Norsk skole uten norsk – en ufattelig dårlig idé

Foto: woodleywonderworks

Byrådet i Oslo har opprettet klassetrinn hvor all undervisning skjer på engelsk. Det gir dårlig integrering, undergraver morsmålet og har ikke noe i den offentlige skolen å gjøre.

Heidi Jansen
About Heidi Jansen (1 Articles)
Heidi Jansen er masterstudent i portugisisk og mislykka kunstner. Hun flyter rundt på venstresiden et sted.

Denne høsten har Manglerud skole opprettet fire klasser, fra første til fjerde klasse, der all undervisning skal foregå på engelsk. Elevene skal motta undervisning i norsk, men kun tre timer i uka.

LES OGSÅ: Skolen hvor nesten alle lærerne sluttet

Langsommere læring
Dette er en helt ufattelig dårlig idé. Oslos kunnskapsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) har gått seg fullstendig bort i ideen på at alle barn i Oslo skal gå i offentlig skole. Hun har helt glemt, eller ignorert, hensynet til barna: alle undervisningforskere er enige om at barn lærer desidert best på sitt eget morsmål. I mange tidligere afrikanske kolonier har undervisningen tradisjonelt foregått på kolonimaktenes språk, noe som har ført til at barn og unge har lært mye mindre og langsommere enn de kunne ha gjort: «Læringsprosessen går saktere, og elevene blir passive», skriver professor ved UiO Birgit Brock-Utne på forskning.no: «Resultatet er ofte at barna verken lærer engelsk/fransk/ portugisisk eller selve faget». Nå er disse landene på vei bort fra dette, og går over til å undervise på lokale og regionale språk som swahili i stedet. Har Norge tenkt å gjenta deres feil?

Selv på universitetet oppstår det problemer på grunn av fremmedspråklig undervisning, ifølge rapporten Engelsk som undervisningsspråk på nordiske universiteter: nyansene forsvinner, studentenes deltagelse i undervisningen går ned, og både skriving, lesing og muntlig kommunikasjon krever mer tid på bekostning av selve faget. Hvordan skal det da gå når små barn skal motta kunnskap, kommunisere, og lære å skrive og lese på et fremmedspråk som de sannsynligvis ennå ikke behersker, før de har lært å skrive og lese på norsk?

«I Norge ville det vært helt utenkelig med all undervisning på et fremmedspråk før elevene har et eget, godt utviklet ordforråd på sitt eget morsmål», sa Brock-Utne i artikkelen fra 2004. Og faktisk læres en stor del av ordforrådet vårt på skolen: ord som «odelsting», «stortingsrepresentant», «kvadratrot», «brøkregning», «tregrense», «lengdegrad», «varetektsfengsling», «aktor», «fylkesmann», «riksmekler» og mange flere, er ord vi lærer og får forklart i skoletimene, ikke nødvendigvis ord som dukker opp i dagligtalen på gata eller rundt middagsbordet. Barn som får natur-, matematikk- og samfunnsfagundervisning servert på engelsk, risikerer å gå glipp av dette formelle og vitenskapelige ordforrådet i norsk, og kun beherske dagligspråket.

LES OGSÅ: Frp- og Venstre-politikere vil sensurere samisk veggmaleri på ungdomsskole

Integrering?
La oss se det fra en annen vinkel: den norske staten investerer store summer i samfunns- og norskopplæring for flyktninger, og barn av innvandrere får gratis barnehagetid, alt dette for at de skal kunne integrere seg, lære seg språket, og lettere skaffe seg jobb i sitt nye land. Skolen har tradisjonelt vært en stor integreringsarena – men hva nå, når vi har fått offentlig skole på engelsk? Er det nå egentlig nødvendig for innvandrere og arbeidsimmigranter å lære norsk, når de bare kan søke barna sine til Manglerud skole? I teorien legger vi her til rette for en parallellverden med generasjon etter generasjon med ikke-norskspråklige innbyggere i Norge, i tillegg til stadig påfyll fra nye innvandrere til landet. Ikke akkurat noen integreringspåskynder på denne skolen på Oslos østkant. Jeg tillater meg også å nevne at hadde denne skolen heller undervist på det vi kaller «innvandrerspråk», som arabisk eller urdu, hadde nok pipa i kommentarfeltene fått en annen og mye sterkere lyd.

Elevene i engelskklassene skal riktignok ha norskundervisning, men kun tre skoletimer i uka. Vil tre timer i uka kunne være tilstrekkelig for å kunne lære et språk, hvis det verken snakkes hjemme eller på skolen til daglig? Jeg hadde flere enn tre tysktimer i uka over fem år, og jeg går for å være flink i språk, likevel er tysken min (dessverre) ikke mye å skryte av. (Antagelig vil det til enhver tid være enkelte elever i disse klassene som ikke behersker norsk, dermed vil engelsk bli fellesspråket også utenom klasserommet).

LES OGSÅ: Osloskolen: Frafall i særklasse

Norge – den 51. amerikanske stat?
Hvor langt skal globaliseringen og amerikaniseringen gå? Må vi til og med skifte språk, og forvise norsken til familieselskapene og kjøkkenet, som «köksfinskan» til de finske immigrantene i Sverige? Skal vi måtte gi opp alle de særnorske ordene som er så tett knytta til kulturen og naturen vår her oppe i nord? Hva er i så fall utepils, lakenskrekk, pålegg, seterjente, bedehuspredikant, kanel-i-svingane, brunost, nøkkelost, fårikål, ribbe, pinnekjøtt, smalahove, skiføre, skare, pulk, søttendemai-tale, konfirmasjonsdress, gang- og sykkelvei, glattkjøring, silkeføre, brisen, kresen, solveggen, påskebrun, påskekrim, russedress, knuteregler, svorsk, fjortis, harry, rullings, motorsykkelrype, svenskehandel, å unne noen noe, furet værbitt, lysløype, krompen, Jonny fra Stovner, misforstå meg rett, «ille bra i Fredrikstad», trivelige trøndera, striler, søringa, og tusenvis av andre ord, dialektuttrykk, talemåter og ordtak som vi har laget oss, hva er de på engelsk? Og hva mister vi hvis vi kvitter oss med dem? Alle ordspillene, vitsene, liksom-misforståelsene, «trykkleifene» – de er våre, de er en del av oss, av måten vi tenker på, og alle som har bodd i utlandet uten noen andre nordmenn i nærheten vet det. Oversettere vet det også: det kulturelle er alltid det vanskeligste å oversette. Si «kjøttkaker med ertestuing» til en nordmann, og assosiasjonene spretter fram. «Meatcakes (?) with mashed peas» er ikke det samme.

Symbolpolitikk
Et svært viktig aspekt ved denne beslutningen er dessuten det symbolske: At norsk skole skal ha engelsk som undervisningsspråk, strider mot all tidligere logikk her i landet. Nasjonen Norge er fra sin opprinnelse bygd opp både på norsk og rundt norsk – nynorsk og bokmål – som offentlig fellesspråk. Norsk er de aller fleste innbyggernes morsmål og det språket regjering, storting, domstoler og alle riksdekkende media opererer på. Riktignok finnes det også enkelte privatskoler som underviser på andre språk (bl.a. kronprinsessens skole, Oslo International School), men disse er ikke gratis, og de er heller ikke en del av det norske, offentlige skolesystemet. Synes virkelig Arbeiderpartiet det er riktig at norske skattebetalere i sin helhet skal finansiere en grunnskoleopplæring som motarbeider integreringen av fremmedspråklige, ikke gir barna skikkelig opplæring i landets offisielle språk, og tvert imot bidrar til å undergrave dets status?

Man bør ikke avskrive betydningen symbolpolitikk kan ha. I dette tilfellet symboliseres det at norsk språk er noe man kan velge bort som innbygger i Norge, at det ikke lenger språk nr. 1, noe alle som bor i landet bør kunne, men bare et språk for spesielt interesserte. Og er først dette grunnleggende prinsippet brutt, kan man for så vidt ikke lenger kreve at noe i landet skal foregå på norsk, med nettopp dette som utgangspunkt: noen kan ha gått på engelsk skole og dermed kan de ikke norsk; vi må ta hensyn til dem.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

1 Comment on Norsk skole uten norsk – en ufattelig dårlig idé

  1. Studentbybeboer // at // Reply

    Jeg – artikkelforfatteren – har også starta en protest-underskriftskampanje, som alle som er enige selvfølgelig er velkomne til å underskrive på og dele: http://www.underskrift.no/vis/6186

    Heidi Jansen

Leave a comment

Your email address will not be published.


*