NAV – for velferdsprofitører eller de som trenger det?

NAV-reformen ble solgt inn som at folk «skulle kunne komme inn ei dør og få den hjelpen man trengte». Dørene stenges for de med størst behov, men står på vidt gap for velferdsprofitører.

Jørund Hassel
Om Jørund Hassel (40 artikler)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

Fagforeninger bygde opp det som i dag har blitt til NAV fra siste del av 1800-tallet. Det ble opprettet hjelpefond, begravelseskasser, pensjonskasser, forsikringsordninger, banker, sosialkontorer med videre, for å hjelpe de som hadde vanskeligst. Nærhet, tilgjengelighet og hjelp til de som trengte det var nøkkelord.

Det offentlige overtok en modell fra fagforeningene, slik som NAV var tiltenkt å fungere fra 2006. Den 01.07.2006 ble Aetat og trygdeetaten slått sammen til det som er NAV i dag. Om lag 16 000 ansatte ble berørt av reformen. Opprinnelig sto NAV for «Ny arbeids- og velferdsforvaltning». Reformen ble solgt inn med at den enkelte «skulle kunne komme inn ei dør og få den hjelpen man trengte». Og reformen skulle medføre at arbeidsledige lettere skulle komme i arbeid.

I 2012 kom det frem at styring og ledelse av NAV skjedde i mindre grad politisk eller av egen administrasjon enn man hadde antatt. NAV brukte i stedet milliarder på private konsulenter. I tillegg til at NAV tapte 340 millioner på IKT-tjenester som ikke fungerte. Det kom det frem i 2014.

LES OGSÅ: Jobbklubb med NAV — plassen som gjør deg gal

Sigrun Elisabeth Vågengs NAV
Som leder av NHOs arbeidslivsavdeling og KS-leder, har Sigrun Elisabeth Vågeng alltid vært kritisk til det offentlige generelt og NAV spesielt. Jeg opplever henne som en iskald person ovenfor arbeidstakere, trygdede, og de som er avhengig av samfunnets støtte i måten hun har stått frem på i mediene.

Sigrun Vågeng. Foto: Wikimedia Commons

Sigrun Elisabeth Vågeng har høyrepolitikkens holdninger og politiske ståsted i sin lederstil. Er NAV blitt nok et forsøkssenter for høyrepolitikk?

Jeg antar at den kritiske holdningen som Sigrun Elisabeth Vågeng til det offentlige og NAV, var årsaken til at hun ble satt til å lede det såkalte «ekspertutvalget», som utarbeidet rapporten «Et NAV med muligheter». Etter utvalgsarbeidet ble hun kronet med stillingen som arbeids- og velferdsdirektør i 2015. Et «ekspertutvalg» som selvsagt var uten representasjon fra de som NAV-kontorene er ment for, klientene.

Ekspertutvalget tar ikke hensyn til at ikke alle har tilgang på IKT-utstyr. Om lag 250 000 mennesker regner man med at ikke har tilgang på nettbaserte tjenester.

Generelt så tror jeg ikke man skal ha forhåpninger om at eldre mennesker behersker denne type kommunikasjonsutstyr, eller har muligheten til å lære å bruke det. Korttidsminne til eldre gjør at det de lærer den ene timen ofte er glemt i neste time – spesielt er det vanskelig å huske innloggingskoder, passord og lignende.

Med Sigrun Elisabeth Vågeng er det blitt mer av lukkede dører for de som er avhengig av NAV, og flere sentraliseringer. Det vil si at NAV har gjort seg mer eller mindre utilgjengelig for mange. Sentraliseringer av NAV-kontorer kan aldri gå i hop med tett tilknytning til virksomheter og arbeidsmarkedet. Eller sagt på en annen måte: Store NAV-kontorer kan aldri komme opp mot betydning av geografisk nærhet.

