Lærerstudenter tok saken i egne hender for en bedre seksualundervisning i skolen

Studentene ved utdanningsvitenskapelig institutt Laura Isabel Hultberg (t.v.) og Christine Lillethun Norheim sto bak seminarrekken. Foto: Tormod Fjeld Lie

Mange studenter ved utdanningsvitenskapelig institutt mener seksualundervisninga i skolen er for dårlig. To av dem arrangerte seminar om seksualundervisning i instituttets foajé.

Nyhet
Om Nyhet (688 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Tormod Fjeld Lie og Olav Fosse (tekst og foto)

To studenter ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning på UiO så seg lei av mangelen på kritiske tilnærminger til kjønn, seksualitet og legning på fakultetets lektorprogram. Christine Lillethun Norheim og Laura Isabel Hultberg arrangerte derfor en seminarrekke i foajéen til bygget som huser instituttet.

— Vi ønsket å gi et signal til instituttet og andre som driver med lærerutdanning og er ansvarlige for lærerutdanning om at dette er noe vi savner, og dersom de ikke tilbyr undervisning i dette skal vi arrangere det selv, sier Hultberg til Radikal Portal.

Seminaret, som gikk over tre dager, ble arrangert i samarbeid med Medisinernes Seksualopplysning (MSO) og hadde ulike opplegg for seksualundervisning alle tre dagene.

Innleder fra Medisinernes Seksualopplysning viser et opplegg om samtykke og grensesetting. Foto: Olav Fosse

— I løpet av MSO sin første del av seksualundervisningen, som omhandlet de rent medisinske temaene når det kommer til sex, dukket det opp flere spørsmål fra publikum om hvorfor de velger å kalle kroppene for «jentekropp» og «guttekropp», hvorfor de snakker om penis før vagina osv. Slike måter å snakke om kropp og seksualitet kan bidra til å opprettholde normer og stereotypier tilknyttet kjønn og seksualitet som kan virke ekskluderende og lite hensiktsmessig. Derfor mener vi det er så viktig at seksualundervisningen inneholder mer enn bare den rent medisinske tilnærmingen, som var det eneste jeg selv ble presentert for på skolen, sier Laura.

De aller fleste vil nok huske seksualundervisningen fra grunnskolen som en ganske flau, og sjeldent spesielt lærerik opplevelse. I tillegg til å se på hvordan denne rent tekniske delen av seksualundervisningen kan gjøres bedre, var baktanken med seminaret hvordan seksualundervisningen kan knyttes til et bredere samfunnsperspektiv. Derfor var Janne Håkonsen en av innlederne og snakket om feminismens historie i Norge. Hultberg fortsetter:

— Dette ble tydelig når blant annet Janne Håkonsen kom til seminaret og snakket om feminismens historie i Norge. Dette mener vi også hører hjemme i seksualundervisningen, at man ikke bare kan ha den tekniske delen uten den delen som ser på det hele i et bredere perspektiv. Det har vært formålet og ideen bak denne seminarrekken. Disse ulike komponentene er avhengige av hverandre og bør settes sammen for å få en fullverdig seksualundervisning.

De to studentene er bekymret for at instituttets manglende fokus på seksualundervisning og holdningsarbeid kan føre til at de blir hindret i å være gode kontaktpersoner for sine fremtidige elever, ved siden av at det kan hindre de i å gjøre en god faglig jobb.

MSO hadde med gratis graviditetstest, kondomer og for anledningen. Foto: Olav Fosse

— Som lærer kan man oppleve at elevene har blitt utsatt for noe, for eksempel et seksuelt overgrep. Da må man snakke med den personen det gjelder på en passende måte. Du kommer også til et punkt der seksuelle overgrep burde tas opp i undervisningen, og da blir spørsmålet hvordan man snakker om dette i et større perspektiv hvor man faktisk gir en forståelse av hvorfor sånne ting skjer. Jeg tenker dette er helt essensielt eller så kommer man veldig til kort når man snakker om seksuelle overgrep uten å ha forståelse for andre samfunnsmessige mekanismer, sier medarrangør Christine Lilletun Norheim.

Ved siden av seksualitet og seksualundervisning ønsket de å rette fokus på hvordan kommende lærere kan inkludere flest mulig av elevene sine, gjennom holdningsskapende arbeid. På dag to kom professor Åse Røthing for å snakke om nettopp dette.

— Åse Røthing, som fokuserer på mangfoldskompetanse og normkritikk, sa at det skal ikke så mye mer til enn en halve setninger før man har inkludert flere. Snakk om de av oss som … slik og sånn, heller enn minoritetselever. Det er også noe vi ikke snakker om så mye på studiet, hvordan vi skal inkludere alle. Vi snakker om psykisk helse blant elevene, men en viktig del av psykisk helse er å føle seg inkludert, sier Norheim.

— Det hun vektla var at for å være inkluderende i undervisningen krever det at læreren har en mangfoldskompetanse som innebærer kunnskap om både maktkritiske perspektiver på, og en interseksjonell tilnærming, til et tema. Hun mener alle disse aspektene må være til stede for å kunne undervise og snakke på en inkluderende måte til elevene sine, skyter Laura inn.

Både Hultberg og Norheim utdanner seg til å bli lærere på videregående skole. De mener at videregåendeelever har kapasitet til å lære om maktkritikk og seksualitet på en mye mer omfattende måte enn i dag. På spørsmål om maktstrukturer burde inn på pensum på videregående er svaret klart:

— Ja, absolutt, sier de i kor.

I tillegg til MSO, Janne Håkonsen og Åse Røthing, gjestet også Skeiv verden, Juridisk rettshjelp for kvinner (JURK) og stiftelsen tryggere seminarrekken og pratet om arbeidet sitt.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.