Hovinbyen – de rotløses by

Foto: Andreas Laesker / White Arkitekter AB

Det er fra sentrumsbydelene i Oslo “flukten” er størst, ikke Groruddalen. Det byplanlegges for singelliv og næringsliv, noe som skaper ustabilitet. Det er på tide å ta makta over byen fra markedskreftene.

Jokke Fjeldstad
About Jokke Fjeldstad (3 Articles)
Jokke Fjeldstad er småbarnspappa, redaksjonsmedlem i tidsskriftet Rødt! og faglig aktivist.

Den overordnede strategien for utvikling av bydelen som blir kalt Hovinbyen er nå ute på høring. Plan og bygningsetaten presenterer en vakker visjon for sentrumsutviklingen østover. Mange som kjenner området i dag vil kanskje til og med tenke utopi. Det er ikke mangel på gode intensjoner i strategien. Den prøver å etterkomme de fleste behov. Flere boliger, grønne nettverk, miks av funksjoner, videreutvikling av næringsliv og arbeidsplasser, kollektivnett, utadrettet virksomhet på gateplan, gode offentlig rom, historiske kvaliteter osv. Men det er stor fare for at utopien ender i en dystopi.

Et sted for rotløse
Utflyttinga fra Groruddalen er heftig debattert i hovedstaden. Men en langt mer dramatisk utvikling foregår egentlig i Oslo sentrum. Mens andelen barnehagebarn er gjennomsnittlig for landet, så stuper andelen når barna begynner på skolen. Oslos sentrumsbydeler har halvparten så stor andel barneskolebarn og kun en tredjedel så stor andel ungdomsskolebarn sammenligna med hele landet.

LES OGSÅ hvordan noen alltid vil tjene på at bybildet gentrifiseres: Gentrifisering nedenfra

Flukten fra sentrumsbydelene er stor. Hvert år flytter en av fem innbyggere ut av bydelen i sentrumsbydeler. Det er boområder der folk ikke gror røtter før de løper til neste hjem. Korte leiekontrakter eller drømmer om å flippe leiligheten med god fortjeneste, skaper ikke stabile og gode bymiljøer. Det finnes selvsagt unntak og det er mange som sloss for bomiljøet sitt. Men små leiligheter og høye kvadratmeterpriser er først og fremst attraktive for aleneboende som jakter på neste steg i livet.

Over seksti prosent av husholdningene i sentrumsbydelene er aleneboende. Man kan nesten bli fristet til å kalle det en ghetto av single unge mennesker. Her er det mange attraktive utesteder og butikker, med såkalt publikumsrettet næring på gateplan. Grünerløkka, med sine utallige utesteder, står i klar kontrast til bydel Alna, med sine under ti skjenkebevilgninger.

Utvidelsen av sentrum med Hovinbyen er en strategi der singellivet blir sett på som det attraktive. Det er bylivet fra sentrumsbydelene som skal utvides. Dette er ikke en bydel som man skal gro røtter i. Dette skal bli et byområde med stor mobilitet og dårlig vekstforhold for samhold. Det å bli kjent, skape lokalt fellesskap, er nøkkelen for å skape nærmiljøer der folk blir.

Markedets bestemmer
Byplanleggerens store problem er at de ikke har makt over markedet. Det er grunneier som avgjør om han skal begynne å virkeliggjøre planen. Utviklere bygger for å få størst mulig fortjeneste på sine investeringer. Det er som regel lønnsomt å få bygge tettest og høyest mulig, med en høy grad av utnyttelse. Det er fortjenesten og ikke gode intensjoner i plandokumenter som byutviklerne har sin lojalitet til. Det er fortjenesten som vil bli realisert i denne planen.

Samme problem har de også når det kommer til å fylle næringslokalene. Flere næringer har en ujevn og stedvis overetablering i Oslo. Selvsagt trengs det nye utesteder, butikker, kjøpesentre og legekontorer når byen utvides med titusener av nye innbyggere. Men samtidig kan man ikke åpne butikker i det uendelige. En overetablering fører til tøff konkurranse, små marginer, og press på arbeidsvilkår og tariffavtaler.

Det er ofte mer penger i innadvendte store kjøpesentre, enn småhandel i gater. De ønsker i størst mulig grad å lokke kundene inn i kjøpesenteret og holde de der. Kjøpesentrene får da betydelig makt over sine leietagere. Kjøpesenteret vil ha et monopol på kundene som gjør det lite attraktivt å se seg om etter nye lokaler. Reguleringen av Noor kjøpesenter på Økern er et godt eksempel på hvordan utviklers ønsker vinner over byplanleggerens.

LES OGSÅ hvordan det varslede salget av Huaskvartalet vil sette en stopper for et byøkologisk boligprosjekt: Hausmania-salget er et angrep på hele det byøkologiske kulturkvartalet

I det området Hovinbyen er tiltenkt finnes det i dag en rekke viktig arbeidsplasser. Mange av dem har fellestrekk i at de er arealkrevende, støyende og har fordeler av å ligge tett på det store veisystemet til Oslo. Her er det bedrifter Oslo trenger. Blir de flytta ut av byen må de i stor grad begynne å kjøre inn og ut av byen. Det vil øke den samlede trafikkbelastningen. Mer biler inn og ut av byen står i motsetning til nedgradering av veier, som er et hovedtrekk i strategien. I strategien for Hovinbyen ser man for seg å beholde mange av disse arbeidsplassene. Men at den må tilpasse seg til byutviklinga. Her ser man bort i fra det faktum at økonomi er en viktig grunn til plassering av disse bedriftene. Planen legger opp til oppgraderinger av eiendommene. Bygges det nytt er det stor sjanse for at utviklere vil se om etter mer lønnsomme leietagere.

Ta tilbake byen
Byutviklingen i Oslo har vært preget av liten vilje til å sette politikk foran markedskrefter. Politikk som blir fysisk bygd blir ofte permanent. Oslo har blitt spådd en stor vekst framover. Uten vilje til å ta makta fra markedet vil vi ikke kunne møte eller styre veksten på en fornuftig måte.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*