14.januar: Det ropes i gatene. Et bredt nettverk av menneskerettighets-, student-, bonde- og urfolksorganisasjoner og rettighetskollektiver har mobilisert til demonstrasjoner i hele landet. Samme dag skal presidenten, Jimmy Morales, avgi regjeringens tredje rapport. 3500 politi ble strategisk plassert i hovedstadens gater i forkant.
LES OGSÅ: Amnestilov på trappene i Guatemala
Presidentens kamp mot CICIG
Én uke tidligere erklærte president Jimmy Morales at Guatemala trekker seg fra avtalen som ga liv til Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet (CICIG) sitt arbeid i landet. Kommisjonen som ble nedsatt av FN i 2007 skal etterforske og rettsforfølge ulovlige og korrupte nettverk innenfor statsapparatet. På tross av at kommisjonens mandat egentlig utløper i september 2019, får kommisjonsmedlemmene denne mandagen beskjed om å forlate landet innen 24 timer.
Men motstanden mot FN-granskningen av statlig korrupsjon er ikke ny.
I september 2018 erklærte Morales med 70 politi og militære i ryggen at mandatet ikke ville fornyes ytterligere, mens militærkjøretøy sirkulerte rundt utvalgte ambassader og CICIGs kontorer. Få dager etter ble kommisjonens leder, colombianske Iván Velásquez, nekta innreise til landet. Siden har han arbeidet fra New York. Denne bruken av militærmakt vekker vonde minner fra Guatemalas brutale historie; med militærkupp, militærdiktatur og 36 år med borgerkrig og folkemord.
Helt siden hans innsettelse har Morales’ regjering åpent motarbeida kommisjonens arbeid. CICIG har i samarbeid med påtalemyndighetene satt i gang over 100 rettssaker med mer enn 800 involverte, identifisert mer enn 60 kriminelle nettverk som opererer innenfor staten og det har vært 300 domfellelser. Involvert i disse sakene er embetsmenn, folkevalgte, militære, politifolk, politikere, forretningsfolk, dommere og enkeltpersoner. Morales selv er anklaget for ulovlig valgkampfinansiering. Broren og sønnen er siktet for svindel.
Desto nærmere CICIGs etterforskning har kommet den øverste økonomiske og politiske eliten, desto verre har svertekampanjene, truslene og forsøkene på å hindre deres arbeid blitt.
LES OGSÅ: 500 years — motstandskamp i Guatemala gjennom et halvt årtusen
Folkets kamp mot korrupsjon
Mandag 14. januar var hver sjette politi i landet utkommandert, 7000 politi fordelt på to vaktskift. De blokkerte gatene rundt Kongressen og kontrollerte gatene rundt Nasjonalpalasset og Presidenthuset. Det var politiposter på hvert hjørne for å hindre demonstrantene i å nærme seg. Presidenten barrikaderer seg inne, så han ikke må møte folket han skal representere.
Motarbeidelsen av CICIG og koopteringa av de statlige institusjonene har ikke gått stille forbi. I september 2017 ble de folkevalgte innestengt i kongressen av store folkelige protester. Noen dager i forveien erklærte Morales Velásquez persona non grata. Folk tok til gatene for å vise sin støtte til Velásquez og kampen mot korrupsjon, og sin avsky mot el pacto de corruptos, de korruptes pakt, og deres forsøk på å opprette lover som gir dem beskyttelse mot straffeforfølgelse. Protestenes konkrete krav var presidentens og de folkevalgtes avgang, samt fjerning av presidentens immunitet. Siden da har alle store politiske møter med presidentens tilstedeværelse vært fulgt av en enorm mobilisering av politistyrker for å hindre demonstrantene å nå fram til politikerne med sine krav.
LES OGSÅ: Guatemala: Krisen bak røyken av et vulkanutbrudd
Grunnlovsdomstolens beskyttelse av CICIG
Ved flere anledninger har Grunnlovsdomstolen dømt regjeringenes avgjørelser grunnlovsstridige: I 2017 da Morales erklærte Velásquez persona non grata; i 2018 da han ble nekta innreise; og 6. januar i år da de nektet en etterforsker fra CICIG innreise. Han ble anholdt på flyplassen i 25 timer, helt til Grunnlovsdomstolen beordret hans innreisetillatelse. Domstolen formante videre statens institusjoner om å legge til rette for kommisjonens arbeid.
Tross domstolens avgjørelse møter utenriksministeren FNs generalsekretær, Antonio Guterres, den påfølgende dagen og annonserer at de trekker seg fra avtalen. FNs generalsekretær har fordømt avgjørelsen og uttrykt sin støtte til CICIGs arbeid. CICIG har uttalt at de vil fortsette sitt arbeid fram til september, på tross av at flere av de ansatte ikke lenger oppholder seg i Guatemala.
Grunnlovsdomstolens avgjørelser til fordel for CICIG har ikke blitt godt mottatt av makteliten. Det er ikke nok å fjerne CICIG når det er folk i statsapparatet som støtter kommisjonens arbeid. Uka etter utkastelsen, starta en prosess i kongressen for å fjerne immuniteten til tre dommere i Grunnlovsdomstolen. Dommerne beskyldes for å ha dømt i strid med grunnloven, for løgn og maktmisbruk. Det er de samme dommerne som har dømt til fordel for CICIG.
De korruptes pakt
President Jimmy Morales’ avgjørelser spiller på lag med landets korrupte maktelite. Den makteliten kommer til å beskytte sin posisjon; det spiller ingen rolle om det involverer at utøvende makt griper inn i dømmende makts avgjørelser eller at 7000 politi må barrikadere store deler av bysentrum. CICIG ble en for stor trussel mot den etablerte maktbalansen i landet; der politikere, forretningsfolk og militæroffiserer tjener seg styrtrike på at 83 % av befolkningen lever i fattigdom. At CICIG nå har blitt kasta ut gjør folk bekymra, for dersom Grunnlovsdomstolens avgjørelser ikke respekteres ligger hele makta hos regjeringa med en korrupt president i spissen og støtta av de som tjener på den aktuelle maktbalansen. På folkemunne blir prosessene kalt et sakte statskupp og Jimmy Morales en diktator.
