Brasils jordløse krever en folkelig jordreform

De jordløses bevegelse (MST) er den største sosiale bevegelsen i Brasil. Foto: Wikipedia.org

I februar feiret Brasils jordløse 30 år som sosial bevegelse med en nasjonal kongress i Brasilia. Hvor går veien videre for Latinamerikas største sosiale bevegelse?

Henrik Jarholm
Om Henrik Jarholm (1 artikler)
Henrik Jarholm har bachelor i sosialantropologi. Han deltar for tiden på solidaritetsbrigade i Brasil gjennom Latin-Amerikagruppene og Fredskorpset.

Syv år er gått siden forrige gang De Jordløses Bevegelse, MST (Movimento dos Trabalhadores Rurais sem Terra), arrangerte sin nasjonale kongress. Forberedelsene til denne har tatt to år. Busslaster fra 23 delstater med 15 000 jordløse bønder i tillegg til internasjonale delegater inntok hovedstaden midt i det politiske maktsentrumet i Brasil.

Rundt kongress-senteret Ginásio Nilson Nelson ved siden av stadionen som snart skal huse verdens fotballnasjoner under VM, har landets jordløse bønder satt opp telt eller lagt seg på en enkel madrass i byen som ellers virker så folketom og stille. De har laget en markedsplass med egenproduserte økologiske produkter fra jordbrukskollektivene i MST sine bosetninger. Rykende varm tapioka, sukkerrør, frukt og annen mat fra de forskjellige delstatene kan kjøpes fra bodene. Hver dag startes med en «mistica», et slags politisk teater som blir benyttet av både MST og sosiale bevegelser i Latin-Amerika. På kveldene etter lange dager med politisk føde inne i kongressalen er det fest og tradisjonell dans som forro, funk og samba.

Jordreformens manglende resultater

Fra tribunene på dagtid inne i kongressalen lyder spontane kamprop fra rødkledde MST-ere. Slagordet for kongressen og arbeidet videre er: Lutar, Construir reforma agraria popular, «Vi kjemper, vi skaper en folkelig jordbruksreform». Nettopp en sårt tiltrengt jordreform har vært MSTs kamp siden oppstarten i 1984. Større områder av dyrkbar jord er konsentrert på få hender. Brasil er i utgangspunktet svært skjevt fordelt, og under to prosent eier 50 prosent av all dyrkbar mark.

Forholdet til regjeringspartiet PT – Partido Trabalhadores (Arbeiderpartiet) har vært langvarig. MST har vært viktig for å bygge opp venstresida i Brasil og dermed også PT. Da president Lula kom til makten i 2003 var det store forventninger til jordreformen som var en viktig kampsak for PT lenge før de kom til makten. Men resultatene har uteblitt i møtet med de sterke kapitalkreftene. PT har gradvis mistet kontakt med grasrota og gått bort fra mange av sine opprinnelige krav. Siden Dilma Rouseff overtok i 2010 har arbeidet med jordreformen stått stille. Teknokraten Dilmas politiske prosjekt har vært å videreføre utviklingsparadigmet som har vært PTs politikk siden de kom til makten; Kombinasjonen av sosiale programmer for å bekjempe fattigdom, samtidig som det investeres stort i agrobusiness, gruver og infrastruktur, er alle prosjekter som forsterker gapet mellom rik og fattig i Brasil.

Brasiliansk turboøkonomi

De siste ti årene har den brasilianske økonomien skutt fart. Sammen med den raske økonomiske veksten, har omfattende fordelingsprogrammer som eksempelvis «Bolsa familia» (familepakken), løftet 40 millioner brasilianere ut av fattigdom. Middelklassen har blitt den største gruppen selv om den rommer mange lag.

Intensiveringen av landbruket, med økt kjøtt- og soyaproduksjon, har vært en viktig drivkraft for denne utviklingen. Brasil eksporterer mye kjøtt og soya, men samtidig er det interne forbruket av kjøtt økende. Mesteparten av kjøttet som produseres i Brasil går til eget forbruk. Etterspørselen etter kjøtt hos befolkningen i Brasil, men også til verdens største soyaimportør Kina, gjør at Brasil både er den største soyaprodusenten og verdens nest største forbruker av soya.

