10 ting du må vite om TISA

Foto: Neil Ballantyne

USA og EU har lagt en plan, den største planen av dem alle. TISA er dens navn og Norge er med på den.

Wibeke Bergheim
Om Wibeke Bergheim (19 artikler)
Wibeke Bergheim har hatt en rekke tillitsverv i fagbevegelsen, blant annet som nestleder for LO i Tromsø. Hun har bakgrunn som dokument- og medieviter ved Universitetet i Tromsø.

USA har tatt initiativ til den siste av mange frihandelsavtaler – Trade in Services Agreement (TISA) med 23 partnere, deriblant Australia, Canada, Chile, Taiwan, Colombia, Costa Rica, Hong Kong, Island, Israel, Japan, Liechtenstein, Mexico, New Zealand, Norge, Panama, Paraguay, Peru, Sør-Korea, Sveits, Tyrkia, Uruguay, Pakistan og EU. Hele 51 stater er involvert, og disse står for over 70 prosent av den internasjonale handelen med tjenester.

Har du ikke hørt om TISA-avtalen? Det er ikke så rart, for forhandlingene er preget av en stor grad av hemmelighold. La meg starte der, når jeg under vil ta for meg de viktigste begrepene og forkortelsene.

1. TISA – forhandlinger bak lukkede dører
TISA-forhandlingene er hemmelige, og det vi vet, har vi fått fra i hovedsak lekkasjer fra Wikileaks. Derfor vet vi for eksempel at forhandlingsposisjonene også vil være hemmelig i 5 år etter forhandlingene er avsluttet, om den inngås eller ikke. Dette fordi man skal unngå at noen av partene skal bli ”avkledd” eller man skal kunne se hvem som har pushet på for hva, eller hvem som har tapt hvilke krav. Selve avtaleteksten får man se.

Men likevel, dette hemmeligholdet vil selvsagt være dypt problematisk da det vil bli så godt som umulig å ha en opplyst offentlig debatt. Men det finnes de som vet mye, og som driver forhandlingene fremover bak lukkede dører.

2. De virkelig gode vennene av profitt
Disse 51 statene som forhandler om TISA kaller seg tragikomisk nok for ”The Really Good Friends of Services” (RGF), tragikomisk fordi de er slettes ikke gode venner av tjenester, men venner av konkurransen om tjenestene som skal ytes. For disse er pådrivere for en kraftig liberalisering av tjenestesektoren på tvers av alle grenser. Dette kan ikke ses på som noe annet enn et forsøk på å kvitte seg med folkestyret og fagbevegelsen en gang for alle, med bonusen å få kloa i alle offentlige tjenester for profitt, under dekke av at dette er en nødvendig handelsavtale. La meg under klargjøre denne påstanden nærmere.

3. CSI – en lobby med blant andre Google og Disney
Som tidligere nevnt er USA hovedaktøren bak TISA, og i USA er politikken enda mer styrt av lobbyister enn hva den er i EU, og i alle fall mer enn i Norge. Den viktigste gruppen i denne sammenhengen er The Coalition of Sevices Industries (CSI). Ifølge deres egen hjemmeside representerer de en tjenestesektor som utgjør over 80 prosent av arbeidsstyrken og tre fjerdedeler av USAs økonomi.

CSIs leder, Citigroups Samuel Di Piazza, har slått fast at TISA-landene må ”modifisere eller eliminere” innenlandske reguleringer. Fagforbundets kapasitet på TISA-avtalen, Rolv Rynning Hansen, sier det slik i Tidsskriftet Rødt! 4/2014:

”Framtiden under TISA er en framtid uten offentlige leverte eller regulerte tjenester, og det frie markedets prinsipper kan styre investering i og levering av tjenester på en internasjonal arena”

Lobbyistene i CSI er listet opp på servicescoalition.org, og her finner vi blant andre FedEx, Walmart, Google og The Walt Disney Company.

4. TEAM TISA – ei pressgruppe fra storkapitalen
Team TISA er slett ikke et bedriftsfotball-lag. For Team-TISA består av storkapitalister fra USA, folk fra Senatet og Kongressen. Team TISA ble stiftet av Michel Froman, kongressmannen som er ansvarlig for handelspolitikken i USA. Team-Tisa har egne hjemmesider og beskriver sin misjon slik:

The TiSA Business Coalition, or “Team TiSA”, is dedicated to promoting and advocating for an ambitious agreement which eliminates barriers to global services trade, to the benefit of services providers, manufacturers and farmers, and consumers globally.

Hvem er de ellers, denne pressgruppen som har slått fast at TISA er den mest lovende muligheten på 20 år for å både bedrive og utvide vilkåra for handel med tjenester? Her finner du lista, og du finner igjen kjente navn som FedEx, Walmart, Google og The Walt Disney Company.

For å ta et eksempel som vi kan kjenne oss igjen i og som er aktuelt, vil vi med innføringa av EUs tredje postdirektiv ha lagt veien klar for det amerikanske selskapet FedEx.

5. Frys og skralle-klausulene
To sentrale prinsipper i forhandlingene om TISA innebærer deregulering av offentlige tjenester:

Frys-klausulen betyr at myndigheter ikke skal innføre nye restriksjoner på områdene den gjelder. Liberalisering som er gjennomført, skal ikke omgjøres.

Skralle-klausulen betyr at framtidige beslutninger om tjenesteytelser skal føre til økt konkurranse, ikke det motsatte. Liberaliseringen skal bare kunne skrus én vei.

Begge disse prinsippene skal sørge for «ikke-diskriminerende markedsadgang», som betyr at utenlandske selskap skal ha rett til å etablere seg og ​selge en tjeneste på lik linje med nasjonale selskap.

6. Bestevilkårsregelen – en for alle, alle for TISA
TISA stiller et krav som vil gjelde alle land, alle tjenestesektorer og alle virkemidler, og det er den såkalte bestevilkårsregelen. Det vil si at de fordeler et land gir et annet når det gjelder handel med tjenester, skal gis alle som er en del av TISA-avtalen. Det vil i praksis si at vi verken kan gjøre særavtaler med våre naboland eller land i den tredje verden.

7. TISA og finanssektoren
TISA har ikke den mye omtalte ISDS – Investor State Disput Settlement, retten til å saksøke land, som vi finner i TTIP – Transatlantic Trade and Investment Partnership, en av de andre store handelsavtalene som er på trappene (som jeg vil omtale nærmere i en senere artikkel). Men fra de nylig lekkende dokumentene som kom nå nylig fra Wikileaks, er det lagt opp til at næringslivet skal få helt unike muligheter til å påvirke utformingen av fremtidige regelverk under finans.

Regelverk som kan påvirke finanssektoren er avtalestridig og hvis partene er usikre på hvorvidt en regulering ”skader” finansnæringen eller ikke, skal det avgjøres i et panel. Det står ikke detaljert om hva dette panelet skal være, hvem som skal sitte i det, og hva slags myndighet det har.

Vil du følge denne saken mer nøye finner du Wikileaks her og Attac Norge her.

8. Negative lister – list it or lose it
TISA opererer med negative lister. Negativ listing vil si at du må liste opp alt du ønsker unntatt fra TISA, ikke det du vil skal liberaliseres. Her gjelder det å ha tunga rett i munnen, for du kan ikke gå tilbake å si at du glemte noe i etterkant. Et annet problem er at tjenester kan være sammensatte, og man må liste opp alt. Et eksempel er vannforsyninga der du må liste opp alt fra rensing av vann, kjemisk behandling, vedlikehold av rørledninger og et utall andre områder.

9. Norge og TISA – om hemmelighold og uvitenhet
Norge er også en del av dette, og Norge forhandler utenfor rammene til WTO, noe som er oppsiktsvekkende, da det stadig har vært gjentatt at et ”internasjonalt handelsregime forankret i WTO” er viktig for et lite land som oss.

I Stortingsproposisjon 1, om statsbudsjettet for 2014, bruker UD bare tre (!!!) setninger på TISA og at Norge har vedtatt å delta i forhandlingene, som også er en direkte feilinformering, da disse som nevnt er utenfor WTO:

”Regjeringen har besluttet at Norge skal delta i forhandlinger om en ny avtale om handel med tjenester (TISA). Der er enighet om at en flernasjonal avtale skal knyttes nært opp mot GATS og være et skritt på veien mot en multilateral avtale. En slik avtale vil derfor være i tråd med regjeringens hovedprinsipp om at et globalt handelsregime forankret i WTO er fundamentet for regjeringens handelspolitikk”

Det kan også se ut som at Norge forhandler uten mandat, selv om UD offentliggjorde de såkalte forhandlingsposisjonene. De ble kritisert, ikke bare for å være nyskrevet, men også alt for generelle. Se her.

Norges åpningstilbud er også uleselig for de fleste, da den består av de omtalte kodene som få av oss er i stand til å lese av og forstå. Jeg anbefaler deg å ta en titt på dokumentet, som du finner det her.

Så hvem er det Norge forhandler i all hemmelighet for? Det er oljesektoren, skipsfarten, telekom og ingeniørtjenester, deriblant Telenor og Veritas. Så med en regjering som har stor tro på konkurranseutsetting og privatisering, vil disse få god hjelp av både våre politikere og TISA. Samtidig ser vi også at NHO er godt informert, mens fagbevegelsen blir avspist med møter med tilgang på begrensa informasjon. Og våre politikere? De kan i beste fall beskyldes for å ha sovet i timen.

Men nå er det på tide å våkne, for dette er alvor. Synes du EØS-avtalen er ille, ja da skal TISA skremme deg ut av godstolen og ut på politiske møter og paroleverksteder igjen. For TISA-avtalen vil forandre Norge i like stor grad, og antagelig mer enn EØS-avtalen.

10. Motstanden – vi skal vinne igjen
Det er på ingen måte beksvart og håpløst, og om vi ikke ser den samme motstanden i Norge som i resten av Europa ennå, er det noe på gang. Attac Norge, store deler av fagbevegelsen, de politiske partiene Senterpartiet, SV og Rødt, og selvsagt EU-motstanderne i Nei til EU har fått øynene opp for trusselen fra TISA. Denne gangen vil ikke lovene bli lagd i Brussel, men i Washington og Brussel.

Slike avtaler har vi stoppet før. Selv om vi ikke sitter på de samme økonomiske ressursene som kapitalmakta, har vi folka, og vi skal skaffe oss kunnskapen. Så nå gjelder det å samle seg, om det er i Attac, i Nei til EU, i din fagforening, ditt politiske parti eller hvor det enn måte være. TISA må stoppes, for innføres TISA er det ingen vei tilbake. Det vil The Really Good Friends of Services sørge for.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.