Nytt budsjett, ny retning for Oslo

Byråd for finans, Robert Steen (Ap) var i det lyriske hjørnet da han la frem tilleggsinnstillingen til budsjettet for 2016 fra den nye byregjeringen. Foto: Ingrid Kvamme Fredriksen

Det var spent stemning i Munchsalen i Rådhuset da byregjeringen presenterte sitt budsjett for et grønnere, varmere og mer rettferdig Oslo.

Nyhet
Om Nyhet (774 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på rp@marx,su.

Av Ingrid Kvamme Fredriksen

Hele landet ser på det nye byrådet, Oslos «briste-eller-bære byregjering», som byråd for finans, Robert Steen, spøkefullt karakteriserte «byregjeringen» under dagens pressekonferanse. Tilleggsinnstillingen til budsjettet for 2016 er første forsmak på hva som er i vente hvis det blir regjeringsskifte. Johansen la vekt på at det nye byrådet er opptatt av å løse folks hverdagsutfordringer, og vil jobbe for en grønnere, mer bærekraftig utvikling.

— Vi jobber for et taktskifte i landets hovedstad. Med denne tilleggsinnstillingen viser vi både vilje og evne til å gjennomføre våre ambisiøse visjoner for Oslo. Vi tar Oslo i en annen retning, sa han.

Mens forrige byråd hadde år på å forberede sitt budsjett, har byregjeringen hatt uker på å forberede seg. Ved å blant annet straks innføre eiendomsskatt, som gir 150 millioner i økt inntekt, og øke parkeringsavgiftene, som skaffer kommunen 79 millioner, skal byregjeringen skaffe seg handlingsrom i forhold til det eksisterende budsjettforslaget til det blåblå byrådet.

Løfter innfris til dels
–Det er ingen rød løper inn til Rådhuset. Vi skal gjøre det vi sa vi skulle gjøre, sa Raymond Johansen.

Og byrådspartiene har lovet en hel del, i en økonomisk hardt prøvet kommune. Byrådet har blant annet lovet 500 nye årsverk til hjemmetjenesten og 200 nye lærere inn i skolen. Det skal bli gratis halvdagsplass på aktivitetsskole til nesten halvparten av byens barn. Og de vil bokstavelig talt rense luften, i en by som har en luftkvalitet som er langt dårligere enn EUs minstekrav, og som tvinger en del av befolkningen til å holde seg innendørs flere dager i året. Byrådet har også lovet blant annet en storstilt sykkel- og kollektivsatsning og utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagen, og 3000 nye barnehageplasser.

Bare en liten del av dette vil realiseres under byregjeringens første år. 100 nye årsverk skal komme inn i hjemmetjenesten, altså mindre enn en fjerdedel av det de har lovet. 648 nye barnehageplasser kommer også i byregjeringens første år. Det er 200 mer enn det borgerlige byrådet la opp til.

35 ekstra lærere på skoler med særskilte utfordringer er også en forsiktig start på økningen av lærertettheten i Oslo, men dette kommer i tillegg et statlig tilskudd som gir mulighet for 85 nye lærere i Oslo-skolen. Skolene skal også få økt elevkompensasjonen — fra 80 til 85 prosent per elev. 16,4 millioner settes av til gratis aktivitetsskole fra første trinn for bydel Alna, Stovner, Grorud og Søndre Nordstrand.

I tillegg varsler byrådet en stor satsning på idrett og kultur. Blant annet Litteraturhuset kan puste lettet ut over at de unngår budsjettkuttet de blåblå la opp til. Den største budsjettvinneren er trolig breddefotballen – 93 millioner er satt av til kunstgressbaner, en økning på ca 62 millioner.

Les også ti engasjerte Oslo-borgeres krav til den nye byregjeringen

«Europas miljøhovedstad»
Forventningene har vært særlig store til miljøpolitikken, med Miljøpartiet de Grønne ved roret. I alt er det satt av en økning på 110 millioner kr. ekstra til klima- og miljøsatnsing i løpet av fireårsperioden, som i stor grad finansieres ved økt parkeringsavgift.

–Vi vil skape Europas miljøhovedstad, sa byråd for finans, Robert Steen.

Neste år vil byrådet gjøre det gjennom å satse særlig på sykkel. 24 millioner er satt av til det nye sykkelveinettet – en åttedobling av det tidligere budsjettet. Ti millioner skal gå til sykkelinvesteringer, og fem millioner på en forsøksordning for økonomisk støtte til elsykler. Det skal også bli slutt på at deler av enøkfondet brukes til administrasjon av miljøarbeid.

Ildsjeler, kreativitet og spontanitet belønnes
Frivillige setter nok pris på en egen pott til alle som vil hjelpe flyktninger på fire millioner kr, som skal gå til både spontane initiativer og etablerte organisasjoner som byrådet mener gjør en viktig innsats i den ekstraordinære situasjonen byen er i nå.

–Mer en 40 prosent av flyktningene som kommer til Norge, kommer til Oslo, åpnet byrådsleder Raymond Johansen med å si. Dette vil naturlig nok påvirke budsjettene til Oslo kommune fremover.

Der byrådet legger til rette for økonomisk vekst, er det først og fremst som satsning på kreative innovative (og miljøvennlige) gründere, som selskaper som Kahoot og Xeneta, og satsninger som Tøyen Startup Village.

–Vi skal røske opp i gamle strukturer. Kreativitet er nødvendig, for å skape nødvendig vekst, sier Steen.

Siterte dikt
Nyskapningen og kreatitiveten i Rådhuset ble forsøkt understreket med at finansbyråden resiterte hele Haldis Moren Vesaas vakre dikt «Tung tids tale», med linjer som «Det heiter ikkje: eg — no lenger. / Heretter heiter det: vi. / Eig du lykka så er ho ikkje lenger / berre di.»

