Billigere arbeidskraft det viktigste – regjeringsutvalg med arbeiderfiendtlige forslag

Foto: Paul Aakerøy

Med arbeidstidsutvalgets innstilling tar regjeringen og dens allierte nok et steg i retning et arbeidsliv som ikke styres etter samfunnets behov og arbeideres velvære, men de rikestes ønske om billig arbeidskraft.

Jørund Hassel
About Jørund Hassel (56 Articles)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

Arbeidstidsutvalget har lagt frem sin innstilling. Vi får en ny runde knyttet til blant annet Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

Det alvorligste er angrepene på «drøfting med avtalerett» – eller det som arbeidsgiversiden omtaler som fagforeningenes «vetorett».

Akkurat som ved endringene i Arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 01.07.2015, så handler flertallet i Arbeidstidsutvalgets konklusjoner om å frata fagforeningene makt og muligheter/midler til fremme sine interesser.

LES OGSÅ en spådom om høyresidas arbeidspolikk som slo an: Lovlig turnus en saga blått?

Angrepene på fagbevegelsen
Margareth Thatcher (tidligere statsminister i Storbritannia) hadde et mål – å knuse fagbevegelsen – for å gi arbeidsgiverne billigere arbeidskraft – og på denne måten øke forskjellene i samfunnet. EU har i stor grad fulgt Thatcher oppskrift i ettertid – og gjennom å endre lover gjort at Europas fagbevegelse ligger med mer eller mindre brukket rygg.

Fremskrittspartiet-/Høyre-regjeringen – støttet av Venstre og Kristelig Folkeparti – virker til å ha samme mål, men har valgt en litt annen strategi. De gjennomfører dette i en bit for bit-politikk. Det gjenspeiler arbeidet knyttet til de endringene vi fikk i Arbeidsmiljøloven fra 01.07.2015, og det framlegget som Arbeidstidsutvalget legger frem i NOU 2016: 1 – Arbeidstidsutvalget — Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet.

Det mest oppsiktsvekkende er arbeidstakernes organisasjoner utestenges fra å delta i utredningsarbeidet. Arbeidstakernes Grunnlovfestede medbestemmelsesrett (§ 110, annet ledd) blir satt til side – og ingen politikere verken i posisjon eller opposisjon reagerer på denne utviklingen. Hvorfor?

LES OGSÅ vinneren av Radikal Portals skrivekonkurransen om klasseNorge: Dette er mine tanker og de står jeg for

Fra samfunnstenkning over til bestillingsverk
Den gangen Arbeidsmiljøloven av 1977 ble utformet, skjedde det ut fra grunnleggende samfunnsinteresser, og på blant annet følgende kriterier:

  • Arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og offentlig myndigheter sammen med medisinske og forskningsinstitusjoner gikk sammen om å finne et snitt hva som er anbefalte verdier på arbeidstid for at arbeidstakeren skal kunne beholde ei god helse, ha et sosialt liv og et familieliv, og for at arbeidstakeren skal kunne stå lenge i arbeidslivet.
  • Det norske samfunnets interesser, spesielt knyttet til helse, miljø og sikkerhet, samt fordelingspolitikk, for arbeidstakere sto sentralt.

Etter innføring av EUs arbeidstidsdirektiv, EUs vikarbyrådirektiv, tilpassing til et deregulert valutamarked og fri flyt av kapital mellom landegrenser (skatteplanlegging), virker det som at vi har gått fra å verne om viktige samfunnsverdier, over til at vi har et bestillingsverk på lovendringer. Det skjer etter følgende kriterier:

  • Særorganisasjoner, som i hovedsak bare jobber for interessene til de om lag 1 % rikeste, som Civita, NHO, Virke m.fl. lager et politisk bestillingsverk på nye lover og fagforeningsknusing. I tillegg brukes det mye ressurser på språkformuleringer, og bruk av nye ord og uttrykk, som er vanskelig å konkretisere i et forsøk på å ufarliggjøre budskapet når det presenteres.
  • Deretter setter regjeringen ned såkalte «ekspertutvalg», bestående av folk med som er vant med å levere slike bestillingsverk, og med samme holdninger og relativt sammenfallende kompetanse som sitter i særorganisasjoner som Civita, NHO med flere. Det vil si at de som får føle konsekvensene av lovendringene ikke blir hørt, og at forskningsbasert kunnskap på hva som er tilrådelig/ forsvarlig av arbeidstidsordninger settes til side.
  • Ekspertutvalget (flertallet) tilpasser argumentasjonen til bestillingen for å selge inn denne type budskap.
  • Samfunnsinteresser, sikring av finansiering av velferdssystemer synes å være helt underordnet – og hvor fordelingspolitikk er fraværende til fordel for økte forskjeller. Velferdsordningene presses og spises opp innenfra.
  • Tilgangen på arbeidskraft er stor – spesielt billig sådan fra utlandet – ved siden av mange på lave stillingsbrøker, ringevikarer osv – som er i en presset situasjon for å få ei inntekt som er til å leve av. Så det at noen arbeidstakere får ødelagt helse som følge av arbeidsbelastninger er et tema som er blitt toner kraftig ned. Hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet, for å kunne ivareta sikkerhetshensyn er med andre ord blitt mindre viktig – siden all forskning og innsigelser fra faginstanser som Arbeidstilsynet med flere blir lagt til side når nye lover vedtas.

