Bygg landet! En klimavisjon mot 2030

Foto: CC0

Generasjonene før oss bygget landet med vannkraft, og videre med olje og gass. Vi må fortsette å bygge landet og samtidig kutte klimagassutslippene med 80 prosent før 2030.

Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien
Om Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien (8 artikler)
Kay Asbjørn Schjørlien er uavhengig bydelspolitiker i Gamle Oslo og medstifter av partiet Alternativet.

Selv om klimaendringene er vår tids største utfordring, så blir det nok ikke noe klimagjennombrudd i Paris. Det kommer det nok heller aldri til å bli der verdens toppledere samles. Denne utfordringen må vi derfor møte med store utslippskutt her hjemme. Store kutt i våre utslipp vil skape ny industri for framtida og nye arbeidsplasser for de som nå blir arbeidsledige på grunn av de lave oljeprisene.

Norge har blitt verdens rikeste land på vår eksport av olje og gass. Norsk olje og gass står for en stor andel av verdens totale klimagassutslipp. Vi har et helt spesielt ansvar for klimaet på kloden. Vi må derfor gå foran med betydelige utslippskutt. Kevin Anderson, direktør og klimaforsker ved Universitetet i Manchester, påpekte nylig at EUs uttrykte mål om å begrense oppvarmingen til mindre enn to grader, krever at rike land som Norge kutter utslippene med minst 80 prosent innen 2030. Rapporten «Norges klimaansvar 2030», av en gruppe norske forskere, er det beregnet at Norge bør kutte opp mot 37 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030. Norske klimagassutslipp var totalt 54 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2014. De tre største sektorene sto for 43,5 millioner tonn eller 80 prosent av våre totale utslipp: olje og gass (15 millioner tonn), transport (16,5 millioner tonn) og industri (12 millioner tonn).

En kraftig omstilling av norsk petroleumsindustri
I dag er 350 000 arbeidsplasser i Norge knyttet til eller avhengig av petroleumsindustrien. Olje og gass står for halvparten av all norsk eksport og utgjør en tredjedel av våre inntekter. Den lave oljeprisen og usikkerhet i bransjen får Norsk Industri til å spå opptil 70 000 færre oljetilknyttede jobber i løpet av 2016.

Dette viser at det for lengst er på tide med en total omstilling av norsk petroleumsindustri. Norske arbeidere skal ha trygge og framtidsretta jobber som ikke følger oljepris og dollarkurs. Vi må derfor bruke kompetansen, fra 50 år med olje og gass, på å bygge opp en verdensledende fornybar industri. Vår tids månelanding må derfor være å kutte norske klimagassutslipp med 80 prosent eller 40 millioner tonn CO2 ekvivalenter før 2030 og samtidig skape 100 000 arbeidsplasser for framtida. Her er min visjon for hvordan vi kan få det til:

Olje- og gassutvinning helt uten klimagassutslipp gir kutt på 15 millioner tonn CO2
Når vi kommer til 2030, etter nødvendig omstilling, forsyner flytende havvindmøller og bølgekraft olje- og gassplattformene med ren energi og gjør utvinning av olje og gass på eksisterende felt enda mer effektiv. Gradvis stigende avgifter på klimagassutslipp fra plattformene, støtteordninger fra det offentlige og forbud mot forurensende kraftproduksjon etter 2030 har omstilt hele den norske petroleumsbransjen. Norsk kompetanse i Nordsjøen har bygget opp verdens største havvindindustri. Gamle verft på Vestlandet produserer nå effektive og rimelige havvindmøller på samlebånd til hele verden. Statoil har blitt et rent energiselskap som leverer fornybare energiløsninger til et verdensmarked som skriker etter rimelig, effektiv, miljøvennlig og fornybar energi helt uten klimagassutslipp.

Overskuddet fra havvindmølleparkene i Nordsjøen og Norskehavet forsyner Europa med ren og fornybar energi. For hver oljeplattform som stenges, øker eksporten av ren energi til Europa. Det er i 2030 fattet vedtak om at all utvinning av olje og gass på norsk sokkel skal stenges før 2050. Havvindmølleparkene skaper trålerfrie fiskesoner, og fiskere langs hele norskekysten ser effekten gjennom økte kvoter og større fangst.

Effektiv og klimavennlig transport gir kutt på 15 millioner tonn CO2
I 2030 er kollektivløsningene i storbyene så gode at ingen velger å kjøre bil til jobb. Sentrumsområdene er avstengt for privatbilisme, folk velger i større grad å sykle og gå. Luftkvaliteten i norske byer er blitt best i verden. 15 år med økende miljødifferensierte avgifter har fått alle til å kjøre utslippsfrie biler. Elektriske biler har miljøvennlige og effektive batterier som full-lades på få minutter på en hvilken som helst energistasjon, eller det man før kalte «bensinstasjon». De fleste familier har valgt å bli medlem av bilkollektiver, siden behovet for egen bil er minimal.

Å reise miljøvennlig innad i Norge i 2030 vil være like enkelt som det er å reise kollektivt i Oslo i dag. Togturen mellom Oslo og Stavanger/Bergen/Ålesund/Trondheim tar mindre enn 3 timer. Fra alle togstasjoner i landet er det enkel overgang videre med buss, bybane eller bilkollektivbil. Sør-Norge har fått et så godt kollektivtilbud at ingen velger å fly lengre og de fleste setter bilen igjen hjemme når de skal reise. Fra flyplasser sør for Trondheim går det kun utenriksflyvninger og flyvninger til Nord-Norge. Gods- og varetransport har tatt helt over det gamle jernbanenettverket og har dermed fått en enorm kapasitetsøkning og lønnsomhet. Hydrogen- og biogassdrevne lastebiler frakter varene videre til butikker fra togvennlige godsterminaler.

Norge har i 2030 revolusjonert internasjonal sjøfart. Norsk teknologi og innovative norske verft har utviklet ferjer, skip, fiske- og fritidsbåter helt uten klimagassutslipp. Hydrogen, biogass og elektrisitet har tatt over for olje som drivstoff.

Verdens stolteste og mest klimavennlige industriarbeidere gir kutt på 10 millioner tonn CO2-ekvivalenter
Norsk industri er i 2030 verdensledende i å produsere varer energieffektivt. Stolte arbeidere med trygge arbeidsplasser og gode lønninger har vært med på å omstille norsk industri til å bli den mest konkurransedyktige i verden. Tett samarbeid med norske forskningssentre og fagmiljøer har utviklet en verdensledende renseteknologi som kutter nesten alle klimagassutslipp fra norske industriarbeidsplasser. Norsk industri er fortsatt svært kraftkrevende, men kraften industrien benytter er hundre prosent fornybar. Norge har gjennom en historisk satsing på energieffektivisering fått et stort overskudd av ren fornybar energi som industrien kan bruke til sin fordel.

En visjonsløs regjering gir ingen kutt
Dessverre er vi fortsatt i 2015 og med en visjonsløs regjering ved makta. Vi har en klimaminister som flytter iskanten slik at oljeselskapene kan bore enda lengre opp i Arktis. Vi har en statsminister som sier at vi ikke har flyttet iskanten, men at den har flyttet seg selv. Vi har en regjering med et lavere ambisjonsnivå på å kutte egne utslipp enn land som Romania og Bulgaria. Vi har en regjering med en klimapolitikk som lar oljeselskapene bore seg konkurs og samtidig ødelegge klimaet.

Generasjonene før oss bygget landet med vannkraft, og videre med olje og gass. Vi må fortsette å bygge landet, men med ny industri og offensive tiltak som vil kutte klimagassutslippene med 80 prosent før 2030.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Lab Roy

    Her må man ha flere tanker i hodet samtidig.
    Norge gjennomlever en oljekrise og verden gjennomlever en gjeldskrise.
    Begge kriser er veldig alvorlige. Alle krisene må løses samtidig.

    CO2 utslippene må reduseres. Oljeutvinningen og oljeinvesteringene faller. Det er et åpent spørsmål om oljeprisen igjen vil bevege seg over 100 dollar fatet. På lengre sikt kan Norge risikere å oppleve oljemangel (drivstoffmangel). Oljebransjen har vært for dominerende for lenge, andre næringer har slitt i skyggen av oljeindustrien og har blitt svekket. Oljebransjen har vært unødvendig stor i Norge. Både Hermond Skånland og Kåre Willoch har advart mot dette. Men ikke Stoltenberg.

