Hvorfor Kirken driver klimakamp

Foto: iboomz

- For hver gang vi snakker om klimaendringene og skader på verdens miljø er situasjonen mer alvorlig. Det er tid for mer enn å synge et Kyrie eleison og be et Fadervår. Det er tid for at Guds folk over hele jorden reiser seg og tar ansvar.

Susanne Lende
Om Susanne Lende (1 artikler)
Susanne Lende er statsviter og journalist. Hun jobber som kommunikasjonsrådgiver i Kirkerådet/Mellomkirkelig råd innenfor fagfeltene internasjonale relasjoner og klima/miljø.

Slik uttalte Paul Erik Wirgenes, leder for styringsgruppen til prosjektet Skaperverk og bærekraft, seg i magasinet Klimarettferdighet- et magasin om tro, teologi og klima i 2013.

Utsagn som dette er i ferd med å bli vanlig fra kirkelig hold, selv om de færreste nok har fått det med seg. Utenom kirkelig orienterte medier som Dagen og Vårt Land skal det mer til for kirken å få spalteplass om annet enn samlivsspørsmål.

Klima- og miljøarbeid stadig viktigere for kirken
Mange var derfor overrasket da kirkesamfunn og 30 av 101 kirkelige organisasjoner var en av hovedaktørene i den partipolitisk uavhengige kampanjen Klimavalg 2013. Kampanjen ville skape klimabevissthet i forkant av stortingsvalget 2013, og kirkefolket deltok frimodig med stor kreativitet på mange arenaer.

LES OGSÅ: Mot slutten for oljeeventyret

Siden biskopene for første gang uttalte seg om forurensing og miljø i 1969, har kirkens folk blitt stadig mer bevisst dilemmaet ved norsk olje. Allerede i 1975 erkjente Bispemøtet at oljefunnene i Norge var en etisk utfordring. Siden Bispemøtets uttalelse i 1992 om «Forbrukersamfunnet som etisk utfordring» og Kirkemøtets uttalelse «Forbruk og rettferd» i 1996, har klima- og miljøengasjementet blitt en stadig viktigere del av kirkens sosialetiske arbeid. I årene etter er stadig flere områder og ansatte i kirken blitt involvert, og temaet er blitt forankret i arbeidsområder og grunnlagsdokumenter. Det ble etablert et nettverk av ildsjeler, og i slutten av 1990årene ble ordningen «Vår grønne menighet» lansert. Denne retter seg direkte mot den gjengse kirkegjenger og oppfordrer til bevisstgjøring og konkret miljø- og klimaarbeid i menighetene.

Åpenbar kobling mellom tro og klimaengasjement
Koblingen klimaengasjement og tro er åpenbar. Å verne sin neste og skaperverket er grunnleggende for kristen tro. Det er hevet over tvil at klimaendringene er menneskeskapte, og som enkeltmenneske, gruppe og nasjon har vi ansvar for våre handlinger. Den norske kirke har derfor uttalt at Norge har et spesielt ansvar i møte med klimaendringene av flere grunner. Norge er blant de land i verden som slipper ut mest CO2 pr innbygger. Store deler av vår materielle velstand er basert på salg av fossilt brennstoff.

Allerede i 1975 erkjente Bispemøtet at oljefunnene i Norge var en etisk utfordring.

Norge har både økonomi og muligheter til selv å gjøre store omstillinger, og å bidra til teknologiske nyvinninger som andre kan ha glede av. Den norske kirke peker på at det norske folk må bruke rikdommen til å finansiere klimareduserende tiltak i utlandet, men anfører videre at dette ikke kan være det eneste tiltaket i klimapolitikken. Det vil kunne oppfattes som om vi i det rike Norge skal fortsette på akkurat samme måte som før. Det gir liten troverdighet hvis vi i den rike delen av verden nekter å redusere egne utslipp. Når vi skal velge en bærekraftig utviklingsvei fremover, må vi handle slik at andre kan handle på samme måte som oss. Det handler om rettferd. Ellers har vi ikke forstått klimaspørsmålets moralske karakter.

Skape bevissthet og motivere til handling
Dette moralske argumentet henger nært sammen med et annet. Hvordan skal det skapes moralsk bevissthet om problemet hvis norske borgere ikke opplever vesentlige endringer her hjemme i form av tiltak for å gjøre noe med klimakrisen?

LES OGSÅ: Kvoteshopping løser ikke klimaproblemet – regjeringens klimamelding er ansvarsløs

Fokus på kvotepris og kostnader ved reduksjoner har i stor grad bidratt til å gjøre klimasaken til en teknisk- økonomisk diskusjon, med den konsekvens at det ikke er bygget politisk vilje på nasjonalt og lokalt nivå for å jobbe med klimapolitikk.

Politikerne må vise hele befolkningen at de vil ta ansvar og at de vil legge til rette for miljøvennlige alternativer i alle sektorer av samfunnet. Det er ved å motivere, involvere og engasjere befolkningen, næringsliv og sivilsamfunnet at en bygger moralsk forståelse og politisk vilje til handling.

Kirkens engasjement svekkes ikke
Klimarettferdighet dreier seg altså om at vi i den rike delen av verden må endre vårt forbruksmønster og levesett, og samtidig gi mennesker i utviklingsland mulighet til å få et bedre liv. Som del av det verdensvide kristne fellesskapet understreker kirken at ansvaret for klimaet, er et globalt ansvar. Det betyr at vi her i Norge både må spørre hvordan vi skal gjøre nytte av oljeformuen globalt, og vise hvordan det globale ansvaret forplikter oss til å foreta reelle utslippsreduksjoner hjemme.

På bakgrunn av de siste ukenes klimadebatt om 23. konsesjonsrunde og boring opp mot iskanten, er det lite som tyder på at Kirkens klimaengasjementet er svekket. Selv om stortingsrepresentanter melder seg ut i protest.

 

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • willd

    Kristendommen handler om frelse fra verden, for verden er dømt. Kristus kom ikke for å frelse verden, men folk i verden. Det er nettopp verden man frelses fra. – Mitt rike er ikke av denne verden, og gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er, sier Jesus i Bibelen. Man kan ikke blande kristendommen med politikk.

    Det eneste kristendommen handler om er syndens alvorlighet og dertil nåde og legedom fra Kristus. Kristendommen er ingen hobby eller livstilsgreier. Forstår man ikke dette, har man ikke forstått mye.

    I mange av dagens kirker er det ut med syndens alvor og helbredelser fra Kristus. Mange kan vitne om opp gjennom historien at det beste legemiddelet for en skadd samvittighet, er kristendommen. Ingenting er så godt som å få del i syndenes forlatelse.

    Jesus helbreder i dag slik han gjorde det for 2000 år siden. Hovedsakelig er det helbredelse av samvittigheten ved syndenes forlatelse det dreier seg om, men også fysisk legedom bevirker han. Selv har jeg vært alkoholiker og ble satt fri momentant fra det. Slike helbredelser har spart mange kostnader for helse-Norge. – Se bare her: mjl.no

    Dessverre er dette med at Jesus er legedommens herre mye ut i dag.