Forrige ukes avgjørelse i finanskomiteen satte høyst sannsynlig sluttstrek for tautrekkinga mellom beboere og brukere av Hausmannskvartalet og kommunen. Helt siden høyrebyrådet i forrige periode varslet at de ønsket å selge kvartalet, har frontene mellom politikerne i Rådhuset og tilhengerne av kvartalet vært svært anstrengt.
Et unikt utstillingsvindu
Støtten fra opposisjonen under valgkampen var svært velkommen for aktivistene, som følte at de her kjempet både for fortsatt å ha et sted å bo, samtidig som de ønsket å skape et byøkologisk boligprosjekt som kunne bli et unikt utstillingsvindu både for resten av landet og kanskje også resten av Europa. Lovnadene flere av dagens byrådskamerater ga om å forkaste et salg av eiendommene, førte til at man endelig våget å tro at man kunne få stoppet det varslede salget ved et byrådsskifte.
Kortvarig glede for beboerne
Stor var derfor gleden da byråden for byutvikling, Hanna Marcussen (MdG), etter kun uker i byrådsstolen gjorde det klart at hun ville trekke saken om salg av eiendommene i Hausmannskvartalet. Byråden varslet samtidig at hun ville se nærmere på de alternativene som lå på bordet og lovet en grundig gjennomgang av hele sakskomplekset. Optimismen og gleden ble dog kortvarig, da hun i vinter gjorde det klart at byrådet likevel hadde bestemt seg for å gjennomføre salget det foregående byrådet hadde igangsatt. Begrunnelsen Marcussen gjemte seg bak var at salgsprosessen var kommet så langt at det juridisk ikke var mulig å avslutte den. Samtidig hevdet hun at det ikke vil være økonomisk mulig for kommunen å få til en tilfredsstillende rehabilitering av kvartalet på egen hånd.
Byråden overså et privat forslag
Det byråden og hennes samarbeidspartnere tydeligvis har klart å se bort fra gjennom hele siste del av salgsprosessen er at det hele tiden har ligget på bordet et privat forslag fra miljøet rundt Hausmannskvartalet og et arkitektfirma, som i samarbeid med Husbanken har varslet at de har ønsket å ta over kvartalet. I samarbeid med kommunen ønsket de å utvikle eiendommen etter reguleringsplanens intensjoner om utvikling av et byøkologisk bolig- og kulturkvartal. Dette tilbudet har byråden valgt å se bort ifra og heller hevdet at den eneste løsning er å selge til private.
Jakten på profitt tok over
Når en ser på det som er kjent rundt planene for kvartalet fra den private utvikleren Urbanium, er det helt klart at disse neppe er i nærheten av å møte de føringer som ligger i reguleringsplanen for kvartalet. Urbanium ønsker kun i liten grad å legge til rette for at det utvikles små og billige utleieboliger i kvartalet. Samtidig er det svært lite som tyder på at firmaet har noen som helst plan for å inkludere beboere og brukere av kvartalet gjennom brukermedvirkningsprinsipper, slik det kreves i reguleringsplanen. Alt i alt kan det virke som om byrådet er villige til å kaste en god reguleringsplan ut av vinduet i jakten på profitt.
En trist avgjørelse
Hvor leit det enn kan høres, virker det som byrådet i denne saken har satt profitt foran både politiske programmer og tillit til sine egne velgere. I tillegg virker det som Arbeiderpartiet totalt har overkjørt sine mindre byrådspartnere og sørget for å få presset gjennom et ja til salget fra de to andre. Det er trist å se et slikt lovnadsbrudd fra et byråd, og det er ingen tvil om at spesielt MdG vil miste stemmer på slik framferd.
Dette er en avgjørelse som for all framtid bare vil bli stående som trist. Samtidig er det et bevis på at det å sitte i opposisjon og det å ha makt gjør noe med politikere som på ingen måte alltid kan betegnes som positivt.
For de som liker å lese seg gjennem gamle dokumenter; bør det kunne være en oppgave i at finne frem til det testamentariske dokument, som gav Tullinløkka som lekeplass for byens barn. – Men barna kan jo selvfølgelig leke blant bilene.