Se opp for senator Sanders

Når valget av presidentkandidater starter i Iowa i dag har sirkuset allerede holdt på en god stund. I motsetning til republikanernes kandidat Trump, som har vært kontinuerlig i rampelyset, har Demokratene en elefant i rommet. Verken kjempeoppslutning på folkemøter eller rekordmange individuelle donasjoner har gitt Bernie Sanders store overskrifter.

Budskapet om at muslimer er akkurat like gode mennesker som alle andre har hatt liten sjokkeffekt. Det demokratiske partiet har selv bidratt ved å begrense antallet debatter og legge dem til tidspunkter der få personer ser på tv. Allikevel har Bernie Sanders klatret fra noen få prosents oppslutning til å ligge jevnt med Hillary Clinton på meningsmålinger. Hvordan har en amerikansk sosialist klart å skape slik begeistring, så å si under radaren?

Les også om Obamas tale om klima fra 2013: Obamas klimatale – et vendepunkt i klimapolitikken?

Sanders utfordrer det etablerte
På spørsmål om hva som er den største trusselen mot USA i dag svarer Sanders klimaendringer, uten å nøle. Sanders våger å utfordre narrativen som etableres av massemedier og andre politikere. CNN og Fox vil helst fokusere på terrortrusler, og republikanerne krangler om hvem som skal være tøffest mot Iran. Som den erfarne politikeren hun er, forholder Clinton seg profesjonelt til medias agenda. Sanders setter sin egen dagsorden, ikke gjennom angrep på sine motstandere, men med visjoner om en politisk kursendring. Gjennom sin politiske karriere har Sanders konsekvent stått for liberale verdier, som LGBT-rettigheter, religionsfrihet og motstand mot alle former for diskriminering. Sanders gir inntrykk av å være en som ikke lar seg kjøpe og fronter en kampanje utelukkende finansiert av mannen i gata.

Taler den økonomiske makta midt i mot
Sanders utfordrer også den rådende økonomiske virkelighetsforståelsen. Han påpeker at middelklassen er i ferd med å bli borte, men skylder ikke på immigranter eller naturlover. Han hevder at et kjøpt og betalt Washington har rigget spillereglene, slik at økonomisk vekst bare kommer en liten del av befolkningen til gode. Sanders mener det ikke er noen grunn til at konserner skal få gjemme sine overskudd i skatteparadiser, mens små bedrifter bukker under for internasjonal konkurranse. Sanders vil at børsspekulasjon skal skattlegges og at inntektene skal gå til utdanningssystemet. Han vil ha helsetilbud som en rettighet for alle og mindre makt til forsikringsselskaper og farmasiindustri. Han mener en lovfestet minstelønn på 15 dollar i timen er moralsk riktig og vil styrke økonomien.

Statsmannen verden trenger
I et litt lengre historisk perspektiv er ikke Sanders økonomiske politikk veldig radikal. Hans form for «deal» har mer til felles med Franklin Roosevelts enn Donald Trumps. Faktum er at forskjellene i USA har økt kraftig siden 70-tallet. Over en million familier mistet husene sine og ble leietakere etter finanskrisa, og over to millioner amerikanere sitter i fengsel. Kampanjen til Sanders har som mål å øke valgdeltagelsen, og det bør applauderes i et demokrati der kun 55 prosent benytter stemmeretten. Han er også klar på at den politiske revolusjonen bare er mulig dersom det bygges en bred, politisk bevegelse. En seier i valget er bare begynnelsen.

En forvitrende middelklasse kan ikke ignoreres, og Sanders fokus på økonomiske spørsmål har nok påvirket de andre kandidatene allerede. Som tilhenger av velferdsstaten unner jeg naturligvis alle et like godt system som det vi har bygget her hjemme. Vi er dessuten integrert i en global økonomi, inngår handelsavtaler og lar oss påvirke av amerikansk retorikk. Sanders kandidatur gjør det mulig å diskutere ideer som har vært marginalisert alt for lenge, og en seier for ham vil være et løft for radikale krefter i resten av verden. Dersom amerikanerne følger Bernie, blir en annen verden mulig.