    Det ser ut som dagens regjering sitter og venter på at det skal skje et slags markedsmirakel.
    Pga den verdensomfattende gjeldskrisen vil ikke dette skje. Verden opplever nå stor etterspørselsvikt. Det offentlige må overta som lokomotiv i økonomien for å trekke opp aktivitetsnivået. Bla kan det bygges mye mer jernbane. Fallet i vekslingskursen (på rundt 14%) gjør at mye næringsvirksomhet i Norge nå har blitt mye mer lønnsomt enn tidligere. Det er mulig at regjeringen venter på at noe nytt skal dukke opp av seg selv og at det skal bli like lønnsomt som oljevirksomheten. Men da risikerer de å måtte vente lenge.

    Hva kan landet satse på etter oljen? Noe av svaret på dette kan faktisk være: oljen.
    Men da i form av petrokjemisk industri som produserer alt annet enn drivstoff. Norge har både olje, gass og billig strøm. Og kompetanse på området. Petrokjemisk industri kan være en lavthengende frukt for overgangen til grønnere aktivitet og til annen type næringsvirksomhet. Istedenfor å eksportere olje og gass ubearbeidet ut av landet, kan vi isteden bearbeide råvarene til plast og kjemikalier før de eksporteres. U-land eksporterer råvarer, I-land eksporterer bearbeidete varer. Plastråstoff-produsenten Ineos i Bamble ønsker feks å investere 8 milliarder i Bamble, men regjeringen vil ikke gi lånegaranti. Mulig at dette er en gedigen tabbe. Kanskje er det på høy tid å bygge gassrørledning frem til Bamble?

    En annen lavthengende frukt kan være treforedlingsindustrien (trelast og trevareindustri). Denne industri ligger tilnærmet med brukket rygg for tiden. Hadde Tofte fabrikker ikke blitt lagt ned for to år siden, ville fabrikken i dag har vært en pengemaskin med et digert overskudd iflg Dagens Næringsliv. Isteden brukes det nå mange millioner på å rive fabrikken. Norske Skog på sin side sliter med stor utenlandsgjeld trolig pga livet i oljeskyggen. Borregaard fabrikker som driver med avansert tre-foredling går derimot ganske bra. Halve skogen i Norge råtner på rot, så det er på høy tid å utnytte disse grønne ressurser bedre. Og det haster egentlig, det ser ut som det nå stopper opp ganske raskt i olje og gass bransjen.

    • Lab Roy

      For å utdype problemstillingen:

      Vi opplever nå en stadig verre internasjonal gjeldskrise. Verdens samlede gjeld ligger nå på nesten 300% av verdens BNP. Det kan se ut som det er vanskelig å øke den totale gjeld utover 300% (renter og avdrag skal tross alt betales). Dette fører til at lånefinansiert konsum i stor grad stopper opp. Dette skaper etterspørselsvikt. Dette fører igjen til et stort fall i investeringene (man investerer i produksjon fordi det er lønnsomt og ikke bare fordi man har penger tilgjengelig). Fallet i investeringer kan være mye større enn fallet i konsum av forbruksvarer. Produksjon av varer omfatter produksjon av både forbruksvarer og investeringsvarer, og også såkalte innsatsvarer som kan være begge deler. I krisetider med sviktende ettespørsel kan det derfor være mer lønnsomt å investere i produksjon av forbruksvarer enn i produksjon av investeringsvarer.

      Norsk olje og gass er en form for innsatsvarer. Men de høye prisene på olje vi har vært vitne til skyldes de store investeringene i Kina. Dermed kan det være riktig å si at norsk oljeproduksjon egentlig kan betraktes som å være en form for investeringsvarer (kanskje med unntak av olje fra Johan Sverdrup feltet). Mulig at norsk aluminium også er av denne kategori. Og nå avtar investeringene i Kina.

      Et satsningsområde fremover kan feks være bioteknologisk produksjon. Det kan feks være snakk om produksjon av dyrefor og fiskefor for oppdrettsbransjen. Dette kan gjøres ved å blande tang og tare fra havet sammen med treflis fra skogen, og så la dette gjære. Ut av dette kan det produseres både dyrefor, biodrivstoff og gjødsel. Mulig at dette kan være et satsningsområde framover. (Det kan være ganske billig å importere dyrefor i krisetider, men hvis eksporten samtidig stuper klarer ikke landet lenger å finansiere en like stor import som før).