Skjebner

Foto: Helmuts Guigo

En kort novelle om skjebnene til tre kvinner.

Loni Bjerkholt-Pedersen
Om Loni Bjerkholt-Pedersen (31 artikler)
Loni Bjerkholt-Pedersen er bosatt i Larvik. Hun har en bachelorgrad i idrettsvitenskap og er på fritiden skribent og blogger.

Samira
Du sykler i ring. Din første sykkel, den du har arvet av broren din, Ahmed, han bor i Afghanistan nå, er en av Allahs hellige krigere. Du sykler i ring; vinglete, vaklende, smilende. Du bor i en av blokkene her, med asfalt på utsiden og et nedlagt frisørstudio like i nærheten. I vinduene har moren din planter, pyntegjenstander med paljetter og tykke, tette gardiner som er trukket for. Det lukter karri og hvitløk i oppgangen din, av håret ditt, av munnen din. Du fjerner hånden min når jeg tar deg på puppene, kysser sakte, forsiktig. Du sier at vi må vente. Jeg sier at jeg elsker deg. Du rynker på nesen.

Hanne
Jeg våkner til lukten av hasj og svak bass i fra stereoanlegget. Hun sparker i magen, regelmessig og hardt. Snart blir hun født. Hun blir det viktigste i livet vårt; det aller største vi har opplevd. Jeg forsøker å lukke øynene, fantaserer om et bedre liv, et liv hvor vi er sammen alle tre, hvor ingenting annet er viktig. Men jeg vet hvordan bildet egentlig ser ut; du sitter aleine i skinnsofaen: sur, mutt og fjern; blikket ditt er slørete og glassaktig. Du røyker hasj, glor på tv, hører på ACDC. Du spiller poker med mobilen, men vinner sjelden. Du trekker på skuldrene når jeg snakker om henne, men jeg vet at du gleder deg til å bli pappa. Jeg tror det i hvert fall.

Else
«Kom igjen nå» sier han og presser hodet mitt tettere inntil kroppen hans. Han stønner, holder hardt i håret mitt. «Du liker det hardt, eller hva, di hore» utbryter han tydelig opphisset. Jeg er glad for at barna ikke er hjemme. Plutselig er det over, endelig er det over for denne gang. Han kaster klærne på meg. «Du digger å suge du» sier han, jeg svarer ikke. «Svar ja da» sier han, og tar tak rundt halsen min. Jeg nikker. Han går ut i stua og slår på tven. Jeg blir sittende på soveromsgulvet og gråte en liten stund. Så går jeg ut på kjøkkenet for å ta noe å drikke. Han kommer inn til meg og legger armene hardt rundt meg bakfra. «Du elsker meg, ikke sant?» spør han og strammer grepet. «Jeg elsker deg vet du» fortsetter han og kysser meg i nakken.

Samira
Du sitter ikke på sykkelen lenger, lukter ikke hvitløk heller. Jeg tar deg på puppene nå, tar hvor som helst på kroppen din. Du kysser ikke lenger, bare ligger der. Du har begynt å sminke øynene dine, og jeg har sett deg røyke bak skjulet i skolegården. Jeg sier ikke at jeg elsker deg lenger. Det behøver jeg ikke, og jeg tror heller ikke at du bryr deg. Du går i høye hæler ned trappene i oppgangen, blikket ditt er hardt og faenivoldsk. Jeg tar på deg hvor jeg vil og når jeg vil. Du har et drag over ansiktet ditt nå, et mørke som gjør at du ser eldre ut. Jeg har hørt at du runket en fyr på fest for to øl, jeg tror nok at du likte det.

Hanne
Det er tidlig morgen, hun sparker så hardt at jeg ikke får sove. Jeg går ut i stua. Du sover på sofaen, cd spilleren står på, mobilen er i hånda di. Du har sett på porno, det er nakne damer på skjermen. «Aksel», sier jeg og dulter forsiktig borti deg. Du snur deg bort. Jeg fortsetter å dulte, du åpner øynene og ser på meg med hat i blikket. «Faen til mas da» utbryter du, og jeg tar meg til magen. «Vi mangler brød» fortsetter jeg spakt. «Jeg er monsterklein» svarer du og lukker øynene igjen. «Vi er sultne» sier jeg. Du ser på meg. «Kan du ringe mora di?» spør du. Jeg blir stille, går ut i gangen og tar på meg sko og ytterjakke. « Kjøper du med en boks general» sier du, « så skylder jeg deg penger.» Jeg trekker pusten dypt og går ut døren.

Else
Jeg ligger på bakken. Han sparker meg i hodet, hardt, jeg ser stadig mindre. Jeg kjenner blodsmak i munnen, føler meg mer og mer kraftløs for hvert spark. La meg få slippe, tenker jeg, la meg slippe dette livet, livet med ham. Jeg blir trøtt og kald.

Med ett åpner døren seg. En mannsstemme roper høylytt, sparkene opphører. Jeg er så trøtt og slapp, hører et slagsmål utenfor rommet. Han skriker nå, hyler i smerte, og jeg smiler så jeg får blod i munnen. Endelig får det svinet som fortjent tenker jeg, og sovner.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned