Man kan lure på hva KS har i tankene når de kommer med et slikt forslag. Hvis lærerne skal ha et arbeidsår på 45 uker, i stedet for 39 som vi har i dag, vil det si at lærerne skal tilbringe 7 uker på jobb uten at elevene er der. Hva vi skal gjøre på jobb i de ukene er for meg uklart. Flesteparten av de ukene vil være i sommerferien. Da er eksamener gjennomført og karakterer satt. Så da blir det vel å tvinne tommeltotter eller sitte i intetsigende møter.
La oss si at forslaget til KS blir gjennomført og lærere får et arbeidsår på 45 uker. Da skal lærere jobbe 37,5 timer i uken. Det skal dekke undervisning, planlegging og etterarbeid. Oppfølging og kontakt med hjemmet. I tillegg kommer det ymse administrative oppgaver. Men hvis elevenes skoleår ikke skal utvides så forventes det at lærerne skal gjøre den samme jobben på kortere tid. Enten det, eller så tenker man at lærere er så pliktoppfyllende at de vil jobbe ekstra uten å få betalt for det. For vi kan ikke undervise når klassene er tomme.
Noen foreslo at de ekstra ukene kan brukes til planlegging av undervisning, så har man gjort det unna. Men da sier man samtidig at vi ikke skal drive med tilpasset opplæring. Jeg kan ikke planlegge undervisning for en klasse jeg ikke kjenner, ikke vet hvilket nivå de ulike elevene er på, og heller ikke vet noe om andre hensyn som kanskje må tas. Et opplegg fungerer kjempebra i en klasse, men det passer ikke alltid i en annen klasse. Skal lærere undervise mer og få mindre tid til planlegging, så oppfordrer man indirekte til at lærere blir nødt til ”å snu bunken” som det heter på godt folkelig. Gir man ikke tid til planlegging så gir man heller ikke tid til å tenke nytt. Vil man satse på læreren og på kunnskap så trenger man lærere som har tid til å planlegge undervisning, tid til å designe undervisningsopplegg som fremmer læring. Konsekvensen av forslaget til KS vil være at læreren ikke får tid til planlegging, og heller ikke tid til god vurdering. Vi har knapt nok tid til dette i dag.
Hvis KS vil at lærerne skal ha en arbeidsuke på 37,5 timer så regner jeg med at de er klar over hvor mye lærere jobber i dag. I en periode registrerte jeg hvor mange timer jeg jobbet. Noen uker jobbet jeg opp mot 50 timer eller mer. Spesielt når det var en del prøver og stiler å rette. Hvis jeg ikke skal jobbe mer enn 37,5 timer i uken så vil det ta lenger tid å bli ferdig med rettingen. Det vil ta lenger tid før elevene får tilbake vurderingen. Vurdering er mest læringsfremmende hvis den kommer relativt raskt etter at man har hatt en prøve eller skrevet en stil. Det vil rett og slett ikke være mulig å gjøre en god nok jobb med forslaget til KS.
Dermed er det ganske klart at KS egentlig ikke er opptatt av kvalitet i skolen. De kjenner ikke innholdet i og mengden av arbeidet til lærerne. De vet rett og slett ikke hva som er jobben til arbeidstakerne, og enda mindre om hvordan lærere jobber. Det er den eneste fornuftige forklaringen på det hårreisende forslaget til arbeidstidsavtale de har kommet med.
Men hvis elevene også får lengre skoleår (kortere sommerferie – den lange ferien er trøblete for de fleste likevel) med kortere skoledager. Er det da fremdeles et problem for lærerne å jobbe normalarbeidsuke? Det gir jo kortere undervisningsdag, og bedre tid til å retter prøver enn i dag?
Lærer klager over tid til å sette seg inn i nytt stoff og forbrede undervisning. Når pensum er kjent og lærebøkene fastsatt er det masse muligheter til å forberede skoleåret som kommer. Det medføer også at man kan ha fuilt fokus fra første dag. Mange elever med individuelle lærer planer. Spør behandlere i BUP, PPT og barnvern om det ikke er mange ting som krever forberedelse før skoleåret begynner. Mange elver med behov for tilrettelegging går på tomgamg når skoleåret stater for de spesialpedagoen ikke har kommet igang med planlegging. Eksempelen er mange. Selvsagt ønsker lærer å beholde dagens arbeidstidsordning. Den er også tariffestet og en ny avtale må godkjennes av begge parter. Men argumentasjonen må være langt grundigere.