Europas glemte fortid

Ahmed Fouikri
Om Ahmed Fouikri (4 artikler)
Ahmed Fouikri er student og sentralstyremedlem i Ungdom mot rasisme.
Debatten om romfolket raser i europeiske medier og vekker sterke følelser. Ofte på grunn av uvitenhet og fordommer, sier Jahn Otto Johansen i dette intervjuet.

Folket som ingen vil ha, Jahn Otto Johansen, Aschehoug, 2013

– Hva handler boka om?
Boka handler om rom-folket (sigøynerne) og tittelen sikter til at intet land og ingen nasjon ser ute til å ville ha dem blant seg. De er alltid blitt fordrevet, forfulgt eller i det minste diskriminert.

– Hva er det viktigste du ønsker å fortelle?
Jeg vil forsøke å gi litt av rom-folkets historie og kultur og forklare hvorfor de i dag er Europas største og mest forfulgte minoritet, samtidig som de er det første virkelig paneuropeiske folk, idet de ikke anerkjenner landegrenser og ikke gjør krav på noe territorium. Genetiske undersøkelser viser at de er et eldre europeisk folk enn mange som forfølger dem og gjør krav på selv å være mest europeiske.

– Hvordan forteller du det?
Jeg gir deres historie fra de forlot Punjab i nordvestlige India og begav seg ut på sine vandringer som brakte dem ikke bare til nesten alle europeiske land, men også senere til Amerika, Afrika og Østen, ja, endog til Australia. Jeg bygger på forskning og litteratur og på egne inntrykk og iakttakelser og jeg distanserer meg klart fra enkelte sionisters forsøk på å bagatellisere sigøynernes holocaust (folkemord), noe dessverre en ung forsker ved HL-senteret, nå ved UiO, gjorde seg skyldig i og enkelte fortsatt gjør. I dag er Det mosaiske trossamfunn i Oslo helt solidarisk med sigøynerne, men jeg har dessverre opplevd mye dritt fra jøder på grunn av mitt engasjement.

Enkelte har kalt meg antisemitt til tross for at jeg i hele mitt voksne liv har arbeidet mot antisemittisme og har skrevet mange bøker om det. Man er ikke antisemitt fordi man solidariserer seg med rom-folket eller kritiserer Israel for dets politikk overfor palestinerne, noe forøvrig flere israelske etterretningssjefer har gjort. Da skulle jo også disse jøder være antisemitter.

Ros til Erna Solberg som i egenskap av statsråd i sin tid nektet å komme til seremonien på Rådhuskaien (for de norske jøder som ble sendt til Auschwitz) fordi HL-senteret og Det mosaiske trossamfunn hadde «glemt» å invitere rom. Da måtte de inviteres, og nå er de med som en selvfølge, i likhet med tatere og homofile, som nazistene også ville utrydde. For øvrig synes jeg ikke det er galt å bruke uttrykket sigøynere, selv om rom/rom-folket er blitt det offisielle. I noen land er dette uttrykket diskriminerende, i andre land ikke. Bielenberg-kunstnerne, som jeg ikke kan få rost nok, omtaler seg selv som sigøynere.

– Hvorfor begynte du å skrive denne boka?
Fordi det var så mye uvitenhet og fordommer i tillegg til at rom-folket fortsatt forsømmes. Jeg kjente mange store kunstnere og forskere blant dem og har også reist med dem på Balkan. De oppmuntret meg til å skrive den første boken, Sigøynernes Holocaust, som jeg fikk den internasjonale sigøynerprisen Premio Hidalgo for. Som takk for mitt engasjement fikk jeg Fritt Ords Honnør, men fra jøder generelt får jeg ingen takk eller anerkjennelse, bortsett fra Herman Kahan som talte sine egne midt imot og sa det var sigøynere i Auschwitz og i andre KZ-leire. Ære være ham for det!

– Hva har du selv lært underveis?
At fordommer og hat fortsatt lever, ikke minst i Norge, at rom-folket har en overlevelses- og samholdsvilje uten videre, men at de dessverre ikke kommer opp av den sosiale sump de befinner seg i, og at de ikke får den skolegang som er nødvendig i det moderne samfunn.

– Hvilke temaer utelot du?
Intet tema, men i en bok må det begrenses.

– Hvem i Norge har mest greie på bokas tematikk (utenom deg selv)?
Meget få, selv om det er enkelte som tror de har det. I dag gjør HL-senteret en meget fin innsats med å spre informasjon om sigøynernes holocaust.

– Nevn en annen dokumentarbok du vil fremheve?
Det ville i så fall bli en meget lang liste, se litteraturlistene i mine bøker.

– Hvilken historisk person burde folk vite mer om?
Ikke noe spesielt i denne sammenheng, men hele rom-folket og deres fantastiske kunstnere, i Norge Raya og Natasja Bielenberg og deres norske og svenske kunstnere. De er kanskje ikke historiske, men betyr mye i romfolkets historie.

– Hvilke konsekvenser burde samfunnet vårt trekke av det du skriver om?
Akseptere rom som mennesker og forstå at det finnes andre levesett og normer som er like gode som «norsk nordmann fra Norge». Norge og nordmenn er ikke verdensmestre i alt som mange tror. Vi er dessverre blitt et selvopptatt og selvrettferdig folk.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.