Minister Isaksens klassedeling i sovetåka

Skjermdump fra NRKs TV-serie Snøfall.

Lille juleaften presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et forslag om å dele skoleklasser i kunst og håndverk. Kan han ha fått i seg sovetåke under en studietur til Herr Winter i Snøfall?

Arne Olav Walbye
Om Arne Olav Walbye (2 artikler)
Arne O. Walbye er allmennlærer ved Søndre Land ungdomsskole, for tiden med vekt på kunst og håndverk og arbeidslivsfag. Han er aktiv i debatten om skoleutvikling.

Lille juleaften presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et forslag om å dele skoleklasser i faget kunst og håndverk. Min første tanke var at ministeren for vårt utdanningssystem hadde fått i seg sovetåke under en studietur til Herr Winter som den siste tiden har gjennomført omfattende skolereformer i Snøfall.

LES OGSÅ: Norsk skole uten norsk — en ufattelig dårlig ide

Praktisk opplæring
Selv det minste barn har avslørt at den herskesyke Winter i NRKs julekalender tok en del tvilsomme grep for å styrke sin egen posisjon som nisse. Hva som er Isaksens agenda er verre å fatte. Selv sier han i Klassekampen at målet er å stimulere flere elever til å velge en yrkesrettet utdanning med vekt på håndverk. Ungdomsskolen skal by på mer praktisk opplæring. De siste ti årene har fagplanen for faget kunst og håndverk gitt en mer akademisk opplæring og færre timer til tradisjonelt håndverk.

Nå tas det grep. Problemet er bare at Isaksens metode vil gi færre barn gleden av å skape med hendene. I Snøfall har de en port hvor innbyggerne kan gå inn i den frodige Hagen, noe som kan virke befriende i det ellers snødekte julesamfunnet. Winter stenger porten til Hagen. Kunst og håndverk representerer «Porten til Hagen» for mange elever i vår samtid hvor de praktiske og estetiske ferdighetene stimuleres stadig mindre. Isaksen vil gi noen få elever håndverksfag.

LES OGSÅ: Her ligger jeg og spyr, Torbjørn Røe Isaksen!

Ånd og hånd
Har Isaksen det syn at undervisning i håndverk kun skal tjene til å utdanne lønnsmottakere med tittel håndverker? Hvorfor skal porten til sløydsalen stenges for barn som ikke planlegger et slikt yrkesliv? Har Isaksen det syn at en håndverker ikke har glede eller nytte av kunst som et fundament for liv og virke?

Det er all grunn til å spørre om Isaksen og Winter raller rundt i sovetåken, høye på seg selv.

Jeg vil påstå at kunst, design og håndverk kan integreres til elementer i interessante og utfordrende oppgaver i faget også etter dagens læreplan. Vi kan samtale om norske landskapsmalere som inspirasjon før vi planlegger og maler selv. Vi kan utforske historien om akantusranken før vi dekorerer en gjenstand laget i tre. Vi kan drøfte grafiske motiver før vi skjærer eget linosnitt. Allikevel hilser jeg en revisjon av fagmålene velkommen. De siste årene har jeg hatt gleden av å bli kjent med ungdom som har flyktet fra krig og elendighet. Etter hvert som disse elevene har lært litt norsk har de fått være med i formingstime. Jeg har sett flere eksempler på at afghanere og syrere får et treskjærerjern i hånda, og arbeider bedre enn norske elever med ni års skolegang med den norske læreplanen!

Som ungdomsskolelærer gjennom tjue år vet jeg at nettopp i de praktiske fagene hvor vi legger bort bok og papir, bytter elevene rolle og andre blomstrer opp. Kun i dette faget må jeg jage elevene til friminutt! Derfor er det også gledelig at påtrykket for å styrke de praktiske fagenes status nå også har nådd inn i Kunnskapsdepartementet. For ti år siden var Høyre med på å akademisere formingsfaget ved skolereformen K06. Planen vi arbeider ut fra i dag har 21 kompetansemål. Kun fire beskriver kompetanse der elevene skal produsere gjenstander hvor man til en viss grad kan hevde at elevene utøver håndverk. Resten av læreplanen er i høy grad «prat, PC og papir».

LES OGSÅ: Osloskolen: Frafall i særklasse

Yrkesvalg
Isaksen har tilforlatelige grunner til å splitte klassene, vi trenger flere dyktige håndverkere. Men hvem forelder eller elev vet i sjuende klasse hva barnet søker tre år senere? Forslaget er sånn sett en motsetning til kravet om enda bedre yrkesveiledning i u-trinnet for å forebygge feilvalg. Endringer i arbeidslivet de siste årene har dessuten svekket statusen til manuelt arbeid. Aftenposten skrev i høst at kun seks prosent av elevene fra Oslo vest søkte seg til yrkesfag, halvparten av disse igjen søkte helse- og omsorgsfag.

Kunst og håndverk på ungdomsskolenivå er i første rekke et allmenndannende fag. Kunst, design og håndverk er noe alle barn trenger å erfare til berikelse av eget liv. Professoren kan trenge å snakke med en snekker, eller slå inn en spiker. Blikkenslageren lar seg sikkert imponere over taket på Notre Dame, men vi skal vel ikke nekte ham et besøk i Louvre?

Framtidens skole
Nye trender i skoledebatten om dybdelæring og 21st century skills legger vekt på kreativitet for å lykkes i framtiden. Alle elever vil vokse på kjennskap til kunstens utforskende metoder. Vi trenger kreative håndverkere. Serieproduksjonen er satt bort til roboter! Norske håndverkere trenger å være kreative når de skal løse utfordringer i verdensklasse. Resten fikser vi jo ved innleie av billig arbeidskraft. Det vet elevene.

