Den dagen alt forandret seg

Foto: Tove Paqualin

Du som voldtok meg: Det du gjorde var på ingen måte greit, men jeg har tilgitt deg. Jeg har lært hva samtykke er og håper du har lært det samme.

anonym
About anonym (34 Articles)
Denne skribenten har, i samråd med Radikal Portal, valgt å være anonym.

I dag gjør jeg ting jeg ikke kan. Ting jeg ikke har gjort før. Jeg forteller min historie, min side av saken. Jeg reiser tilbake til den kvelden hvor jeg også begynte å tvile på hva jeg er vært. Den kvelden hvor jeg ikke lenger var verdt noe, den kvelden jeg ble verdiløs og redd. Jeg skulle ønske mine foreldre lærte meg hva samtykke var.

Trodde det var min feil
Jeg var 13. Jeg kom tidlig i puberteten og hadde allerede større pupper enn de andre jentene i klassen min. Jeg var ganske stolt av dem, og gikk gjerne med litt større utringning enn det mamma likte. Så var det min skyld at han voldtok meg? Jeg hang med noen fra ungdomsskolen og røyket i parken. Betyr dette at jeg var vill og villig?

Jeg viste ennå ikke hva jeg var, men nå har jeg lært og sette ord på det. Jeg er en masochist. Jeg er kinky. Jeg er en Kat. Så fordi smerte tenner meg, så liker jeg å bli voldtatt? Dette skulle jeg tro lenge. Jeg skulle gå rundt i flere år og tro at jeg fortjente det. Jeg skulle gå og ikke vite hva samtykke var, og jeg skulle ende opp med å undergrave min egen seksualitet for å slippe og bli voldtatt igjen.

Dette er det som gjør det så vanskelig. Jeg liker ha noen som legger meg hardt ned i bakken og sier jeg ikke har noe valg. Jeg blir kåt av å få ris på rompa. Jeg liker å bli nedverdiget. Hva kom først? Høna eller egget?

Ville at han skulle like meg
Hva jeg liker kom først! Jeg har fantasert om å ligge over fanget på noen og få ris siden barnehagen. Jeg har likt å sitte på gulvet og la folk kose på meg. Jeg har likt å lekeslåss så lenge jeg kan huske.

Dette var feilen jeg gjorde. Jeg trodde jeg var normal og jeg trodde det ikke var noen big deal å si dette til noen. Så jeg fortalte det til ham, en av guttene fra ungdomsskolen. Jeg ville jo at han skulle like meg.  Og han spurte om jeg hadde kysset noen før, hadde kjæreste og sånt. Da kunne det vel ikke skade og si at jeg hadde en fantasi om noe?. Jeg hadde jo ikke planer om å ha sex med ham.

Jeg ville jo ikke det. Så hvor går samtykkegrensa? Jeg hadde hatt seksualundervisning på skolen, men ingen fortalte meg hvordan man samtykker, eller hvordan si ifra om jeg ikke ville. Jeg var ung, dum, veslevoksen og redd. Jeg hadde jo vist meg frem på cam på msn. Jeg angrer nå i dag, men mindre enn det jeg har gjort før. Jeg var 13 år og et lett bytte.

Har aldri følt meg så liten, redd og ensom
Vi var ute, en liten gjeng. Jeg og ei til fra min skole og den eldre gutten., Hun fra min skole var fra Pakistan og var noen år eldre. Det var alkohol der, men jeg drakk ikke en rusbrus en gang.

Han tok tak i meg og ga meg en kyss. Dette var helt greit, han var jo fin.

Han slo meg noen ganger på rumpa uten på skjørtet mitt. Dette var jeg ok med.

Han tok meg med vekk fra resten de andre og et stykke opp i skogen. Dette var jeg skeptisk til, men han skulle jo bare vise meg noe. Kanskje kline litt. Så hvorfor ikke? Jeg ville jo være kul. Han satte deg ned på en stein og dro meg over fanget sitt og slo meg noen lette ganger til. Dette var ok, men her gikk grensa mi. Han løftet opp skjørtet mitt og slo hardere. Jeg sa at jeg gjorde vondt og at han skulle stoppe. Dette var ikke lenger ok. Han stoppet ikke. Han slo meg hardere og tok meg mellom beina. Jeg gråt og ba han om å stoppe. Han la meg på ryggen og tro av meg trusa og presset seg på. Dette var smertefullt og jævlig. Dette var ikke ok. Han kommenterte på at jeg var kåt. Jeg ville ikke. Han sa at jeg likte jo sånt så jeg måtte jo ville det. Jeg ville virkelig ikke. Jeg hadde det vondt. Jeg har aldri følt meg så liten, redd og ensom. Men jeg ville jo ikke si noe. Jeg ville ikke klage. Så jeg gjorde ikke noe, sa ikke noe, følte ikke noe.

Sluttet å være venn med noen
Han gikk tilbake til de andre. Jeg gikk ikke hjem. Jeg gikk og satte meg i skogkanten hvor jeg kunne se huset til mamma. Hun trodde nok at jeg var hos pappa og pappa trodde jeg var hos mamma. Jeg sov der i skogkanten og vennen til mamma hadde gått på jobb før jeg dro hjem og la meg. Jeg var syk i noen dager, ville ikke spise, drikke eller leve., Jeg var tom. Mamma lurte på om det hadde skjedd noe. Jeg sa nei, hadde bare sluttet være venn med noen.

Jeg trodde lenge at dette var min skyld. Tvang tenner meg fortsatt, men jeg stoler på de jeg leker med nå. Jeg har kodeord jeg kan stoppe de, det er ikke lenger et overgrep.

Dette tok år, mange år. Og da jeg første gang fortalte om det til noen sa de:

“Det høres ut som du fikk fantasien din oppfylt”

Forskjell på fantasi og virkelighet
Ja, jeg gjorde det. Men det var fortsatt voldtekt. Det var vondt og jævlig, jeg var redd i mange år og slet lenge med mitt eget selvverd. Det var ikke ok. og Jeg unner ingen å bli voldtatt. Det er STOR forskjell på fantasi og virkelighet.

Du som voldtok meg: Det du gjorde var på ingen måte greit, men jeg har tilgitt deg.

Jeg har lært hva samtykke er og håper du har lært det samme. Hva visste vel du. Du var jo bare 16. Du gikk i 3. klasse på videregående.

Jeg lærte ikke om samtykke på videregående jeg heller.

Jente, 25 år.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned