Med politikere på villspor og frykten som kompass

Illustrasjon: Trygve Fjæstad Andersen.

Etter Utøya-attentatet sa Norge i kor «Når en mann kan forårsake så mye ondt - tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen». Hvor er det blitt av den visjonen? Hvem vet hva som vil skje om syv år, hvis vi fortsetter å gi næring til fremmedfrykten?

Frøydis Skaug-Andersen
Om Frøydis Skaug-Andersen (1 artikler)
Frøydis Skaug-Andersen har kjernekompetanse innen visuell kommunikasjon, basert på behovsanalyse og strategisk rådgivning. Er Une-medlem og aktiv i Foreningen av tolvte januar.
Trygve Fjæstad Andersen
Om Trygve Fjæstad Andersen (1 artikler)
Trygve Fjæstad Andersen er utdannet illustratør og grafisk designer og arbeider i dag som senior designer og kreativ leder i 2Mind-design as.

Fremskrittspartiets leder sa en gang ”Ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer”. Dette gjentok Fremskrittspartiet som et mantra fra 2005 og helt frem til kvelden 22. juli 2011. Etter den datoen kunne vi sagt ”Ikke alle som har stemt FrP er terrorister, men den største terroristen i Norge har vært medlem av FrP.”

I stedet var det et kjærlighetsbudskap som ble spredt: «Når en mann kan forårsake så mye ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen». Det står i sterk kontrast til all fremmedfrykt som FrP-politikere har spredt på sosiale medier i det siste.

Etter 22.juli 2011 valgte vi kjærlighet til medmennesker, ikke frykt. Alle distanserte seg fra terroristen, fremmedfrykten og hatet han sto for. Til og med nettrollene nektet å ha vært annet enn bekjente av ham. For Fremskrittspartiet (FrP) har det vært viktig å understreke at terroristen – som i mange år var medlem i deres parti – ikke lenger sto oppført i deres medlemsregister. Terroristen uttalte under rettsaken at han opplevde FrP som et moderat parti, uten særlig interesse for innvandring, som var det han var mest opptatt av.

LES OGSÅ: Per Sandberg sier han vil ha en mer anstendig debatt — det høres ut som en spøk, men media tar det på alvor

Fremskrittspartiet sier i dag at partiet er alene om å ta innvandringspolitikken på alvor, og at Norge er helt avhengig av å være strenge og ansvarlige. De fremhever stadig at det siste Norge trenger er Arbeiderpartiets (AP) politikk, da vil det gå svært ille for Norge.

Det kan virke som om FrP samvittighetsløst bruker synergieffekten av fremmedfrykten i befolkningen til å bygge opp et fiendebilde av AP. I så fall er det på tide å minne alle om at terroristen begrunnet massakren av ungdommene på Utøya med hatet mot Arbeiderpartiet samt sin holdning til innvandring.

Da en tidligere PR-rådgivere fra FrP ble innvandrings- og integreringsminister bombarderte hun oss på sosiale medier med provoserende, ensidige påstander om flyktninger og innvandrere, og avsluttet ofte med spørsmålet ”Enig?” – og deretter oppfordringen; Lik og del. Det blir det mye oppmerksomhet rundt sånt. Ved å gå utenom de vanlige mediekanalene styrer ministeren selv kommunikasjonen med potensielle velgere, og den fjerde statsmakt glemte raskt jobben som vaktbikkje.

Hvorfor løp media ministerens ærend og presenterte akkurat det utsnittet av virkeligheten som hun ønsker å fremheve? Er oppgaven til media å samle flest klikk på sine digitale artikler, er jeg redd vi snart blir lei av dem. Ministeren latterliggjorde flyktningenes rå kamp over havet i små gummibåter, med hjelp fra Dagsrevyen som lagde et underholdende innslag med innvandrings- og integreringsminister duppende i oransje overlevelsesdrakt i Egeerhavet, en solrik dag uten vind og bølger. Vi kunne sitte i sofaen hjemme i vår egen trygge stue, se på ministeren som smiler og minnes en deilig ferie med retsina og Zorbamusikk, og tenke at det der ser da fint ut.

LES OGSÅ: Sylvi Listhaugs horror show

Vår tidligere innvandrings- og integreringsminister, er profesjonell PR-rådgiver av yrke. Hun har fagkunnskap innen kommunikasjonsstrategi, regissering av endringsprosesser, dramaturgi, implementering av handlingsplaner og krisehåndteringer. Hun vet hvordan hun best gir næring til fremmedfrykt og skaper fiendebilder. Det forandret seg ikke til det bedre da hun ble utnevnt til justisminister.

På premieredagen til filmen om Utøya valgte justisministeren fra FrP å publisere det beryktede innlegget. ”AP bryr seg mer om terroristers rettigheter enn sikkerheten i landet”. Den kritikkverdige påstanden dukket opp på sosiale medier rett etter at regjeringen ikke hadde fått flertall på Stortinget for å gå utenom domstolene i fredstid. Flertallet på Tinget mente at sikkerheten blir godt nok i varetatt med de lovene og reglene vi allerede har, og at det er unødvendig å gi regjeringen utvidet makt i fredstid. Reaksjonen på dette nederlaget fikk altså justisministeren til å stjele et bilde av al-Shabab-militsen og skremme med at AP truer norsk sikkerhet.

Da AP reagerte mot at en minister i regjeringen kunne uttale seg på denne måten, sa statsministeren at AP fikk ta en titt i speilet. Hun mente tydeligvis at AP mest av alt kunne skylde seg selv. Flere overlevende ungdom fra Utøya kunngjorde at de ville nekte sittende regjering å komme på markeringer på Utøya og krevde en offentlig unnskyldning. Flere av dem fikk drapstrusler på nettet før statsminister innså alvoret i situasjonen og forsto at dette kunne få uante konsekvenser for både henne og resten av regjeringen, hvis hun ikke fant noen andre ord.

LES OGSÅ: Regjeringa vil ta i bruk unntakslov for krigssituasjoner mot flyktninger

Spredningen av provoserende påstander fra justisministerens facebookside har gått mye utover innvandrere og asylsøkere i Norge. Denne gang gikk det ut over Arbeiderpartiet og minnet om Utøya-ofrene. Da var grensen nådd for hva vi kunne tåle. Dessverre har vi altfor lenge tålt så inderlig vel den urett som ikke har rammet oss selv.

I en tid hvor flyktningstrømmen ikke gir seg, og vi har overbefolkede konsentrasjonsleirlignende mottak på europeisk jord, skryter regjering av at Norge tar i mot færre flyktninger enn på mange år. De legger ned mottak og ønsker bare å gi bistandspenger til de landene som er villig til å signere returavtaler med oss.

Etter Utøya-attentatet sa Norge i kor «Når en mann kan forårsake så mye ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen».

Hvor er det blitt av den visjonen?
Hvem vet hva som vil skje om syv år, hvis vi fortsetter å gi næring til fremmedfrykten?

Teksten er skrevet av Frøydis Skaug-Andersen. Illustrasjonen er laget av Trygve Fjæstad Andersen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.