Avsløringene i den såkalte Adecco-skandalen i 2011 ved det privatdrevne Ammerudhellinga sykehjem I Oslo viser hvor galt det kan gå når lov- og avtaleverket ikke følges og arbeidsgiver ikke er sitt ansvar bevisst.

I programmet Dagsnytt 18 på NRK 6/1 ble leder i arbeidsgiverforeningen Spekter intervjuet. Der ble det hevdet noe slikt som at «så lenge arbeidsgiverne holder seg innenfor lovens rammer, så bør arbeidsgiver ha siste ord når en turnus legges». Og det ble understreket at «arbeidsgiver har et ansvar for at turnusen er forsvarlig».

Adecco-skandalen – og alle de tilsvarende avsløringene – viser at ikke alle arbeidsgivere er i stand til å ta sitt arbeidsgiveransvar særlig alvorlig. Og derfor er dette med «drøftinger med avtalerett» viktig å bibeholde også i fremtiden!

LES OGSÅ: Fortellinga om en blåblå regjering

Fravær av kunnskap har skapt mange brudd på arbeidstidsbestemmelsene
Arbeidstidsutvalget har i sin innledning konkludert ganske treffende. De skriver, sitat:

Arbeidstiden reguleres i dag gjennom EU-direktiver, lovfestede regler, tariffavtaler, arbeidskontrakter og rettspraksis. Feltet er komplisert og uoversiktlig. Kunnskapen om arbeidstidsbestemmelser antas å være lav i deler av arbeidslivet. Det er dokumentert omfattende brudd på bestemmelsene både i privat og offentlig sektor.

En grunnleggende faktor i Arbeidsmiljøloven (§ 4-2) og i hovedavtalene er at både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden skal sørge for opplæring på de systemene som nyttes ved organiseringen av arbeidet. Felles opplæring på arbeidstid i lov- og avtaleverk, og datasystemer knyttet til arbeidstidsplanlegging, er ofte svært nedprioritert i mange virksomheter.

Når det inntreffer tilfeller hvor det er mer eller mindre kunnskapsløs ledelse, og tilsvarende på arbeidstakersiden på arbeidstidsbestemmelser, avdekkes det tidvis alvorlige brudd på lov- og avtaleverket. Det innebærer ofte et ikke-samarbeid på viktige faktorer som helse, miljø, sikkerhet, sosiale og velferdsmessige forhold knyttet til arbeidstidsspørsmål, og hvor arbeidsgiver uriktig anvender full styringsrett. På en god del arbeidstidsspørsmål fordrer loven drøftinger med avtalerett, eller at det er en del av arbeidsavtalen.

Skal man gjenskape en god balanse i arbeidslivet, er det maktpåliggende å gjenreise trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og offentlige myndigheter som bygger lovgivningen ut fra samfunns- og velferdsstatens interesser. Ikke på premissene til spekulanter. Det betyr også at arbeidslivet må styres etter forskningsmessige anbefalinger og kompetanse på lov- og avtaleverket.

Arbeidstidsutvalgets forslag
Endringene som Arbeidstidsutvalget foreslår på arbeidstid er i all hovedsak disse:

  • Den daglige arbeidsfri perioden skal være minst 9 timer.
  • Den alminnelig arbeidstiden skal ikke være over 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av en uke.
  • I løpet av 4 uker skal den alminnelige arbeidstiden i gjennomsnitt ikke bli lenger enn 38 eller 36 timer per uke for ulike skift- og turnusordninger.
  • Etter arbeidsmiljøloven er arbeid mellom klokken 21.00 og klokken 06.00 nattarbeid, og ikke tillatt med mindre arbeidets art er nødvendig. Utvalget foreslår at dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det, kan deler av arbeidet legges til tidsrommet mellom klokken 21.00 og klokken 23.00, uten at dette skal regnes som nattarbeid
  • Arbeidsgiver kan gjennomsnittsberegne arbeidstiden. Arbeidsgiver kan forlenge arbeidstiden opp til 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av 7 dager. Over en periode på fire uker må den alminnelige arbeidstid i gjennomsnitt ikke bli lengre per uke en foreskrevet i § 10-4.
  • Arbeidsgiver kan fastsettes den daglige arbeidsfri perioden settes til 9 timer.

Hva kan vi vente oss videre?
Det er vanskelig å spå. Men vi husker fra debattene før Stortingsvalget, og fra debatten knyttet til endringene i Arbeidsmiljøloven 01.07.2015. Vi kan blant annet vente oss at:

  • Skille mellom hverdagsarbeid og søn- og helgedagsarbeid ønskes visket bort, og at arbeidstakere skal være disponibel 24 timer i døgnet for arbeidsgiver (les bl.a søndagsåpne butikker).
  • At generell ukentlig arbeidstid kan økes inntil 60 timer.
  • At de enkelte vakter for skift- og turnusarbeid kan settes inntil 24 timer per vakt (uttalelse fra leder i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Arve Kambe, fra Høyre, uttalt i mai 2015).

Motstand nytter!
Det eneste som kan snu utviklingen, er at motstanden mot endringene blir store nok slik at regjeringen avstår fra å fremme forslagene i Stortinget.

Denne saken handler om hva slags arbeidsliv vi ønsker for fremtiden. Skal vi tilbake til tider hvor arbeidstaker måtte stå med lua i handa ovenfor arbeidsgiver? Eller skal vi verne om arbeidstakernes grunnlovfestede rett til medbestemmelse i arbeidslivet?

Arbeidstidsutvalget har lagt grunnlaget for den debatten.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*