Mange har ikke økonomi til alt det utstyret som i dag må kjøpes hos private – for å få kontakt med det offentlige. Sånn som PC, nettbrett, abonnement, avanserte mobiltelefoner – som mange eldre og særlig de med lese- og skrivevansker har problemer med å betjene.

LES OGSÅ: Sigrun Vågeng: Her er min historie om NAV

NAV privatiseres stadig med
Fremskrittspartiet-/Høyre-regjeringens store prosjekt – sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti – er å demontere og ødelegge velferdsstaten (det fagbevegelsen har bygd opp). Gradvis avfinansieres velferdsstaten – og brukerne opplever kutt, kutt og atter kutt i ytelser og tjenestetilbud.

Offentlig sektor innvandres generelt av private konsulenter, utskilling av tjenester, privatiseringer, anbud og så videre. Tidligere ble slike disposisjoner definert som «industrispionasje» og straffet – i dag er denne kompetansen omgjort til et marked og er omsettbar gjennom de private som får tilgang på den.
Det offentlige tappes systematisk for kompetanse – som blottlegges for spekulanter i hele verden (gjennom EU/TISA/CETA). Det kalles for kompetansetapping. Ifølge bladet Velferd, kjøpte NAV inn private tjenester for 6,6 milliarder kroner fra mer enn 31 000 eksterne tiltaksarrangører og attføringsbedrifter i 2014. Det viser hvor stort omfanget er av kompetanseoverføring.

Faksimile itromsø.no

Den gangen NAV ble opprettet, var det politiske krefter som mente at arbeidsformidlingene burde privatiseres. Nå er det de som mener at de lønnsomme tjeneste skal ut av det offentlige.

Den 31.10.2017 presenterte Tromsø en artikkel, med budskap om at i Tromsø slår NAV og private bemanningsbyrå seg sammen. Og sammenslåingen selges inn med samme målsetting som da NAV ble etablert i 2006: «Alle ledige kan få jobb». Og den påstanden fremsettes før man i det hele tatt får mål effekten av sammenslåingen. I tillegg kommer påstanden om at «aldri før har det vært større muligheter for jobb i Tromsø – nå inviterer NAV og byens bemanningsbyrå til et felles løft».

Kan vi vente de samme regningene fra de private bemanningsbyråene som av private konsulenter (privat melking av fellesskapets midler), som NAV må betale? Får vi enda flere velferdsprofitører?

Når arbeidsledige i tillegg blir henvist til «gratis» arbeidskraft – betalt av NAV til de rike og spekulantene, og under dekke av «arbeid for trygd» – er det enkelt å fremsette enn slik påstand om at flere kommer i jobb.

LES OGSÅ: På leting etter arbeid — NAV forsterker ulikhet

Hva er det de private trolig ikke vil ta seg av
Siden regjeringen prioriterer lettelser i skatter og avgifter for den rikeste promillen av befolkningen – og samtidig kjøper stadig flere dyrere private tjenester – er det ikke til å undres over at stønader og trygder til arbeidsledige, pensjonister, uføre med flere. Det vil trolig gå ut over kvaliteten på:

  •  Innvandrings- og integreringspolitikken – som private ikke vil ta kostnadene med, og heller ikke har forutsetninger for å utføre.
  •  Arbeidsledige ungdom og ungdomsgarantien.
  •  Bemanningen i NAV som vil bli mindre – hvilket betyr dårligere tjenester og helhetskompetanse.

Ovennevnte tre punkter viser at det vil være totalt feil strategi om den kommersielle bemanningsbransjen skal få ta seg av arbeidsformidlingen. Og NAV er til enhver tid avhengig av tilstrekkelig og kompetent bemanning om de skal lykkes.

Det at arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Elisabeth Vågeng slipper til private i NAVs kjernevirksomhet, viser at hun ligner mindre en leder for NAV enn en NHO-representant som er plassert i NAV. Det virker som at eliten prioriteres foran de som virkelig trenger NAV. Fattigdommen får bre om seg uten at NAV prioriterer kampen mot den, og det i et av verdens rikeste land.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.