Når politikken tømmes for innhold ryddes veien for ytre høyre

«Vilken regjering vi än får, kommer det at gå åt helvete.»

Kulturredaktøren i Aftonbladet, Åsa Linderborg, er ikke nådig. På selve valgdagen slo hun fast at historia til Sverige, spesielt etter finanskrisa, er ei om et rikt land, men hvor raskt økende forskjeller gjør at kun et lite mindretall tar del i den økte rikdommen, mens store deler av landet faktisk får det verre.

Moderaterna, Høyres søsterparti, har styrt Sverige i åtte av de siste tolv årene og slik lagt grunnlaget for mye av det som Linderborg beskriver. Men det er Stefan Löfven og Socialdemokraterna som har hatt styringa i fire år fram til nå og før Fredrik Reinfeldt tok over i 2006 hadde Göran Pärsson vært regjeringssjef i Sverige i ti fulle år.

Linderborg tar opp fraflytting, pensjonskutt, nedlegging av industri, lønnsstagnasjon og velferdsstatens oppløsning. Hun tegner et bilde av et delt Sverige hvor hovedtadselitene er så isolerte er de knapt merker hva som foregår utafor deres egen boble.

LES OGSÅ: Klassekompromiss og klassekamp. Et essay om sosialdemokratiets fall

Nyliberalismens inntog
Nyliberalismen gjorde sitt virkelige inntog i nabolandet med Fredrik Reinfeldt og som tilfelle har vært i land etter i Europa har sosialdemokrater valgt å akseptere det hjerteløse angrepet på arbeiderklassen — med noen justeringer — heller enn å være et slikt parti så mange fremdeles tror og håper på at de skal være.

Det er kanskje best eksemplifisert med New Labour. Tony Blair satt i ti år som statsminister i Storbritannia og skulle ta partiet ned den tredje vei. Dette var etter 18 år med konservativt styre, elleve av disse under Margaret Thatcher. Hun var den første som satte nyliberalismen ut i live i Europa, kun den morderiske diktatoren Augusto Pinochet i Chile kom henne i forkjøpet. Til mitt kjennskap er Thatcher den eneste europeiske statslederen etter andre verdenskrig hvis død har ført til jubel i gatene, spontane offentlige fester og at ding dong the witch is dead blei en bestselger, 73 år etter at sangen blei utgitt. Hennes arv skulle imidlertid bringes videre, ikke utraderes, mente Tony Blair. Thatcher skal i ettertid ha sagt at New Labour var det største hun oppnådde i livet.

LES OGSÅ: Det norske sosialdemokratiet — EU og vendingen mot nyliberalismen

Da høyresida blei for arbeidere
I dokumentaren Lönessänkarna får man vite om en målretta politikk for å senke lønnsandelen til svenske arbeidere, til fordel for kapitalister. Å gå inn for mer økonomisk og politisk makt til kapitalen på bekostning av arbeidet er selve definisjonen på høyresidepolitikk. Men også Socialdemokraterna og til og med svenske LO var med på dette fra 1990-tallet og utover. Dette begynte å merkes for svenske arbeidere under Göran Perssons regjeringstid.

Er det noe høyresida er flinke til så er det markedsføring. Da la merke til at stemninga var i ferd med å snu, at Socialdemokraterna ikke hadde den samme troverdigheta blant arbeidere og gjorde en av de til da frekkeste valgkampanjene i svensk etterkrigshistorie. Det var de som var arbeiderpartiet, kunne de fortelle velgerne. Det blei fnyst av, men det funka. Socialdemokraternas tillit som arbeidernes parti var allerede da så svekket at Moderaterna vant valget ved hjelp av den ultimate fornærmelse.

