Hvordan er miljøet på Uranienborg Skole? Spør jeg min datter.
«Miljøet er dårlig, med mindre du er normal, norsk, tynn, høy, kul, populær og bærtete. Hvis du ikke passer inn fra starten av, er det vanskelig å bli akseptert. Det kan virke som lærerne bryr seg, men så gjør de ingen ting med saken.»
Sluttet ved skolen
Min datter går ikke lenger på Uranienborg Skole fordi hun ble aldri akseptert og likt. Hun var av dem som går inn i mobbestatistikken, som ble mobbet daglig på grunn av hudfarge, kropp og bare det å være. De andre i klassen kallte henne stygge ting; flodhest, elefant og sa ting som : «Nå blir det jordskjelv» når hun gikk forbi, fordi hun ikke var tynn nok og bærtete. De kallte henne mexikaner og sa at ingen ville ha henne fordi hun hadde en mørkere hudfarge enn dem. De kallte henne mange stygge ting i mange år. Når hun møtte en gjeng med fire i bredden var det hun som måtte flytte seg vekk fra deres vei, hun ble presset til siden. Hun måtte stå og se de andre slå ball, mens hun ikke fikk lov til å være med. Hun led og hadde vondt i magen, ville ikke si noe til oss. Det var en daglig kamp hun kjempet.
LES OGSÅ: Barn føler skolen ikke tar mobbing på alvor. Skolene er pliktige til å følge opp alle mobbesaker
De såkalte kule i klassen, som gikk i dyre designerklær, hadde rett hudfarge og kropp, var også de som startet å røyke og snuse i syvende klasse. De hang med de eldre og var enda mer kule. De begynte å feste og drikke alkohol fra åttende og niende klasse. Det å være kul har også sin pris.
Skolen var passiv
Jeg tok opp saken med lærerne først, som sa de ikke kunne merke noe fordi det så ut til at alle lekte godt i klassen. Etter hvert tok jeg det sterkere opp med foreldrene. Flere hadde opplevd det samme, men da vi tok det opp i klassen, forsvarte foreldrene sine barn. Lærerne var passive observatører og foretok seg intet. Da vi tok opp saken med rektor, var det stengt dør. Det var en sak som lærerne måtte ordne opp i. Hun hadde ikke tid.
Jeg har også en sønn som har gått på Uranienborg Skole. Han var populær og med de kule så jeg tenkte at han får jeg ikke problemer med. Da han ble trukket inn i èn av to gjenger i 6, klasse, ble han skyteskive for den ene gjengen. De ville ta ham, de utfordret til slosskamp og sa de skulle drepe ham på Facebook. Dette var noe som pågikk over tid, som ingen voksne visste noe om. Fordi han ikke ville sladre, men ordne opp selv med gjengen, tok han med seg et 12cm campingsett med gaffel, flaskeåpner, en liten øks og kniv. Det ble oppdaget av læreren, som like så godt fikk inspektøren til å sende mail til to klassetrinn av bekymrede foreldre om at nå var «øksen» beslaglagt.
Skolen anmeldte 11-åring
Skolen anmeldte vår 11-årige sønn til politiet, for som de sa: «På Uranienborg Skole behandler vi slike saker profesjonelt.» Da startet virkelig mobbingen, det som foregikk på Facebook ble en mild bris i forhold til det som fulgte. Barn spyttet i hans nye sko, de pekte og lo og spurte om han hadde med seg øksen. Foreldre sendte melding om at vår sønn var uønsket hjemme hos dem. Han ble ikke invitert hjem av tidligere venner. Vi tok kontakt med lærere og rektor, lærere som var redde, for å ha gjort noe feil og ikke ville snakke. Rektor slang først døren i ansiktet på oss. Da vi trakk inn alle eksterne instanser i mailutveksling svarte hun oss på mail, men hun møtte aldri opp i møte eller på telefon. Vi ble aldri kjent med rektor Randi Tallaksen, rektoren som er kjent for å være opptatt av barn som blir mobbet.
LES OGSÅ: Hverdagstale mot mobbing
Dette er ikke de eneste erfaringene jeg har hatt med Uranienborg Skole, denne skolen jeg har blitt veldig glad i, der jeg satt i FAU og kom med idèen til URRA-festivalen, en kulturfestival som nettopp skulle gjøre noe med mobbing, dårlig miljø og bedre samarbeid mellom hjem og skole. Festivalen gikk i flere år, med et utmerket samarbeid mellom skole og foreldre, men den går ikke lenger.
«En menneskefiendtlig ånd»
Da Jonas av Jens Bjørneboe kom ut i 1955 vakte boken stor oppsikt. Jens Bjørneboe gikk til fullt angrep på skolevesen og departement som hadde en menneskefiendtlig ånd. Jonas er offer for systemet. I dag har vi nasjonale prøver, og et jag på å prestere. Rektorer blir belønnet for det. Systemet produserer flere «Jonaser», men i dag er det ikke lov til å ta det opp fordi målet om å heve elevenes resultater er det viktigste. Jeg ønsker en skole der elevene gjøre det bra læringsmessig, men ikke en skole som kaster over bord alle de gode kvalitetene norsk skole er kjent for som respekt, toleranse, medmenneskelighet, empati og sosialt godt miljø.
Mine barn er glade barn nå, i nye skoler og nye miljøer. De har kommet til skoler som tar barna på alvor, som tar ansvar når det skjer mobbing og annen uro. Det er ikke på vegne av dem jeg har skrevet dette. Jeg har skrevet dette som en appell til alle skoler og til alle rektorer, om å ta mobbing på alvor og handle profesjonelt og ansvarlig. Det er mulig.
Jeg håper også at utdanningsdirektør Astrid Søgnen vil undersøke Uranienborg Skole nærmere. Fordi selv om rektor er god til å snakke om å ta mobbing på alvor, er det kanskje på tide at hun begynner å handle.
SVAR FRA URANIENBORG SKOLE:
Rektor ved Uranienborg skole, Randi E. Tallaksen svarer følgende:
Dette kan jeg ikke utdype, av taushetsbelagte hensyn. På generell basis kan jeg si at alle henvendelser som foresatte kommer med når det gjelder opplevd mobbing/utestenging, blir behandlet av kontaktlærer og/eller sosiallærer.
Skolen har tette systemer, men det forutsetter at vi får god informasjon fra foresatte og/eller andre, når vi voksne ved skolen ikke har sett/opplevd en sak selv. Ved en del tilfeller fatter vi enkeltvedtak etter paragraf 9a-3 i Opplæringsloven. Disse blir fulgt opp av nærmeste leder, i samarbeid med sosiallærer. Men hensyn til utenlandske elever ser jeg som rektor det som en styrke at vi har mange nasjonaliteter representert ved skolen. Dette mener jeg blant annet gir elevene som har etnisk norske foreldre og har «kun» vokst opp i Oslo, en ekstra gevinst i sin opplæring (som ikke bare handler om fag!).
Hvis en elev og/eller forelder opplever at skolen ville bli kvitt dem fordi de var utenlandske, er dette ikke bare svært beklagelig, men forferdelig trist. I slike tilfeller vil det være viktig at foresatte tar kontakt med skolens ledelse, slik at skolen kan legge forholdene bedre til rette for barnet/ungdommen.
