Små bruddstykker av noen tøffe år

Jeg innså ikke at jeg hadde vært utsatt for seksuell vold før en dame på et krisesenter satte ord på det. Grov voldtekt, fysisk og psykisk mishandling ble brukt i politianmeldelsen.

anonym
About anonym (34 Articles)
Denne skribenten har, i samråd med Radikal Portal, valgt å være anonym.

Teksten inneholder triggere for overgrepsofre. Vil du ha hjelp eller kjenner du noen som trenger det etter en lignende hendelse kan du ringe landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte og deres pårørende: 800 57 000.

I taxfree-butikken mellom Finland og Sverige møtte jeg en mann som jeg falt helt for — han var så kjekk. Vi vekslet blikk, han var så selvsikker og jeg var 17 år, ute i verden for første gang uten foreldre; jo foreldrene til venninnen min var med. Denne selvsikre prinsen tok kontakt, førte samtalen, gav masse komplimenter og vi vekslet telefonnummer. Noen måneder senere sto jeg på perrongen i Stockholm og hadde reist langt hjemmeifra — spent som bare dét. I bilen pratet vi løst og han hadde lagt opp et program som for meg var superkoselig: en natt på hotell, dyrepark og en siste natt på hotell. Vi skulle bare innom å levere noe til eksen hans…

LES OGSÅ: En jeg stolte på

Året som fulgte var preget av forelskelse, opp og nedturer… Det var alltid så rare settinger vi møttes i, jenter som sa de ikke var kjærester med kompisene hans, jenter som kledde seg langt mer utfordrende enn meg, og som ikke var interessert i å bli kjent. Spørsmålene mine gjorde bare kjæresten min irritert, så jeg lot vær å spørre. Tiet, mer og mer… Jeg ville ikke gjøre ham sint. Året etter vi møttes flyttet jeg til Stockholm. Vi ville dette begge to, men han ville ikke være spesielt mye sammen med meg. I det ene øyeblikket ble jeg behandlet som en prinsesse, og i det neste øyeblikket kunne han ringe hjem å skrike “jeg ønsker at du dør di jævla hore”. En kveld var han sint og vil at vi skal ha sex. Han vil binde fast både armer og ben, og ta meg analt. Jeg var for svak mentalt til å motsette meg noe – jeg husker ingenting av det samleiet annet enn at kropp og sinn spaltet seg (lært av psykolog) og jeg kunne se meg selv utenifra. Jeg krøp inn på badet, satte meg gråtende i dusjen, og ville bare at mamma og pappa skulle komme å hente meg, men jeg turte ikke ringe hjem….Morgenen etter kom det masse blod når jeg gikk på do, så jeg ble redd og gikk til legen. Jeg husker ingenting av det annet enn at jeg var i et hvitt rom med flere mennesker tilstede…

De påfølgende månedene ble alt bare verre og han drakk mye, tok antagelig dop, hadde andre jenter hjemme hos oss når jeg var i Norge, samtidig som jeg begynte å føle på at jeg måtte ha hjelp fordi det begynte å bli tungt å eksistere. Jeg flyttet etterhvert ut, og han fortsatte å kontrollere meg.

LES OGSÅ: Jeg kan si at jeg ble voldtatt

På et tidspunkt var jeg på “visning” på et rom til leie utenfor Stockholm; i den leiligheten var det flere afrikanske menn og russiske jenter. Jeg fikk beskjed om at jentene som bodde der ikke hadde faste rom, men rullerte blant mennene. Ei av jentene fulgte meg til t-banen og sa “du må aldri flytte inn her. Ikke kom tilbake”.

Jeg var hos sosialkurator, på krisesenter og levde samtidig under på telefon på jobb, og sms- trusler om at “han kunne betale en for å voldta meg på vei hjem fra jobb- for ingen ville savne meg uansett”.

Jeg innså ikke at jeg hadde vært utsatt for seksuell vold før en dame på et krisesenter i Stockholm satte ord på det- da ba jeg også om å få se journalen min fra legebesøket som pekte på store skader. Jeg politianmelde i håp om å få fred og etter råd fra krisesenteret- i politianmeldelsen ble ordet grov voldtekt, fysisk og psykisk mishandle brukt. Begge var i avhør, men aktor var ikke sikker på å vinne saken- derfor ble den henlagt et drøyt år etter at jeg flyttet hjem til Norge.

Dette er kun små bruddstykker av noen tøffe år…

LES OGSÅ: Den dagen jeg sluttet å være en superheltinne 

Jeg har brukt 13-14 år på å kjempe meg videre, masse penger på ulike typer av behandling og vært sykemeldt på grunn av post-traumatisk stresssyndrom. Jeg har “møtt veggen” når jeg har møtt manipulative menn, spesielt i arbeidslivet. Det er jeg fortsatt sårbar for.

Men jeg har vært gründer, har bra jobb, to fine jenter, en god kjæreste og et godt forhold til egen kropp. Men, jeg har ingen tillitt til politi og rettsvesen lengre når det gjelder å beskytte kvinner.

Kvinne, 37 år

 

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned