Opprør i Nicaragua

Illustrasjonsbilde fra tidligere protester i Nicaragua. Foto: Johannes Wilm

Nicaragua er i opprør. Fem dager med protester grunnet en omstridt pensjonsreform har ført til mellom 10 og 28 døde. Regjeringen og opposisjonen skylder på hverandre for volden.

Nyhet
Om Nyhet (547 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Johannes Wilm

Begge sider oppfordrer til en fredelig løsning, men hvem som står bak volden er det ikke enighet om. Medlemmer av ungdomsgruppen «Unge Sandinister» poster bilder på nettet som de sier viser at bander brente ned ulike statlige institusjoner mens arbeiderne jobbet inne i bygningene. Opposisjonelle ungdommer viser bilder av unge med «Unge Sandinister»-t-skjorter som går til angrep på journalister. De unge sandinistene sier så at de deler ut t-skjortene med deres logo på ved alle mulige slags aktiviteter og at det ikke er bevis for at det er en representanter for deres organisasjon.

Voldelige protester i stor skala var et kjennetegn på nicaraguansk politikk etter at Sandinistene mistet makten i 1990 og frem til de gjeninntok presidentposten i 2007. I den første parlamentsperioden under sandinistisk presidentskap var det opposisjonelt flertall i parlamentet og i årene 2007-09 var deler av opposisjonen også sterkt representert i gatekamper mot regjeringen. De seneste årene har det blitt mye mindre av det og med et solid flertall i parlamentet på 71 av 92 medlemmer etter valget i 2016 og få konfrontasjoner på gaten har opposisjonen stått relativ svakt.

Alt etter hvem man spør er det enten en kalkulert aksjon fra høyresiden for å destabilisere den sittende venstresideregjering i samarbeid med internasjonale imperialistiske krefter, eller det er uttrykk for en lengsel etter demokrati samt tanke og pressefrihet i noe som i realiteten har blitt en enpartistat med en presidentfamilie som ser ut til å ha installert seg permanent og der mangler på transparens i statens finanser har åpnet for korrupsjon på høyt plan.

Det amerikanske utenriksdepartementet har ifølge NRK fordømt det de kaller «volden mot og den overdrevne maktbruken fra politiet og andre» mot demonstrantene.

Sent søndag kveld erklærte president Daniel Ortega at pensjonsreformen hadde blitt trukket tilbake i sin nåværende form for å gjøre det enklere å føre samtaler. Det regnes imidlertid som lite trolig at reformen faktisk er stanset, men heller at den er satt på vent før videre samtaler.

Pensjonskassen som nesten er tom for penger
Urolighetene startet etter at regjeringen annonserte økte bidrag fra både selskapene (19,5 til 22,5 prosent) og arbeidernes side (6.25 til 7 prosent) til pensjonskassen INSS sammen med 5 prosent lavere utbetalinger. Begrunnelsen var at det aktuelle systemet er underfinansiert. Ideen om at reform var nødvendig støttes av blant andre Det internasjonale pengefondet (IMF) som i tillegg oppfordret til å øke pensjonsalderen på 60 år, og også opposisjonelle har ikke direkte sagt noe annet, men der eksisterer noe uenighet omkring hvem som har skylden for den aktuelle situasjonen, der de regjerende Sandinistene peker på tidligere regjeringer og opposisjonen mener at det er sandinistene som har tatt alle de penger fra staten som de kunne få tak i gjennom et komplisert nettverk av dårlige investeringer av statens penger i deres egne firmaer og alt for høye lønningene til embetsjobbene i statens institusjoner.

Siste gang det var protester rundt INSS i større skala var i 2013, da opposisjonen støttet protester for å gi en redusert pensjon til de arbeidere som ikke innbetalt i alle de 750 uker som kreves for å få en reguler pensjon. Denne muligheten hadde blitt fjernet under opposisjonsregjeringene før sandinistene kom til makten i 2007.

Tilbud om dialog
Lørdags erklærte regjeringen at man ville åpne for samtaler omkring reformen med arbeidsgiverorganisasjonene COSEP. COSEP svarte med at man ikke ville delta i slike samtaler med mindre regjeringen frigir de som hadde blitt arrestert i forbindelse med protestene, stopper politiets voldsbruk og gjenetablerer pressefriheten. I tillegg mente COSEP at samtalene burde være bredere med deltakelse av studenter, akademikere og religiøse krefter.

Søndag morgen ble mange supermarkeder overfallet og folk tok med seg det de kunne bære på. Senere på dagen delte aktivister på begge sider videoer av vanlige borgere og politi som stilte seg foran supermarkedene for å beskytte dem fra flere overfall.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.