10 lysglimt for klimakampen

Verdensledere samlet seg i Paris for COP21. Foto: Flickr.com/UNclimatechange.

2015 ga glimt av lys i den kull- og oljesvarte tunnelen. Her er ti av dem, servert hulter til bulter.

Arild Hermstad
About Arild Hermstad (1 Articles)
Arild Hermstad, leder Framtiden i våre hender

1. Paris-avtalen. For ett år siden hadde bare få land planer for utslippskutt, nå har nesten alle det, og de skal forsterkes. Avtalen medfører starten for skilsmissen med den fossile industrien.

2. Solberg og Gahr Støre snakker nå mest om Europas behov for norsk gass. Oljen lar de ligge. Foreløpig bare i ord, men oppfatninger endres. Oljeindustriens makt i Norge svekkes.

Les også: Klimaavtalen i Paris- mange mål, få tiltak.

3. Kirken og deler av fagbevegelsen forsterker motstanden mot oljepolitikken: «Som et ansvarlig land kan vi ikke snu oss bort og si at vi skal fortsette som planlagt».

4. Oslo Arbeiderpartiets grønne farge, slik den lyser i det byrådets plattform, med blant annet: «Halvering av klimagassutslipp innen 2020».Jonas bør la seg inspirere av Raymond.

Les også: Bygg landet! En klimavisjon mot 2013.

5. Grønn skattekommisjon gikk ikke langt nok i sin rapport, men leverte fornuftige forslag. En start på et nødvendig skatteskifte. Statsministeren garanterer at et skifte vil komme.

6. For første gang brytes den globale trenden med sterkt økende klimagassutslipp. Den var bare på 0,6 prosent i 2014. Grunnen er nedgang i bruk av kull i Kina. Markedsutsiktene for kull er sterkt svekket.

Les også: Systemendring, ikke klimaendring.

7. Fornybarindustrien i USA har fått forlenget skattefradrag i fem år.

Det vil hjelpe fram en «boom» for sol- og vindkraft, ikke bare i USA (Kina og USA vil langt på vei avgjøre verdens klimaframtid).

8. Alle partier på Stortinget ble i mai enige om at Statens pensjonsfond utland, kalt oljefondet, ikke skal investere i kullselskaper.

9. Norges Bank ba i desember finansdepartementet om at oljefondet kan investere i infrastruktur.

Banken mener det vil være mulig å investere i fornybar energi med samme krav til lønnsomhet som for andre investeringer.

Les også: Klimapolitikkens helter og skurker.

10. Nei, til søndagsåpne butikker. Regjeringen lyttet til folkeflertallet. “Vi får ikke gjennom vårt standpunkt om søndagsåpne butikker”, sa statsminister Solberg. Ubegrenset søndagshandel ville medført større klimagassutslipp.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

7 Comments on 10 lysglimt for klimakampen

  1. Lab Roy // at // Reply

    Jeg ser at IMF spår en oljepris på kanskje ned til 20 dollar fatet i 2016. Lave oljepriser må vel redusere lønnsomheten på investeringer i fornybar energi? Med lave oljepriser blir det en god del billigere å investere i både det ene og det andre, men samtidig vil slike lave oljepriser også kunne redusere lønnsomheten av feks å kjøre elektrisk bil.

    Statskraft har blitt fratatt inntekter over statsbudsjettet og har nå skrinlagt sin storsatsning på vindmøller. Er dette regjeringens bidrag til det grønne skifte?

    Erna advarer iflg E24 om statsbudsjettet: Lite rom for nye storsatsinger. Asylutgifter og planlagte skattekutt gjør at handlingsrommet fremover er sterkt begrenset.
    http://e24.no/makro-og-politikk/solbergs-advarsel-lite-rom-for-nye-storsatsinger/23586293

    Og hvordan vil det da gå med Norge som skulle omstilles til noe annet enn olje? Det må vel isteden bygges boliger, infrastruktur etc for økt innbyggertall.

  2. TheAnonymousBraveman // at // Reply

    Hvorfor er det ingen av disse klimanissene som snakker om den VIRKELIGE elefanten i rommet: nemlig befolkningsøkning?

