Kvinner i Polen har fått nok. En protestbevegelse har eksplodert på gatene som reaksjon på et lovforslag som vil totalforby abort i landet som allerede har en av de mest restriktive abortlovgivningene i Europa.
Demonstrasjonene har vokst seg stadig sterkere og et foreløpig høydepunkt var «kvinnestreiken» og den «svarte protesten» mandag 3. oktober. Kvinner ble oppfordret til å ta seg fri fra jobb og skole, kle seg i svart, gå ut i gatene og protestere. Ideen til streiken var inspirert av kvinnestreiken på Island i 1975. Tusenvis fulgte oppfordringen over hele landet, i bybildet var det et tydelig innslag av kvinner – og mange menn – kledd i svart. I Warszawa ble dagen avsluttet med en massiv demonstrasjon (i høljregn) på Slottsplassen og i gatene rundt – offisielle tall sier 30 000 deltakere; det kan ha vært mye mer. I alt 143 protester fant sted i andre byer og på mindre steder i Polen og til sammen var langt over 100 000 ute i gatene. I tillegg fant det sted solidaritetsaksjoner over hele verden.
Demonstrasjonene er dominert av unge kvinner som har reagert med raseri mot lovforslaget som vil bety fødetvang for de som er blitt gravide etter voldtekt, som bærer alvorlige skadde fostre og dersom graviditeten er en trussel mot deres liv og helse. Lovforslaget innebærer også opptil fem års fengselsstraff for kvinner som tar abort.
LES OGSÅ: Abortkampens gjenfødsel
Dagens restriktive lov
Dagens lov, som ble innført etter omfattende protester i 1993, gir på papiret adgang til abort i de ovenfor nevnte unntakstilfellene, men blir praktisert langt mer restriktivt, slik at det er svært vanskelig å få innvilget legal abort, ofte fordi legene nekter eller kvier seg for å utføre abort av frykt for straff. Et kjent eksempel er legeprofessoren Bogdan Chazan som med henvisning til sin «samvittighet» nektet en kvinne abort selv om hun bar på et foster som hadde åpen hodeskalle. Kvinnen ble tvunget til å gå gjennom graviditeten og føde barnet som døde få dager etter fødselen.
Slike tilfeller vil det bli flere av med den nye loven. Leger vil kvie seg for å gi syke gravide behandling av frykt for å skade fosteret, det samme vil gjelde fosterdiagnostikk.
Det reelle antall aborter i Polen er mange ganger større enn det offisielle, legale. Det finnes en «abortundergrunn», der man for en ikke bagatellmessig pengesum (gjerne langt over en typisk kvinnelig månedslønn) kan få utført abort i private klinikker og såkalt abortturisme er utbredt – polske kvinner reiser til Tyskland, Tsjekkia, Nederland… for å ta abort. Altså en utvei for dem som har penger og kontakter.
Det er interessant at Polen med sin restriktive abortlov, manglende seksualundervisning i skolen og vanskeliggjort tilgang på sikker prevensjon ligger på 190. plass i verden når det gjelder fødselsrate.
LES OGSÅ: Ikke kødd med retten til selvbestemt abort!
Massebevegelsens dynamikk
I perioden som har gått siden innføring av den restriktive abortloven i 1993 har forkjemperne for abortrettigheter vært på defensiven og det har hersket en pessimisme på dette feltet i kvinnebevegelsen. Kirken og høyresida har drevet en ideologisk kampanje, blant annet rettet mot skoleelever.
Massebevegelsen som nå har oppstått viser hvor raskt stemning, holdninger og styrkeforhold kan endre seg – fra passivitet og pessimisme til raseri, selvtillit og seiersvilje.
Meningsmålinger utført av instituttet IPSOS, kort tid før de siste demonstrasjonene, viser at 50% (55% av kvinnene) støtter den svarte protesten, 15% sier at de ønsker å delta i den. Bare 14% er imot. Når det gjelder holdningen til abortspørsmålet, er 37% for liberalisering av loven, mens bare 11% støtter en strengere lov. Selv blant velgerne til det nasjonalkatolske regjeringspartiet Lov og rettferdighet (PiS) er 24% for en liberalisering.
Tidligere har man sett en liknende utvikling av opinionen i andre katolske land. I Portugal klarte en aktiv bevegelse å kjempe fram abortrettigheter i 2007, i Irland har vi sett en stadig voksende støtte for retten til abort, og nå er hele 87% av befolkningen for en liberalisering av abortloven.
