Evig skjærsild

Ja, ønsk meg dra til helvetet
Mens jeg lever i min evige skjærsildstilstand
Ja, legg meg for ditt «frigjørende» hat
Før jeg klarer å gjenreise meg fra den dype avgrunn noen forsøkte å begrave meg levende i
Ja, legg skylden på meg
For alt som har gått galt med deg, ditt og dine, i det hele tatt
Ja, dra stigen etter deg, mens du bivåner min drukning
Du kan jo ikke ha ansvaret for at jeg var så dum at jeg ikke lærte å svømme?
Ja, klipp mine vinger
Du kan jo ikke leve med støyen mine flaks lager, når jeg prøver å lande på din trygge havn
Og skygger over solstrålene
Som får din perfekte glans til å skinne
Ja, dump meg som stinkende søppel
Som minner deg på hvilken avfallshaug du sitter og skuer verden fra
Ja, hat meg for alt det jeg er, for alt det jeg ikke er, og for alt jeg ikke kommer til å bli
I ditt verdensbilde
I din » dype» filosofi
I din «rene» rase
I din dyrebare «arv»
Steng døra, bevar rikdommen, beskytt «dine egne»
Jeg er jo tross alt den største faren du noensinne har møtt
Djevelen som holder i speilet
Som viser refleksen av din skikkelse, i paranoiaens fengende hengemyr
Ja, hat meg, og ønsk meg » good journey»
På den fjerneste avstand
Der du føler deg fri, fra enhver tanke, følelse og ansvar
Ja, ønsk meg god tur
Idet du dytter meg ned
Fra stupet
Jeg vet, det eneste du ønsker:
Er at jeg skal føle meg fri fra mine smerter
Og du? Du skal føle deg fri fra meg!