    • Tom Dahle // at // Reply

      Fordi befolkningsøkning ikke er problemet. Problemet er vestlig materiell standard. Man kan leve fint med 5-timers arbeidsdag, god og næringsrik mat på bordet, godt sted å bo, rent vann og et fint liv helt uten å forurense så mye som enkelte i vesten som roper på diverse (noen groteske) tiltak for å få ned befolkningsveksten _andre steder_. (den er allerede på vei til å flate ut).

      • TheAnonymousBraveman // at // Reply

        Dersom det ikke hadde vært så sinnsvakt mange mennesker på denne kloden, kanskje da flere kunne hatt bedre levestandard? Forøvrig: ER virkelig problemet levestandarden i vesten? Hva med den milliarden kinesere som også ønsker seg høyere levestandard? Har fått med deg hvordan luftkvaliteten i Kina er om dagen? Det har kanskje sammenheng med at det bor veldig mange mennesker der? 🙂

        • Tom Dahle // at // Reply

          Når resten av verden ønsker å komme opp på vestens forbruksnivå er det helt klart et problem. Det virker det som om du og har forstått. Alikevel benekter du at vestens forbruksnivå er et problem?
          Ja, om vi hadde vært 100 millioner kunne alle levd på dette nivået. Da har vi to problemer, nemlig 1. Hvem skulle produsert produktene? 2. Hvordan skal vi fjerne 90% av verdens befolkning uten å gå inn for å drepe noen?
          Eneste løsning jeg ser er at vi må FJERNE folk. Det betyr å drepe, massakrere, gasse, spre sykdommer, sulte mm. Det er en totalt uakseptabel løsning. Da er det å senke det vestlige forbruket til et levedyktig nivå en bedre løsning. Du kan da ikke være uenig i det?

          • TheAnonymousBraveman // at //

            Jeg verken benekter eller bekrefter noe. Jeg stiller spørsmål ved om forbruket i vesten virkelig er et stort problem. Hva er “stort” denne sammenhengen, og hva er egentlig da akkurat passe? Det virker til å være en nesten “etablert sannhet” at det er overforbruk, så da liker jeg å stille følgende spørsmål:

            1. Er det virkelig slik? Er forbruket i vesten for høyt?
            2. Hvis det er for høyt: hvorfor er det sånn da?

            Så videre: dersom forbruket i vesten reduseres med si… 50%? Da vil vel fortsatt flere milliarder fattige mennesker ønske seg opp på vestlig levestandard? Hva vil dette ha å si for miljøet?
            Så igjen: det å diskutere miljø uten å samtidig snakke om befolkningsveksten, det har nesten ingenting for seg.

  3. Tom Dahle // at // Reply

    1. Planer er fint, men planer er lagt frem i flere tiår nå uten resultater. Det er først når man begynner å gjennomføre disse at de bør være et punkt.
    2. Dette har sannsynligvis mest å gjøre med tilstanden til norske oljereserver. Fremtiden er gass, ikke olje, fordi det er gass vi har mest av. Dette er absolutt ikke noe lyspunkt, dette betyr at også en Støre-regjering vil fortsette å basere norsk økonomi på å skape så mange klimagasser som mulig.
    3. Men slik har det vært lenge.
    4. Også AP har snakka i tyve år om klima, uten resultater. Dette er også snakk..
    5. Statsministeren kan garantere så mye hun vil. Det gjorde også forrige regjering. Om planene og garantiene blir etterlevd er noe helt annet.
    6. Jippi, en midlertidig nedgang.. err ikke like sterk vekst. Det samme ble feiret i sammenheng med starten av krisa når blant annet EU-landa kutta litt i slippa pga mindre produksjon. Kortsiktige konjunkturer er knapt lysglimt, de er kortsiktige konjunkturer.
    7. Så bra, det vil hjelpe om de andre vilkåra er der (noe de ikke er).
    8. Enig, dette er et lysglimt.
    9. Var dette punktet seriøst ment? I tilfelle må det argumenteres mer for.
    10. Enig, dette er et lysglimt.

    Her er det ingenting som utfordrer markedskreftene, ingenting om drastiske endringer eller engang tanker på at markedskreftene er mindre viktige enn klima. Dette var en dårlig liste, virket mer som en desperat leting etter lyspunkter. Hvis landene hadde blitt enige om reguleringer av markedet, feks reguleringer av kull istedenfor “jippi, tilfeldigvis er kull lite lønnsomt for tida!” så hadde det vært noe. Lite med lyspunkter her.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*