LES OGSÅ: Kan få tre års fengsel for demo med “den aller helligste rebelske fitta”
Fagbevegelsen
Deler av den polske fagbevegelsen har kommet ut med støtte til den svarte protesten. En av de største faglige hovedsammenslutningene, OPZZ, sier i sin uttalelse:
«OPZZ støtter protestene til forsvar for menneske- og borgerrettigheter. Fagbevegelsen kjemper mot utbygging, diskriminering og sosial urettferdighet. Når rettighetene blir brutt, mobiliserer vi, går ut i gatene og vi streiker. Vi støtter alle protestaksjoner mot begrensninger i grunnleggende menneskerettigheter, inkludert «den landsomfattende kvinnestreiken». Vi solidariserer oss med de demonstrerende kvinnene, som uttrykker sin motstand og forsvarer sine rettigheter. Vi er med dere! Vi håper at arbeidsgiverne respekterer retten til protest og ikke vil gå til fiendtlige tiltak overfor arbeiderne. Alle medlemmer tilsluttet forbund som hører til OPZZ kan regne med vår støtte.»
Også Lærerforbundet ZNP, som er Polens største fagforbund, sendte ut informasjon til medlemmer om hvordan de kunne delta i protesten.
Fra andre land der retten til selvbestemt abort har blitt kjempet fram vet vi at fagbevegelsens rolle har vært sentral. Abort er et klassespørsmål – manglende rett til å avbryte et svangerskap har mest dramatiske konsekvenser for kvinner uten økonomiske midler.
Dette reflekteres også i meningsmålinger i Polen. Prosenten som støtter rett til abort for kvinner som er i en vanskelig livssituasjon er størst i den delen av befolkningen som har grunnskole- eller yrkesutdanning.
Fagbevegelsen har stor mobiliseringspotensiale som ennå ikke er blitt utnyttet i denne saken, men uttalelsen fra OPZZ er en bra begynnelse.
LES OGSÅ: KrF fratar meg råderetten over min egen kropp
Parlamentet
I det polske parlamentet finnes det ingen venstreside. Det betyr at et lovforslag om liberalisering av abortloven som utenomparlamentariske organisasjoner hadde samlet over 200 000 underskrifter for ble avvist i første runde uten en reell diskusjon.
Abortforbudforslaget, som stammer fra organisasjonen «Ordo Iuris» – «Institutt for rettskultur», ble derimot oversendt til videre behandling i en parlamentskomité.
Politikere fra regjeringspartiet, blant andre statsminister Beata Szydło, var raskt ute med støtte til dette lovforslaget. Men tegnene er nå tydelige på at de begynner å bekymre seg og prøver å trekke seg fra de mest ekstreme delene av forslaget. De er skremt av den sterke bevegelsen de har utløst og ser at de kan tape stort på denne saken. Arrogante uttalelser fra noen av deres politikere, fulle av kvinneforakt, har bare forsterket raseriet i store deler av befolkningen. Et av slagordene på demonstrasjonene lød: «Denne regjeringen vil bli felt av kvinner».
De liberale opposisjonspartiene, Borgerplattformen (PO) og Moderne-partiet (N) prøver opportunistisk å ri på protestbølgen, men har uttalt at de er for å opprettholde «status quo», altså en kvinnefiendtlig lov som forbyr abort i de aller fleste tilfellene. En politiker fra PO ble pepet ut da hun talte under en demonstrasjon – deltakerne ropte «Hva gjorde dere i åtte år?» (da de hadde regjeringsmakta).
Bevegelsen
Bevegelsen mot abortforbudet er drevet av en rekke kvinneorganisasjoner, blant annet et nyoppstått Facebook-nettverk («Jenter for jenter»). En viktig rolle i mobiliseringene spiller også det nye venstresosialdemokratiske partiet Razem (Sammen) som ennå ikke er representert i parlamentet. Men først og fremst er det vanlige mennesker uten organisert tilknytning som massivt har gått ut i gatene.
Når man ser på de hjemmelagde plakatene med slagord som folk har med seg på demonstrasjonene, er det klart at det dominerende kravet er retten til å bestemme over egen kropp og liv – «Min kropp, mitt valg». Det er derfor liten grunn til å tro at denne grunnplansbevegelsen vil nøye seg med å opprettholde status quo.
Dette er en bølge som det skal mye til for å stanse. Kvinner – og menn som solidariserer seg – har sett sin styrke og brutt en barriere.
Til tross for en lite oppmuntrende parlamentarisk-politisk situasjon, er det et stort håp for bevegelsen som allerede har presset politikerne på defensiven.
En voksende bevegelse vil flytte grenser og ha mulighet til å vinne kampen for retten til selvbestemt abort også i Polen.
