Amnesty-rapport: Massiv netthets mot kvinner – krever lovendring

Nesten halvparten av kvinnene som har opplevd netthets reduserer bruken kraftig eller slutter å bruke mediet. Over halvparten av de som ikke har opplevd netthets begrenser seg av frykt for hets. 

Lene Auestad
Om Lene Auestad (22 artikler)
Lene Auestad er filosof og forfatter. Hun har sin doktorgrad fra Universitetet i Oslo med avhandlingen «Respect, Plurality, and Prejudice: A Psychoanalytical and Philosophical Enquiry into the Dynamics of Social Exclusion and Discrimination», som i 2015 ble gitt ut som bok på Karnac, nå Routledge.

Amnesty har nylig gjennomført to undersøkelser, en om netthets mot kvinner generelt og en om netthets mot kvinnelige politikere. Samtidig har de lansert en underskriftkampanje, #StoppNetthets.

Undersøkelsen viser at netthets indirekte rammer flere enn de som selv utsettes for dette. Amnestys funn viser at over halvparten av kvinner som ikke selv har opplevd netthets, likevel har blitt bevisst på hvordan de opptrer på nett, fordi de har vært vitne til hva andre har måttet tåle. 28 % forteller at de begrenser seg i stor grad for selv å unngå å bli trakassert.

Krever lovendring
I straffeloven finnes det i dag et forbud mot hatefylle ytringer på bakgrunn av en persons etnisitet, religion, homofile orientering eller nedsatte funskjonsevne. Paragraf 185 om hatefulle ytringer lyder i dag:

§185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn,

c) homofile orientering, eller

d) nedsatte funksjonsevne.

Amnestys oppfatning er at hatefulle ytringer basert på kjønn også bør kunne straffes som hatkriminalitet.

FNs Kvinnekomité slo i sin Generelle Anbefaling 35 om vold mot kvinner fra 2017 fast at hatefulle ytringer er en form for kjønnsbasert vold mot kvinner. Dermed har Komiteen understreket at myndighetene har en menneskerettslig forpliktelse til å forebygge, etterforske og straffe hatefulle ytringer, og sikre at ofre for hatefulle ytringer mottar kompensasjon, også når ikke-statlige aktører som enkeltpersoner, organisasjoner og selskaper, står bak de hatefulle ytringene. Regjeringen har sendt ut et forslag på høring om å sikre at kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet får et strafferettslig diskrimineringsvern, og ber nå om innspill på forslaget, som de vurderer å fremme som lovforslag for Stortinget. Amnestys mening er at kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet bør gis et strafferettslig diskrimineringsvern, blant annet for å sikre kvinner bedre beskyttelse mot hatefulle ytringer.

Flere kvinner enn menn utsatt
Undersøkelsen om kvinners erfaringer med netthets ble foretatt i juni 2018 om omfattet 1000 kvinner. Et tilleggsutvalg på 150 menn ble brukt kun til sammenligning. Resultatene viser at flere kvinner enn menn blir utsatt for trakassering på sosiale medier, og at yngre oftere blir rammet enn eldre. Kvinner er langt mer aktive på sosiale medier enn menn, noe som nok er en årsak til at kvinner er mer rammet av netthets enn menn. De fire største plattformene for netthets er Facebook messenger, snapchat, Facebook og Instagram. 67 % av de spurte sa seg helt eller delvis enig i at trakassering på nett er en stor belastning for alle kvinner, og 54 % er helt eller delvis enig i at dette er vanlig i dag. Mens 1 av 3 menn oppfatter at det er vanlig i Norge at kvinner blir trakassert på nettet, er det 1 av 2 kvinner som mener det samme.

De som er under 30 år er oftest utsatt for trakassering. Det vanligste er å bli trakassert av personer man ikke kjenner overhodet (55 %), men det er også en viss andel (37 %) som nevner personer de kjenner utenfor nettet. Hyppigst oppgis det at 2 til 5 personer står bak netthetsen, av 46 %, mens 42 % oppgir at én person står bak. Generelt støtende språk og kommentarer er det vanligste, i 60 % av tilfellene. Spredning av usanne kommentarer kommer på andre plass (31%), tett etterfulgt av sexistiske og kvinnefiendtlige kommentarer, (31 %).

En figur fra undersøkelsen viser noen av følgene for de som utsettes for netthets: en følelse av maktesløshet, dårligere søvn, lavere selvtillit og opplevelser av å bli isolert eller behov for å trekke seg tilbake.

Eiere og myndigheter gjør for lite
Nesten halvparten av kvinner som har blitt utsatt for trakassering på nettet oppgir at de enten reduserer bruken eller slutter å bruke dette sosiale mediet etter trakasseringen.

Da spørsmålet «Begrenser du deg bevisst i hvordan du opptrer på på nettet/sosiale medier for å unngå å bli trakassert?» ble stilt til kvinner som ikke selv har opplevd netthets, svarte litt over halvparten enten, «Ja, er bevisst på det og begrenser meg mye» (28%), eller «Ja, er bevisst på det og begrenser meg litt», (25%).

Da samtlige, både de som hadde opplevd trakassering og de som ikke hadde det, ble spurt om hvordan de syntes ulike instanser ivaretar sitt ansvar for å stoppe eller forhindre trakassering, politiet, norske myndigheter, det eksisterende lovverket, redaksjoner i nettaviser og sosial media-selskaper, var meningene delte, men andelene som svarte «lite» eller «ikke tilfredsstillende» var gjennomgående noe høyere enn andelene som svarte at responsen var  «meget» og «ganske tilfredsstillende».

Amnesty argumenterer for at denne saken utgjør et brudd på følgende artikler i Menneskerettserklæringen:

Artikkel 19. – Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 7: Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering (..)

Artikkel 12: Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

 

Grafikk hentet fra Amnestys rapport Kvinner i befolkningen – erfaringer med netthets.

Rapportene og Amnestys underskriftskampanje er tilgjengelig her:

https://www.amnesty.no/aksjon/stoppnetthets-mot-kvinner

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Lab Roy

    Dette er et generelt problem som gjelder både for kvinner og menn. Netthets kan være i ferd med å lamme det demokratiske ordskiftet og kan gjøre det vanskelig å drive med politikk her i landet. Iflg grunnloven har vi ytringsfrihet og andre rettigheter her i landet, med dagens debattkultur er vi imidlertid på vei til å undergrave eller utvanne denne ytringsfrihet. Vhja kunstig intelligens bør det kunne være mulig å relativt enkelt indetifisere hatefulle ytringer og hets på nettet. Det er kanskje på tide å innføre et lovverk som generelt forbyr slike hatefulle ytringer og netthets (feks ved at slike ytringer tilnærmet automatisk blir fjernet/nullet fra nettet, dette vil også kunne ha en oppdragende effekt).

  • Comrade Pootie

    Mange undersøkelser har vist at det er flest kvinner som hetser andre kvinner, spesielt det som går på sosial status og utseende.