Grunnen til at byråden var i det lyriske hjørnet var at han ville ha frem at dette ikke var et budsjett for tre politiske partier – men for én byregjering. Den stolte finansbyråden gikk så langt at han innlemmet alle til stede på pressekonferansen i et lyrisk «vi».

–Alle vet at å legge frem et nytt budsjett som er utarbeidet på en håndfull dager er en nesten uansvarlig følelse, sa Steen.

–Skyer i horisonten
Til tross for den optimistiske, forventningsfulle stemningen så Steen «skyer i horisonten».

–Vi vil ikke skyve Oslos mange økonomiske utfordringer foran oss, sier han.

Likevel var budsjettsprekken som nye Deichmanske bibliotek utgjør ikke tatt med i det nye budsjettet. Men den ble nevnt som en utfordring under pressekonferansen. En annen stor utfordring, påpeker han, er at man tidligere brukte en økonomisk modell som skapte en underrapportering av pensjonskostnader på 6 milliarder kr. over 12 år. Steen mente likevel at forrige byråd hadde klart å føre en ansvarlig økonomisk politikk, til tross for at Oslo kommune nå er nedtynget av gjeld. De største økonomiske utfordringene har vi enda ikke sett – mener han.

–Oslos største økonomiske utfordring er fra år 2020 og fremover, sier Steen.

De to prestisjebyggene i Bjørvika alene vil koste dobbelt så mye som Oslo får inn på eiendomsskatt, påpekte Steen. I tillegg har Oslo den raskeste befolkningsveksten i Europa.

–På sikt må vi være klar over at den økonomiske situasjonen kan bli påvirket av globale utviklingen, sa han, og siktet til flyktningekrisa, finanskrisa og den fallende oljeprisen.

Les også om de 3000 nye mottaksplassene Oslo gjør seg klar til å opprette

–Bruker penger de ikke har
Tidligere finansbyråd Erling Lae har allerede vært ute og kritisert det nye budsjettet, som han mener gjør Oslo kommune mer sårbar.

–Byrådet støvsuger kommunen for alle økonomiske buffere, sa han til Aftenposten i dag.

Blant annet er det ikke sikkert at det blir mulig å innføre eiendomsskatt i 2016, mener han, altså bruker byrådet penger de ikke har. Han er også misfornøyd med at bystyret fikk kort tid før tilleggsinstillingen ble lagt frem, selv hadde de gitt opposisjonspartiene hele fire timer på å lese gjennom, da de satt ved makten.

Helene Bank i For Velferdsstaten er langt mer fornøyd med det nye budsjettet. Ikke alt lar seg lese ut av tallene, mye står også i byrådserklæringen, understreker hun. Den betegner hun som offensiv, med fokus på å hindre sosial dumping. Hun sabler ned kritikken fra de tidligere byrådspartiene, og fra NHO, som tidligere har uttalt seg om at avkommersialiseringen byrådet har lovet kan være ulovlig.

–Det tidligere byrådet gjør seg høye og mørke, men kritikken deres holder ikke mål når de har underbudsjettert flere store utgiftsposter selv. NHO sier at noen av løftene er ulovlige. De kan gjøres på en lovlig måte. NHO har tapt slike saker i EU-domstolen før. Jeg tror Oslo kommune vil innføre løftene sine på en lovlig måte.

–En mer åpen by
Bank synes byregjeringen er på god vei når det gjelder arbeid mot forskjeller i den delte byen, avkommersialisering av velferdstjenestene, og også i forhold til kultur, skole og miljøarbeid. På grunn av underbudsjettering og mangelende rapportering fra forrige byråd forklarer hun at byrådet har hatt begrenset handlingsrom. Byrådet er også på god vei i forhold til idealet om åpenhet, mener hun.

–De har hatt dokumenter ute som de har latt være å kommentere – og tålt at det har blitt spekulasjoner og kommentarer. Dette betyr at vi får en åpnere by.

Bank er også svært fornøyd med at byregjeringen har avviklet to av fullmaktene som forrige byråd hadde når det gjaldt konkurranseutsetting.

–Det betyr at dette nå er noe som allmennheten – brukere og ansatte kan delta i utformingen av. Denne åpenheten jeg synes er bra.

Hun håper at også barnehagene nå skal drives av det offentlige, selv om det ikke har kommet et endelig vedtak på det. Hun synes derimot at det er trist at byregjeringen fortsatt gir fullmakt til fritt brukervalg innenfor helse og omsorg.

–For å ha fritt brukervalg må man ha ulike logoer å velge mellom, men ikke alle har like gode lønns og arbeidsbetingelser. Jeg ser ikke at de har sagt at de skal øke tilsynet. De må følge opp disse kontraktene på en skikkelig måte.

Ingen champagne
«Var det champagne», spør vakten når jeg er på vei ut. Det var det ikke, det var utelukkende vann som ble servert, kunne jeg opplyse, og det er mulig at byrådet også har frigjort noe midler ved å kutte ned på champagnebudsjettet. Om det blir økt handlingsrom og større grep fra det byregjeringen i fremtiden blir spennende å se.

Les også Bjørnar Moxnes om byrådsskiftet: Et langt skritt i riktig retning 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

1 kommentar på Nytt budsjett, ny retning for Oslo

  1. Det er på tide å få kontroll over gjelden i Oslo kommune. For mye gjeld er farlig. Alt ser bra ut inntil at gjelden skal tilbakebetales, og da kan det bli nødvendig med tvangsprivatisering for å skaffe til veie nok midler til betaling av renter og avdrag uten at det kuttes i sosialbudsjettet etc.

Kommentarfeltet er lukket.