Kamp mot religion ender som kamp mot religiøse

Foto: Nevil Zaveri

Å bestemme sin posisjon som rasjonell fordi den er sekulær, er som å tro at sekulære handlinger ikke kan være onde.

Eivind Dahl
Om Eivind Dahl (2 artikler)
Eivind Dahl har en master i matematikk ved Universitetet i Oslo.

I sin artikkel på Radikal Portal 13. februar skriver Jenny Dahl Bakken om de mange skadevirkninger ved religion. Det jeg leser er en smørbrødliste av dårlige holdninger mot religiøse.

Saken identifiserer en rekke umenneskeligheter gjort med religiøs overbevisning eller hvor religiøse har vært involvert, under begrepet religion, og argumenterer som om dette danner grunnlag for en håndfast kategori som omfatter religion i allmennhet, som vi kan gjøre religionskritikk på bakgrunn av.

Sekulært fremstilles som rasjonelt
Bakken slår her svært bredt med en grov overforenkling av det allerede svært brede begrepet religion, og konstruksjonen får umiddelbart anvendelser. Etter å ha bygget sitt eget religionsbegrep gjennom å liste opp en rekke historiske hendelser, forsøker forfatteren å sette religionens påståtte irrasjonelle karakter opp mot sin egen sekulære, rasjonelle posisjon. Den sekulære rasjonalistiske posisjon skal etter sigende ikke slite med samme perversjon av begrepet sannhet, altså den perversjon som legitimerer umenneskelighet og undertrykkelse. Her glemmer Bakken hvor mange av samtidens kriger og konflikter som er sekulære, som er begrunnet i fred, frihet, demokrati og kvinnefrigjøring. Samtidig gjør skribenten nettopp de samme feil religiøse påstås skyldige i, ved å opphøye sannhetsgehalten ved den sekulære rasjonalismen, simpelthen fordi den skal være rasjonell.

LES OGSÅ: Gir blasfemi oss et bedre samfunn?

Også rasjonelle handlinger kan være onde
Først er det et problem i seg selv at ordet rasjonell i hennes tekst ikke bærer mer mening enn en vag hentydning til optimalisering eller maksimering av en eller annen størrelse, eller ideen om å uttale seg på bakgrunn av noe. Det finnes sjelden en objektiv virkelighet vi har innsikt i og kan utlede sannheten fra. Det hjelper ikke å tenke logisk når kategoriene og inferensen (regler for utledelse av konklusjoner fra antakelser) man arbeider med er grovkornet og mangelfull. Den rasjonelle posisjon er vel så utsatt for irrasjonell og skadelig påståelighet som en hvilken som helst annen.

En handling kan være rasjonell og samtidig ond, for eksempel å skyte meningsmotstandere eller sørge for at minoriteter ikke får stemme. Jeg vil påstå at i god tro å bestemme sin posisjon som rasjonell fordi den er sekulær, er som å tro at en kan slutte å undertrykke simpelthen ved å bestemme seg for det. Vestens kriger er vel ikke nødvendigvis rasjonelle selv om det heter seg de er humanitære.

Fanatikerne – de mest ekte religiøse
Bakken skriver at «Dermed legger selv den moderate religionen grunnlaget for ekstremismens framvekst, en opphevet tro på en skaper, uavhengig av vår materielle virkelighetsforståelse, altså en dyrking av å akseptere det irrasjonelle…». Her undergraves i samme setning den materielle virkelighetsforståelsen hun mener å forfekte, siden hun ser vekk fra de materielle og sosioøkonomiske forhold. Når Bakken skriver at «[d]en eneste forskjellen er at fanatikerne faktisk tror på det de sier», lurer jeg på hvem Bakken er til å bestemme hvem som tror og ikke tror. I sin iver etter å sverte religion, er det lett å glemme alle de som virkelig tror og vier livet sitt til å gjøre godt. Er disse også fanatikere og ekstremister?

Umenneskeligheter utøvd mot religiøse
Med verktøykassa til Bakken er det meget lett å bygge et svært usjarmerende bilde av kommunisme. Det er lett å finne umenneskeligheter utøvd mot religion (det vil si, mot religiøse) i kommunismens navn. Å bygge mystiske, flyktige og fiendtlige kategorier som omfatter og stigmatiserer mennesker vi ikke forstår, blir ikke en tyngre oppgave enn å slå opp i en historiebok og lese undertrykkerens uttalte begrunnelse. Bakken nevner selv stalinismen og at mye av dets tankegods og praksis bar et religiøst preg, og tar i denne vendingen presis den avstand fra bevegelsen som moderate religiøse med god samvittighet kan gjøre fra religiøse ekstremister de ikke er enige med.

Venstresiden kjemper mot symboler
En historiker kunne muligens gått gjennom mange av argumentene som presenteres i innlegget, og vist hvordan og hvorfor religion slett ikke kan sies å være bakgrunnen for hendelsene som trekkes frem, derimot sosioøkonomiske forhold eller maktstrukturer. Forfatteren kan argumentere seg grønn til en forståelse av religion på bakgrunn av historiske og vitenskapelige fakta. Men spørsmålet mitt blir hvorvidt vi skal ta undertrykkerens begrunnelser for god fisk og angripe identitetsmarkører for disse (som at de handler i religionens navn), hvor resultatet blir at man angriper folks religion, eller om vi skal holde oss til å bekjempe urettferdige maktstrukturer.

Når sekularismen blir fanesak for venstresiden ender vi opp med å fremmedgjøre og radikalisere nettopp de vi skulle ha med oss i kampen mot urettferdig økonomisk politikk og maktstrukturer. Et skrekkeksempel på dette var da Sara Azmeh Rasmussen i 2009 brant en hijab i 8. mars-toget. Det førte til en motdemonstrasjon bestående av nettopp de kvinnene hvis materielle og sosioøkonomiske forhold venstresiden ønsker å bedre. Bakken er kanskje ikke sikker i saken om hijab, men denne hendelsen er nettopp produkt av den samme tankegang, som angriper symboler heller enn å gå til kjernen av undertrykkelsen. Dette er bare ett eksempel på hvordan å angripe folks identitetsmarkører, som Bakken her angriper religion i allmennhet, splitter den politiske venstresiden og fremmedgjør folk fra arbeiderbevegelsen.

LES OGSÅ: Rom for alle, også religiøse

Marx eller Jesus
Bakken skriver at «Religion skaper motsetninger mellom folk som i utgangspunktet har de samme interessene.» Problemet er at det er nettopp denne typen motsetninger artikkelen ender opp med å skape. I sum finner jeg artikkelen urovekkende. Den lettkjøpte analysen stigmatiserer enorme folkegrupper allerede i ingressen, hvor sytete religiøse må regne med en smell når de er så fryktelig irrasjonelle. I tillegg glemmer artikkelforfatteren sin egen materialistiske verdensforståelse i sin iver etter å angripe symboler. Selv mener jeg artikkelforfatteren burde holde seg til kampen mot maktstrukturene, og bekymre seg mindre over hvorvidt bøndene som okkuperer land, og mennesker som kjemper for rettferdighet, leser mest Marx eller Jesus.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.