Før i tiden var det spark i magen, kleshengere og strikkepinner som tvang kvinner til å abortere fostre. Dessverre har stat og religion helt frem til 1964 (for Norges del) hatt makt til å bestemme over kvinnens kropp, liv og skjebne. Loven som kom i 1964 ga kvinner muligheten til å avbryte svangerskap innen utgangen av tolvte uke, men uten søknads- og ankerett. Legen kunne også nekte å fremme søknaden, dersom legen fant grunn til det. Fra 1970 vokste det stor misnøye om abortpraksisen og det ble gjort krav om en lovendring. Kvinnekamp, med Kvinnefronten i spissen, førte til at vi i 1979 endelig fikk rett til gratis, selvbestemt abort innen utgangen av tolvte svangerskapsuke.
Fortidas grusomhet lever i dag
Abortene som foregikk på brutale måter i Norge før i tiden, lever i beste velgående i andre deler av verden. Hvert tiende minutt dør en kvinne, fordi hun ikke får tatt abort på en trygg måte. I dag finnes det fremdeles motstandere som med moral og etikk i hånd, ønsker å forby abort. Når seks kvinner dør i timen, på grunn av utrygg abort — hvor har etikken blitt av da?
LES OGSÅ hvorfor det er viktig å ta vare på retten til selvstendig abort: Ikke kødd med retten til selvbestemt abort!
Kampen for å stramme inn kvinners abortrettigheter har per i dag fått internasjonal medvind, noe som må ses i sammenheng med den konservative vinden som blåser over flere land. KrFs programkomité foreslo betenkningstid for abort i mars, mens abort blir dyrere i flere land, som for eksempel i Russland. Det oppstår et skille mellom fattig og rik, hvor de kvinnene som er dårligst stilt, ikke får muligheten til å ta abort. Det er sterke krefter som vil innskrenke kvinners rettigheter, og derfor er abortkampen i full sving igjen.
Polen mot forbud
Tall fra WHO (2012) viser at nesten halvparten av alle aborter som skjer verden over er utrygge. 98% av disse skjer i utviklingsland. I den tredje verden er 56% av alle aborter utrygge, mot kun 6% i den industrialiserte verden. De utrygge abortene skjer hovedsaklig i land som har abortforbud. Det finnes i dag 54 land hvor abort er ulovlig, og de fleste av disse landene ligger i Afrika og Latin-Amerika.
Polen har en av de strengeste abortlovene i Europa. Nå fryktes det at det verdikonservative Lov-og rettferdighetspartiet (PiS) vil totalforby abort, noe som har skapt politisk uro. Polske biskoper har bedt om at abortloven tilpasses kirkens lære om at «enhver persons liv må beskyttes fra unnfangelse til naturlig død». Både partileder Jarosław Kaczyński og statsminister Beata Szydlo har uttrykt støtte for et forbud. Partiet har rent flertall i nasjonalforsamlingen.
Svart protest
Kommunismens fall svekket kvinners rettigheter i Polen og overgangen har vært vanskelig. Før 1993 hadde polske kvinner rett til selvbestemt abort, mens polske biskoper i dag går i kamp mot kjønnsnøytrale ekteskap, toleranse for seksuelle minoriteter og seksualundervisning. Den tiden da polske kvinner hadde rett til abort, blir sett på som skitten, umoralsk og avhumanisert. Polen har sterke krefter, som mener at landet trenger en moralsk fornyelse i religiøs ånd. Disse fiendtlige kreftene, som berøver kvinnens frihet, må bekjempes med all vår makt. Vi trenger en gjenfødelse av abortkampen som vant frem på 70-tallet. Kvinnefronten mener det er norske politikeres plikt å legge press på polske myndigheter. Videre bør tiltak som kan redde polske kvinner fra farlige aborter igangsettes. Vårt helsevesen bør åpne sine dører, vår kompetanse og tilgang til abortpillen bør spres.
Fra lørdagens protest foran Stortinget. Foto: Marika Lejon
