stemninga har sunket også i arbeiderbevegelsen etter hvert som arbeidsløsheta har steget, den høye inflasjonen — anslått til 45 prosent i år — har ført til reallønnsnedgang og velferden har forvitret. Angrep på streikeretten har ikke gjort humøret bedre og nå har tre av de største fagforeningene i landet meldt at de går ut i generalstreik 24. og 25. september.

Mauricio Macris er fra en familie med bånd tilbake til landets forhatte og brutale militærdiktatur (1976-1983), da faren blei en rik mann. Presidenten var i hemmelighet direktør i et Bahamas-registrert selskap eid av faren, som gjemte unna penger fra skattemyndighetene i Brasil og Argentina, noe som kom fra i Panama Papers-avsløringa.

LES OGSÅ: Frå diktatur til rettsoppgjer i Argentina

Høyrebølge i Latin-Amerika
Han er en av flere statsledere i Latin-Amerika som de siste årene har tatt regionen kraftig til høyre. Høyrevridninga i Argentina skjedde gjennom valg i motsetning til Brasil, Paraguay og Honduras, hvor maktskiftene har skjedd ved kupp, enten gjennom parlament og domstoler eller ved militærets hjelp. I Venezuela, som er i dyp økonomisk krise, har høyreopposisjonen forsøkt å kuppe presidentene flere ganger de siste 16 årene.

I Colombia vant den ytre høyresida valget i juni fiendtlighet mot fredsavtalen med geriljaen FARC. I Ecuador vant Lenin Moreno på en venstreplattform i fjor, men har snudd 180 grader og alliert seg med næringslivet og høyresida. I Chile blei dollarmilliardær og høyrepolitiker Sebastian Piñera president i mars i år. Det store unntaket er Mexico hvor Andrés Manuel López Obrador vant presidentvalget i sommer og venter på å innta posisjonen i desember. Det er valg i Brasil i oktober, hvor den desidert mest oppulære kandidaten, Lula da Silva, nektes å stille på grunn av en svært tvilsom korrupsjonsdom.

Det er presidentvalg i Argentina i 2019 om et år. Med kun 31 prosent av argentinerne som mener han gjør en god jobb kan Macris gjenvalg henge i en tynn tråd.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

5 Comments on Nyliberalismen tilbake i Argentina – generalstreik mot regjeringa og IMFs velferdskutt

  1. Per Hell // at // Reply

    Dere skriver ikke lenger særlig mye om Venezuela, ser jeg. Hvordan går det egentlig med den sosialistiske revolusjonen i verdens desidert mest oljerike land?

    • Joakim Moellersen // at // Reply

      Virker som du er desperat i ditt forsvar for det som skjer i Argentina med tanke på at du viser slikt et behov for å snakke deg bort.

      • børre arnold // at // Reply

        Klart Argentina er vanstyrt med inflasjon på 45%, høy ledighet og tilbakevendende finanskrise(r) som det har vært en god del av men Venezuela er jo det desidert mest vanstyrte landet med fall i BNP på 50% og inflasjon på hundervis av ganger mer enn Argentinas i tillegg til at millioner har rømt landet.

        • Joakim Moellersen // at // Reply

          Genial måte å argumentere på dette.
          “Det er for mye kriminalitet i Norge.” – “Men det er jo mye verre i Colombia”
          “Ting går mot det verre i Storbritannia” – “Men har du sett på Uganda?”

          Slik kan man jo slippe å forholde seg til noe som helst med mindre det er seksuelt misbrukte barn i slummen i Nairobi.

          • børre arnold // at //

            Hadde jeg bagatelisert eller bortforklart tilstanden i Argentina kunne du jo hatt et poeng eller var det kun et slags tilsvar på at du ikke liker det jeg skriver om tilstanden i Venezuela? Jeg antar at den form for tiltak som du ikke liker kan få fart på økonomien i Venezuela og Cuba. Utenlandske investeringer og privatisering. De tiltakene du tar til orde for er jo hele tiden avprivatisering, nasjonalisering, skatteøkninger og økt offentlig forbruk og dette ser ikke ut til å hjelpe i de landene der det kun er denne politikken som er ført.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*