EU-parlamentets handelssjef bekrefter: CETA-avtalen er død

Av Joakim Møllersen

Den fransktalende regionen av Belgia, Vallonia, har sagt nei til å underlegge seg den foreslåtte reguleringsavtalen for handel og investeringer, CETA. Det er den sosialistiske regionalregjeringa som har satt foten ned og satt en stopper for en avtale som ville utvidet de juridiske rettighetene til selskaper overfor stat, regionale og lokale myndigheter.

Det har fått Bernd Lange, direktør for EU-parlamentets internasjonale handelskomité til å erklære at livet har gått ut av avtalen, ifølge Deutsche Welle:

— CETA er de facto død. Muligens vil det bli et nytt forsøk på å signere avtalen neste uke, men jeg er ikke overbevist om at det vil lykkes

CETA settes ofte i sammenheng med TTIP, som er mellom EU og USA, og TISA, en avtale for tjenester og investeringer hvor Norge og 49 andre land deltar i de hemmelige forhandlingene.

LES OGSÅ: Demokratiet skjæres til beinet i hastverk og hemmelighet

— Ingen avtale under press
Etter avgjørelsen har EU prøvd å presse myndighetene, men Vallonias president, Paul Magnette, som også er ordfører i Charleroi, har vært klar i sin tale:

— Vi vil aldri ta noen avgjørelse under et ultimatum eller under press.

Uttalelsen falt i går og var en kommentar til EU-rådets Donald Tusks uttalelse på fredag om at Belgia fikk frist til mandag, i går, om å meddele sine planer om å signere avtalen eller ikke. Den skulle etter planen signeres torsdag 27. oktober, men det ser nå mørkt ut.

Statsminister i Belgia Charles Michel sier han ikke kan signere Ceta-avtalen på tross av at han er tilhenger av den. Foto: Belgiske føderale myndigheter

På tross av tidligere advarsler har Tusk, sammen med Canadas statsminister Justin Trudeau, fremdeles håp om at en avtale kan bli signert på torsdag. Belgias statsminister Charles Michel fra det konservativ-liberale partiet Mouvement Reformateur er en tilhenger av avtalen, men vedgikk at han ikke kunne signere den på vegne av landet sitt uten støtte fra begge regionene. Han mener det er for tidlig å erklære avtalen død, men er likevel ikke i tvil om hvor Belgia står per i dag:

— Vi befinner oss ikke i en posisjon hvor vi kan signere CETA.

LES OGSÅ: Handelselitene samles i Oslo bak lukkede dører — énprosentens ønsker prioriteres

Vil gi fra seg suverenitet
Paul Magnette og hans sosialdemokratiske sosialistparti har slått fast at avtalen i sin nåværende form gir for dårlig beskyttelse for arbeidere, forbrukere og miljøet til at de kan signere den. CETA-teksten består av 300 sider og 1300 sider med tillegg. Vallonias parlamentssjef, André Antoine, sier de trenger mer tid for å behandle avtalen grunnet dens kompleksitet og omfang.

Kritikken mot CETA, i likhet til med TISA og TTIP, går blant annet ut på at landene vil gi fra seg suverenitet til overnasjonale domstoler, at liberaliseringer og privatiseringer vil bli irreversible, og at man slik innskrenker det demokratiske handlingsrommet betraktelig. Utenlandske selskaper vil få omfattende muligheter til å saksøke stater, inkludert hvis de mener politiske beslutninger kan påvirke deres framtidige profittmuligheter. Demokratiske institusjoner vil dermed miste makt til fordel for store internasjonale kapitalinteresser.

TTIP har hatt store problemer i forhandlingsfasen og forhandlingene har i flere omganger blitt erklært døde. CETA ville hatt langt mindre konsekvenser grunnet størrelsen på den kanadiske økonomien, men har av mange blitt sett på som en måte skape en forløper for de andre avtalene på og dermed en slags presendens.

En gjennomføring av CETA krever at alle EUs 28 medlemsland signerer avtalen. Belgia er det eneste som har sagt de ikke vil gjøre det. På tross av CETAs omfang har ingen av medlemslandenes parlamenter ønsket folkeavstemning. Offentlig diskusjon til avtaleteksten har vært begrenset og kjennskap til den, både blant politikere og befolkningen, er liten da den under forhandlingene har vært hemmelig og kun deler har blitt kjent gjennom lekkasjer.