Samtidig har mange bønder gitt opp arbeidet på jorda og dratt inn til byene for å finne seg arbeid der. MST har kritisert de sosiale utviklingsprogrammene for å skape et skille mellom by og land. I fjor sommer tok millioner av demonstranter til gatene i flere av Brasils større byer. Det hele startet som en protest mot økt priser for kollektivtransport, men utviklet seg etter hvert til å bli en protest mot de sosiale skjevhetene i samfunnet. Korrupsjon og den massive pengebruken på Fotball VM i stedet for velferdsgoder, satte sinnene i kok hos mange brasilianere. Både MST og andre kritiske røster ser på demonstrasjonene som symptomatiske på at bybefolkningen også begynner å registrere at den økonomiske utviklingen er i ferd med å nå et metningspunkt eller at den ikke evner å løse alle utfordringene i landet.

Den eventyrlige vekstens bakside

I delstaten Mato Grosso hvor mesteparten av soya dyrkes, møtes to svært sårbare økosystemer: Savanneområdet cerradoen og regnskogen. Cerradoen er mye mer artsrikt enn den afrikanske savannen, og Amazonas er verdens mest artsrike økosystem. De siste 35 årene har 40 prosent av cerradoen blitt omgjort til beitemark og soyaproduksjon. Avskogingen som følge av kjøtt- og soyaeksport bidrar til betydelige CO2-utslipp. I tillegg er de som lever i tilknytning til plantasjene utsatt for store mengder giftige og helseskadelige sprøytemidler.

Over 2000 storbruk beslaglegger 56 millioner hektar i Brasil, og produksjonen er ofte dårlig utnyttet. I tillegg blir også flere områder lagt i brakk etter hvert som monokulturene ødelegger landjorda og gjør den næringsfattig. Småbønder blir presset ut av jorda på grunn av regjeringens manglende vilje til å investere i annet enn storskala-bruk, og på grunn av plantasjenes ekspansjon. I Mato Grosso blir all dyrkbar mark sakte, men sikkert spist opp av soyaen. Et viktig trekk ved agro-buisnessen er at produksjonen blir konsentrert på færre selskaper. Før dagens situasjon var de ulike delene av produksjonen kontrollert av flere selskaper. Eksempelvis såfrø, plantevernmidler, teknologi og annet. Senere har flere selskaper fusjonert og tatt større kontroll over landbrukssektoren.

En ansiktsløs kamp

Med utgangspunkt i grunnloven, som sier at «all jord som ikke oppfyller sin sosiale funksjon skal bli inndratt av staten og omfordelt», har de jordløse siden oppstarten for 30 år siden, okkupert jordområder hvor de har bygget opp jordbrukskollektiver, og krevd matsuverenitet foran et eksportrettet jordbruk. En klassisk jordbruksreform er i følge MST ikke mulig slik situasjonen er nå. Dilma ønsker å fokusere på agro-business foran bærekraft, og MST retter heller blikket mot det de kaller for en «folkelig jordbruksreform». I en folkelig jordreform ligger det at de jordløse skal utnytte massebevegelsene og den misnøyen folk har overfor Dilmas regjering. MST skal styrke bosetningene og produsere sunn mat til det brasilianske folk. Kampen skal ikke bare være for MST, men være en kamp for hele Brasils befolkning.

Dilma representerer i stor grad «bancada Ruralista» i kongressen; De som jobber aktivt for å styrke store selskaper og deres mål om et enda mer profittbasert jordbruk. Mange regner med at PT og Dilma vil fortsette i regjeringen etter høstens valg. Fra MST er det ytret bekymring om at den neste regjeringen blir mer høyrevridd enn tidligere for å konsolidere utviklingsparadigmet som har preget Brasil under PT.

Veien videre for de jordløse er klar. MST mante til kamp på deres sjette kongress. Kampen videre vil ikke bare dreie seg om en mer rettferdig fordeling av goder og jord, men også om retten til helse, utdanning og arbeid. Likevel knyttes det større spenning til det politiske bildet fremover. Kampen for en jordreform skal kjempes på flere arenaer. Både gjennom politisk press, styrking av bosetningene og igjennom flere okkupasjoner. MST understreker at en jordreform både er en global kamp og en kamp for hele Brasil.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.