Nyliberalismen tilbake i Argentina – generalstreik mot regjeringa og IMFs velferdskutt

Av Joakim Møllersen

Etter at høyresidas kandidat, Mauricio Macri inntok presidentstolen i 2015 har landet slitt med økonomiske og sosiale problemer. Macris politikk har gått ut på skattegaver til de rike samt drakoniske kutt i offentlig sektor og velferd.

LES OGSÅ: Macrigentina — når høyresida vinner makt i Latin-Amerika

IMF og Argentina nok en gang
Tross lovnader om solid økonomisk styring og overlegen forståelse av økonomi har forretningsmannen Macri styrt landet inn i økonomisk uføre. I sommer gikk han til Det internasjonale pengefondet (IMF) for å be om et lån og fikk innvilget 400 milliarder kroner for å hjelpe økonomien på fote igjen, og har etter det gått tilbake for å be om å få utbetalt pengene enda raskere enn opprinnelig avtalt. Som sedvane er når IMF låner ut penger kommer det med betingelser om kutt i offentlige budsjetter, nedskjæringer i velferd og til og med salg av offentlige selskaper eller land.

IMF er en internasjonal organisasjon som betjener utlån på vegne av sine medlemsland. Disse har har stemmerett ut i fra hvor mye de bidrar i kassa til Pengefondet. IMFs praksis har gått ut på å gi lån til fattige og trengende land mot at disse innfører en rekke nyliberalistiske økonomiske reformer og legger til rette for at utenlandske selskaper kan gjøre sitt inntog i landet. IMF har et spesielt dårlig rykte i Argentina etter at landet opplevde en av de verste økonomiske kollapsene i nyere historie i 2001-2002 etter drøyt ti år med samarbeid Pengefondet.

LES OGSÅ: Jeg står med mine argentinske medsøstre

Stor misnøye
Macris to og et halvt år ved makta har vært preget av store protester som følge av de sosiale konsekvensene av politikken hans. Stemninga har sunket også i arbeiderbevegelsen etter hvert som arbeidsløsheta har steget, den høye inflasjonen — anslått til 45 prosent i år — har ført til reallønnsnedgang og velferden har forvitret. Angrep på streikeretten har ikke gjort humøret bedre og nå har tre av de største fagforeningene i landet meldt at de går ut i generalstreik 24. og 25. september.

Mauricio Macris er fra en familie med bånd tilbake til landets forhatte og brutale militærdiktatur (1976-1983), da faren blei en rik mann. Presidenten var i hemmelighet direktør i et Bahamas-registrert selskap eid av faren, som gjemte unna penger fra skattemyndighetene i Brasil og Argentina, noe som kom fra i Panama Papers-avsløringa.

LES OGSÅ: Frå diktatur til rettsoppgjer i Argentina

Høyrebølge i Latin-Amerika
Han er en av flere statsledere i Latin-Amerika som de siste årene har tatt regionen kraftig til høyre. Høyrevridninga i Argentina skjedde gjennom valg i motsetning til Brasil, Paraguay og Honduras, hvor maktskiftene har skjedd ved kupp, enten gjennom parlament og domstoler eller ved militærets hjelp. I Venezuela, som er i dyp økonomisk krise, har høyreopposisjonen forsøkt å kuppe presidentene flere ganger de siste 16 årene.

I Colombia vant den ytre høyresida valget i juni fiendtlighet mot fredsavtalen med geriljaen FARC. I Ecuador vant Lenin Moreno på en venstreplattform i fjor, men har snudd 180 grader og alliert seg med næringslivet og høyresida. I Chile blei dollarmilliardær og høyrepolitiker Sebastian Piñera president i mars i år. Det store unntaket er Mexico hvor Andrés Manuel López Obrador vant presidentvalget i sommer og venter på å innta posisjonen i desember. Det er valg i Brasil i oktober, hvor den desidert mest oppulære kandidaten, Lula da Silva, nektes å stille på grunn av en svært tvilsom korrupsjonsdom.

Det er presidentvalg i Argentina i 2019 om et år. Med kun 31 prosent av argentinerne som mener han gjør en god jobb kan Macris gjenvalg henge i en tynn tråd.