Men det var selvfølgelig en svær, feit løgn. Moderaterna omtaler seg ikke lenger som noe arbetarparti. Den svenske høyresida har tradisjoner for den typen villedning av velgerne. I 1969 bytta de navn fra Högern da de innså at folk ikke ville ha høyrepolitikk. Det var et bytte kun i navnet. Fram til 1980-tallet var de ganske ærlige på at arbeidsløshet var noe de mente var bra og at Sverige nok trengte mer av den. Det var før den økonomiske krisa traff landet og svensker fikk kjenne på kroppen hva det var næringslivets parti hadde ønsket. Da la de om retorikken og i likhet med sine erkefiender sa de at de var for full sysselsetting. Det var også en løgn.

LES OGSÅ: Den sosialdemokratiske lønnsadelen

Sosialdemokratiets tomrom
Men i dag skal du leite lenge etter det sosialdemokratiske partiet i Europa som har en politikk for full sysselsetting. Like lite som de har en plan for å gjøre noe med økninga i ulikhet vi har sett i hele Vesten. De har sjøl stramma inn livreima til de som har minst etter finanskrisa. De har sjøl innført arbeidslivsreformer som gjør det lettere å sparke folk og fratar arbeidere makt over egen hverdag, som Gerhard Schröders Hartz-reformer i Tyskland. De har sjøl solgt unna arvesølvet og privatisert, som Jens Stoltenberg gjorde med Statoil og Telenor i Norge. De har innført new public management-reformer i hele Europa.

De eneste sosialdemokratene i Europa som skiller seg ut fra dette er Labour under Jeremy Corbyns ledelse. De er også det mest populære med over 40 prosents oppslutning på meningsmålingene og har skapt en massebevegelse med den største medlemsmassen av alle partier i Europa.

Ei ny høyreside som mobiliserer på fremmedfrykt har steget fram i land etter land i Europa. Norge er kanskje erkeeksempelet hvor de har sittet i regjering i fem år. Det er naturligvis et sammensatt fenomen med mange årsaker, men når folk merker at tidene blir verre samtidig som de etablerte partiene beviselig ikke kan gi dem det de behøver så er veien til ytre høyre kort for mange.

Som Magnus Marsdal kommenterte så var det ikke Sverigedemokraterna som begynte å sette velferden i Sverige og innvandringa opp mot hverandre, men derimot Fredrik Reinfeldt. Beleilig for høyresida å skylde på innvandrerne når de gjør som de alltid har ønsket, å kutte i sosiale ytelser.

Sosialdemokratiets glideflukt mot høyre har etterlatt et vakuum. Det har ennå til gode å fylles, men Sverigedemokraterna og deres like har lykkes i å bruke det for å mobilisere velgere som ellers neppe hadde vært interessert.

LES OGSÅ: Arbeiderpartiet: Gå til venstre eller gå i grava

Venstrepolitikk er løsninga
Vi vet fremdeles ikke hvordan den svenske regjeringa kommer til å se ut de neste fire årene. Linderborg har nok i stor grad rett når hun sier det ikke er så nøye. Det er klart, hvis Sverigedemokraterna skulle bli invitert inn i varmen kommer det til å bli veldig mye kaldere, men poenget er at det ikke finnes noe klart alternativ mot den samfunnsutviklinga som har bana vei for et slikt parti.

I land etter land i Europa har vi sett sosialdemokratiske partier gjøre elendige valg, de har til og med blitt fullstendig utradert. Folk føler seg skuffa og sveket. Når man blir lovt fellesskap og solidaritet, men sitter igjen uten arbeid, blir plaga og ydmyka for å få trygda man trodde man hadde rett på og ens gamle mor sover på gangen og får kald middag på et eldresenter, samtidig som velferdsprofitører gnir seg på magen og i hendene, da er det ikke ulogisk at man ønsker å gi fingeren til dem som er ansvarlig for utviklinga og fremdeles forteller deg at alt går bra.

Sosialdemokratiet trenger ikke se lengre enn til sin egen historie for å skjønne hva det er som er galt og at det er venstrepolitikk de må gi folk om de vil nå gamle høyder.