Statsbudsjettet er et krigsbudsjett

Ine Marie Eriksen Søreide sammen med USAs forsvarsminister James Mattis. Foto: U.S. Air Force/Bridgette Brantley

Norsk forvarsevne kuttes og angrepsevnen styrkes. Regjeringa har lagt fram et budsjett for mer krig.

Nyhet
Om Nyhet (774 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på rp@marx,su.

Forsvarsdepartementets budsjettforslag bør kalles for sitt rette navn – et krigsbudsjett, sier internasjonalt ansvarlig i Rødt, Marianne Gulli, om forsvarsdepartementets budsjettforslag som ble lansert i dag. Det totale budsjettet har en ramme på NOK 55 milliarder kroner. Det innebærer en økning på 7,4 prosent sammenlignet med i fjor. Det betyr likevel ikke et løft for norsk forsvarsevne. Når departementet har en total budsjettøkning på 7,4 prosent samtidig som det kuttes til hæren, sjøforsvaret og heimevernet, da er det krigshandlinger og opprustning som stikker av med alle pengene. Kampflykjøpet alene står for nesten 9 milliarder av budsjettet. Vi var mot dette fra starten av og mener at hele kjøpet bør heves. Det første flyet har enda ikke kommet til Norge så det er ikke for sent å snu sier Gulli. I tillegg øker budsjettet til norske styrker i utlandet med 22 prosent. I klartekst betyr det at fremfor å hente soldatene hjem så sender vi flere ut til blant annet Afghanistan, fortsetter Gulli.

LES OGSÅ: Bernie Sanders: Vi går mot et oligarki og det truer verdensfreden

Svekker forsvaret, styrker NATO
Vi har allerede i dag et forsvar som ikke er i stand til å beskytte Norge mot en potensiell angriper. Langtidsplanen for forsvaret legger likevel opp til fortsatt nedbygging av forsvaret. Når departementets hovedprioritering for budsjettettet er å følge opp denne planen så er det en krise for forsvarsevnen vår. Flere av budsjettøkningene presenteres som anskaffelser, oppgraderinger og utvidelser som skal styrke forsvaret. Sannheten er at disse i stor grad er knyttet til NATOs krigshissing. Her finner vi oppgraderinger for å kunne lagre og bruke kampflyene, USAs baser i Trondheim og Tromsø, så vel som satelittsamarbeid, rakettskjold og lignende. En annen ting som legger beslag på investeringer og oppgraderinger er den forestående NATO-øvelsen på norsk jord ”Trident Juncture”, sier Gulli.

LES OGSÅ: Vil du ha slutt på angrepskrig og USA-lojalitet må du stemme på småpartiene

Også UD er med på krigsbølgen
På et annet men tilhørende budsjett, nemlig utenriksdepartementet sitt, ser man en økning til posten fred og forsoning. Det positivt, men er fortsatt ingenting å rope hurra for.

Til gjengjeld skal tilskuddsordningen «opplysningsarbeid for fred» omdisponeres. Det er uklart hva dette betyr, men vi frykter at dette betyr kutt til fredsorganisasjonene og deres informasjonsarbeid. Dette vil være en katastrofe for den allerede begrensede offentlige debatten om norsk utenrikspolitikk og deltakelse i krig, avslutter Gulli.

Teksten ble først publisert på rødt.no. Marianne Gulli er styremedlem i Radikal Portal.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned