Synagoge brannbombet: tysk rett mener angrepet ikke var antisemittisk

De to mennene ble dømt for brannstifting siden retten så på angrepet som en politisk handling, ikke motivert av rasisme.

Nyhet
Om Nyhet (716 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Joakim Møllersen

Forrige uke bestemte regionalretten at de tre mennene som hadde kastet brennende dieselflasker inn i synagogen i Wuppertal ikke kunne dømmes for et rasistiske angrep. Angrepet ble definert som politisk motivert og de tre tiltalte fikk alle betingede straffer.

LES OGSÅ: Antisemittisme på Litteraturhuset

«Ren antisamittisme»
Angrepet fant sted i 2014 og forrige ukes rettssak var en anke etter at den første rettsaken ble gjennomført i 2015. Ifølge Deutsche Welle kalte rabbineren ved synagogen hendelsen for «ren antisemittisme». Han uttrykte skuffelse over den første dommen, som altså nylig ble oppretthold, og mottok også drapstrusler i tiden rundt brannangrepet.

De tre gjerningsmennene, alle tyskfødte i 20-årene og av palestinsk bakgrunn, sa i retten at de ikke forsto at de kunne forårsaket skade på mennesker eller eller en større brann. Skadeomfanget var begrenset og ingen personer ble fysisk rammet. De hevdet videre angrepet var politisk motivert og skjedde på bakgrunn av Israels militære invasjon og krigføring mot Gaza i 2014 hvor 2205 ble drept på palestinsk side og 70 på israelsk side.

Synagogen i Wuppertal ble brent ned under krystallnatten — det organiserte angrepet på jøder i Tyskland og Østerrike — for nesten 80 år siden.

LES OGSÅ: Den evig aktuelle natten

Kollektivt ansvar
Flere har reagert på dommen. Historiker Kjetil Braut Simonsen, som i fjor mottok sin doktorgrad om nazisme i Norge under andre verdenskrig, er blant dem:

— Handlingen i seg selv innebærer imidlertid at jødene som jøder holdes kollektivt ansvarlig for de israelske makthavernes politikk – selv om de er bosatt et helt annet sted enn i Israel. Hva er antisemittisme om ikke dette?

Flere kommentatorer har reagert på saken i internasjonale medier. De har problematisert at tysk rett, både i den første saken og nå også i anken, har akseptert at et gudshus kan brukes som skyteskive for en regjering og en nasjonalstat på et annet kontinent.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.