På detaljnivå kan en undre seg over hvordan regjeringen ser for seg konsekvensene av elevens valg ute i skolene. I en ordinær åttendeklasse på 30 elever kan vi anta at halvparten i snitt kommer til å velge studiespesialiserende etter grunnskolen. Som vist ovenfor er det store lokale variasjoner, sannsynligvis også fra år til år på samme skole. Kunnskapsministeren forteller at hensikten med forslaget er å treffe dem som søker seg til håndverkeryrkene. Da utelukkes elever som søker seg til service, tjeneste og omsorgsfag, felt som også kommer til å trenge mange nye arbeidstakere. Et anslag gir sju gutter fra klassen som kanskje vil bli håndverkere. Ja, gutter. Jentene vil antakelig oppfatte at kunst er et «flinkere» fag som passer best for dem! Som alle ser, trenger vi to lærere til denne klassen når den deles. Også i dag mener mange lærere at gruppene er for store til å undervise i verksteder forsvarlig. Økt lærertetthet er en nøkkelfaktor for å veilede, håndlede og vurdere elevene i en praktisk arbeidssituasjon.

Faglige utfordringer
Kompetanse til lærere i kunst og håndverk er nedprioritert gjennom mange år. 50 prosent av de som underviser i grunnskolen har ikke formell kompetanse.

Man kan anta at kompetanse til å møte en ren fagplan i håndverk er enda vanskeligere å oppdrive. Det svake fokuset myndighetene har satt på en praktisk rettet opplæring, har dessverre ført med seg at mange skoler har revet sine verksteder og demontert håndarbeidsrom ved behov for nye klasserom. La oss gjennomføre et nasjonalt tilsyn med fokus på spesialrom og verksteder!

Et sterkt signal fra kunnskapsministeren om viktigheten av opplæring der elevene får erfaring med materialer, verktøy, produsjonsprosess hvor eleven lager gjenstander og lar hånda virke, er gledelig. Skoleeier bør merke seg signalet, lokalpolitikere bør spørre etter status for sløydbenker, symaskiner og keramikkovner ved skolene. Samtidig må middelaldrende politikere ikke være tilbakeskuende til egne minner om søttitallets sløyd og håndarbeid. Å sy forkle etter frøkens mønster eller kopiere sløydlærerens modellrekke er ikke fullgodt svar på framtidens behov. Vi skal favne fra steinalderens meisel til 3D-printere og virtuelt design.

Vi har fått valgfagene og intensjoner om en mer relevant ungdomsskole. Nok en gang skal politikere markere seg ved å sette sin farge på planene. Læreplanene skal revideres. Det åpner for å tydeliggjøre ovenfor skoleeier hva som må til for å drive god praktisk-estetisk undervisning. Skal skolen etablere verksteder vil det være dårlig ressursutnyttelse hvis flesteparten av elevene blir avskåret fra gleden ved å oppleve handlingsbåren kunnskapsformidling gjennom bearbeiding av materialer. Myndighetene kan sende et tydelig signal ved å innføre praktisk/muntlig eksamen i kunst og håndverk for alle elever.

Løsningen ligger i dagen
Denne kommentaren til forslag for nye læreplaner for valgbare kunst- eller håndverksfag peker på mange betenkelige sider sett fra en lærers ståsted. Forslaget blir ekstra underlig i lys av at ungdomsskolen allerede har en fullgod løsning parat til å møte rekrutteringsutfordringene i det yrkesretta utdanningsløpet. På landsbasis har 17 000 elever i år opplæring i faget arbeidslivsfag. Faget er relativt nytt og ukjent mange steder fordi skolen selv kan velge å tilby det i pakka av tilvalgsfag sammen med språkfagene som tysk eller fransk. Oslo har i år 15 avgangselever i faget, like mange som undertegnede har på sin gruppe i en liten kommune på bygda! Årlig vokser faget med 2-3 000 elever, fagplanen er god og elevene trives. Arbeidslivskunnskap, produksjon og tjenesteyting er sentrale begreper og læreplanen legger i stor grad opp til praktisk arbeid, lærebok eksisterer heldigvis ikke.

Grunnskolen har altså verktøyet for å gi praksissterke elever opplæringen som vil forberede dem på veien fram til yrkesfag og fagbrev. Kunnskapsministeren burde pålegge alle ungdomsskoler å undervise faget. Gåten er hvorfor ministeren ikke snakker om dette spennende tilbudet. Jeg håper svaret ikke er at det ble utviklet av opposisjonen. Det ville vært typisk Winter å skyve en god løsning andre har funnet på inn i mørket for å fremme sin egen politikk.

Winter hadde sin agenda i Snøfall. Barna, men etter hvert også de voksne, avslørte ham. Jeg mistenker Isaksen for å skyve barn framfor seg i en langsiktig agenda. Hans parti har en uttalt visjon om å utvikle profilskoler. Elevene skal kunne velge en profil for skolen de søker. Inn i den fortellingen passer det at noen skoler bygger en bedre idrettshall eller kjemilab, andre satser på musikkstudio og atter andre bygger verksteder for håndverk.

Og når klokka klinger springer barna vekk fra fellesskapet og inn porten til sin egen drømmeprofil. En slik segregering kan lamme et land mer enn forbannelsen med sovetåke.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.