Fattige trenger penger, ikke investeringsråd

Illustrasjon av sparing fra Piqsels (creative common) under faksimiler av NRK Ytrings tekster om sparing og sparejournalistikk.

I media ser man gjerne på seg sjøl som ei vaktbikkje som bjeffer når mektige aktører trår over streken. I sparejournalistikken har man tatt rollen som kapitalmaktas papegøye.

Joakim Møllersen
About Joakim Møllersen (176 Articles)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal.

Nina Reynisdottir svarer på min kritikk av NRKs sparejournalistikk, som hun kaller et deprimerende svartsyn. Hun tjener penger på å eie og leie ut boliger i Oslo og Ålesund, i tillegg til investeringer i aksjer og fond. På YouTube og TikTok gir hun økonomiske råd. 

Reynisdottis prøver «å se enkeltpersoner – ikke et samfunn». Om «såkalte fattige» sier hun at de trenger spare- og investeringsråd. 

LES OGSÅ: Vi må snakke om sparesnakket

Du fortjener det du har
«mennesker i vanskelige økonomiske situasjoner kan komme seg ut av det, hvis de bare vil det nok og ikke gir opp», får vi vite. Det er vel meninga at dette skal være inspirerende og det er det nok for noen. Til folk i fattigdom er beskjeden at de ikke virkelig ønsker å forbedre sin situasjon og at de ikke prøver hardt nok. 

Hun bekrefter mitt poeng om hvordan media ukritisk formidler historier om «personlig økonomi». Hvor løsningene på ens misere ligger i egne hender. Hvor det sosiale og det politiske ikke er tema, verken for eksisterende fattigdom eller veien ut av den. Hvor moralen — tilsikta eller ei — er at du fortjener det du har, hvor mye eller lite det enn måtte være.

Reynisdottir deler sine råd og det er helt greit. Det er NRK som har ansvaret for vinklinga i sin sak om henne, og det er media som bestemmer hvordan de dekker økonomi.  

LES OGSÅ av Joakim Møllersen: Harald Eia, klassekamp og kapitalisme — om hvorfor det er godt i Norge

Leilighet om 30 år
Men la oss se på eksemplene hun gir: «Jonas på 21 år, med et stort forbrukslån, kan bli en av de rikeste i Norge om ti år».

«Ting tar tid. Suksess tar tid,» skriver hun.
«Har du ikke en hundrelapp til overs denne måneden, som du for eksempel kunne satt i et fond, så har du det kanskje neste måned.»

La oss si at Jonas har hundre kroner hver måned som han setter i et fond med veldig god avkastning, 15 prosent årlig. Ifølge Odin Forvaltnings sparekalkulator vil han ha spart opp snaut 600.000 kroner etter 30 år. Da kan han låne noe under fire millioner kroner i banken, om han har høy nok inntekt. Med dagens priser får han kjøpt ei leilighet på 40 kvadratmeter på Grünerløkka.

Ting tar virkelig tid!

Hvor er den kritiske journalistikken?
NRK gir oss en gladsak om hvordan fattigfolk bare må gripe sjansen for å få det like bra som Nina. Skal man drive kritisk journalistikk må man i det minste få fram hvor umulig dette er for mange og problematisere det ideologiske grunnlaget i det svært individualistiske budskapet. 

At det glipper en gang eller to er tilgivelig. Problemet at det har oppstått en journalistisk sjanger hvor dette er rein rutine.

Det er ikke et uhell eller en forglemmelse at det har blitt slik. Høyresidas verste fordommer og mest inngrodde dogmer ligger faktisk til grunn for sparejournalistikken.

Mens ansatte i Civita eller kommunikasjonsansvarlige i NHO ville brukt retoriske krumspring for å avlede, er ikke Nina Reynisdottir skolert hos dem. Vi får det samme budskapet, men hun gir det til oss i klarspråk. 

LES OGSÅ: Solbergs løsning på økende ulikhet: De fattige må eie flere aksjer

Kapitalmaktas papegøye
«Saken er at vi vet ingenting om hvorfor noen har lite penger», slår hun fast. Man kunne ledd av den åpenbare sjølmotsigelsen i argumentene hennes. Det er det imidlertid ingen grunn til for de finner man igjen hos høyresidas PR-topper som hever millioner i årslønn. 

Til og med statsminister Solberg får seg til å si at “løsningen er at flere deltar i eierskap i Norge” etter hun har observert at “den fattigste tiendedelen i Norge har minst penger spart i fond og de eier i minst grad sin egen bolig”.

Vi vet utmerket godt hvorfor folk er fattige. Lave lønninger og stadig økende forskjeller i lønninger er én. At noen få eier mye kapital og andre ingenting er en annen årsak til at ulikhetene løper løpsk, særlig i en periode hvor kapitalinntektene øker og lønnsinntektene stagnerer. Arbeidsløshet, deltidsarbeid, at flere blir uføre og dårligere velferdsordninger kan tas med i samme slengen. 

Denne historia er ubeleilig hvis man ønsker å forsvare kapitalinteressene som drysser sine millioner over høyresida. For rikingene liker pengene sine og vil ikke ha en politikk hvor de må bidra til å få en slutt på fattigdom, hvor de må betale arbeiderne sine mer. Da er det mye bedre at økonomi behandles som noe personlig. At dårlig økonomi skyldes dårlige valg og latskap. Frustrasjonen rettes dermed innover mot seg sjøl og nedover mot de som har mindre, i stedet for oppover hvor alle pengene faktisk tar veien. 

I media ser man gjerne på seg sjøl som ei vaktbikkje som bjeffer så alle hører det når mektige aktører trår over streken. I sparejournalistikken har man tatt rollen som kapitalmaktas papegøye.

Noen økonomiske råd
«hvordan kan vi hjelpe unge til å få kjøpt bolig?» vil Reynisdottir ha svar på.

Man kan sikre at boliger er til for å bo i, ikke for at noen få skal tjene seg rike på andres grunnleggende behov. Husrom er en menneskerett, men i Norge er det i stor grad den sterkestes rett. Vi har et spekulasjonsdrevet marked som driver opp priser både for kjøp og leie. Utleie bør skattlegges hardt. Demokratiske organer bør styre boligpolitikken etter hva folk trenger, om det er leie eller eie.

På tampen skal jeg driste meg til å gi noen økonomiske råd til alle med lav inntekt og ingen formue: Problemene er ikke bare dine, ei heller løsningene. Meld deg inn i fagforeninga og verv arbeidskamerater. Sammen er dere sterke når dere krever rettferdig lønn, hele faste stillinger og alle rettighetene loven skal garantere, men ofte ikke gjør.

Meld deg inn og bli aktiv i organisasjoner som jobber for en bedre boligpolitikk og et politisk parti som jobber for økonomisk fordeling og velferd. 

Ved å stå sammen med andre, og kjempe i solidaritet for felles interesser, kan dere sørge for at sosiale problemer får sosiale løsninger. Styrken i fellesskapet kan gi en bedre verden for alle og en mer meningsfylt tilværelse her og nå.

En kortere versjon av denne teksten ble refusert av NRK Ytring.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned