Høyre sier nei til flere lærere i Osloskolen

Illustrasjonsfoto: Blossom International

Til tross for stemmene til en samlet venstreside, falt forslaget til innbyggerinitiativet for økt lærertetthet i Oslo. Begrunnelsen var lite entydige forskningsresultater på at flere lærere betyr bedre undervisning. Ved Høyres utstillingsvindu Haugerud skole har man imidlertid tatt seg råd til økt lærertetthet.

Nyhet
Om Nyhet (774 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på rp@marx,su.

Av Anniken Bakke og Ingrid Kvamme Fredriksen

Innbyggerinitiativet foreslo onsdag at det fra skoleåret 2016-17 skal innføres krav til hvor mange elever det kan være per lærer i Osloskolen. Blant Norges ti største byer er Oslo byen med færrest lærere per elev.

Innbyggerinitiativet viser til forskning som viser at antall lærere er aller viktigst for de minste elevene, og ønsket en grense på maks 18 elever per lærer på første til fjerde trinn, 20 elever per lærer på femte til syvende trinn og 22 elever per lærer på ungdomsskolen og i videregående skole. Innbyggerinitiativet ble tatt opp til behandling i Bystyret i Oslo den 20. mai, og falt mot stemmene til AP, SV, Rødt og Miljøpartiet de Grønne (MDG).

SVs Gülay Katal var bekymret over at Oslo ikke vil ta initiativ til å utarbeide en opptrappings- og samarbeidsplan med staten for økt lærertetthet i Oslo, særlig med tanke på at byen vokser så raskt som den gjør.

LES OGSÅ: Ingen ytringsfridom i Osloskolen

— Osloskolen trenger 600 lærere hvis vi skal følge en moderat lærernorm. Det virker ikke som byrådet er bekymret over situasjonen. Jeg mener protestene fra lærere og innbyggerinitiativ må fortsette. Vi trenger et maktskifte i Oslo til høsten, da vil det være mulig å jobbe sammen med bevegelsene og få regjeringen til å jobbe for økt lærertetthet, sier hun til Radikal Portal.

Flere eller bedre lærere?
I bystyret gikk striden mellom høyre- og venstresiden om lærertetthet nødvendigvis leder til bedre undervisning.

Høyres Carl Henrik Bastiansen hevdet at Oslo allerede har den beste skolen i landet.

–Derfor er det ikke hensiktsmessig å bruke betydelig mer penger på flere lærere. Forskning på lærertetthet viser ikke entydige resultater.

I stedet for å jobbe for å øke antallet lærere i skolen vil Høyre jobbe for at undervisningen blir tilpasset den enkelte elev.

— Høyre vil gjøre landet beste lærere enda bedre. Det er ingen grunn til å gamble med fremtiden ved å la venstresiden tilføre skyhøye kostnader uten en klar effekt.

Sajjad Thataal (Rødt) mente at Høyre uttalte seg i strid med både fakta og ønskene fra skolen.

— Høyre er veldig opptatte av prøver. Vi er uenig med dette, men klasser med høy lærertetthet – 15 elever per lærer – scorer 22% bedre på prøver enn de med 23 elever per lærer. La oss forholde oss til hva lærere, foreldre og forskere sier.

Viktoria Marie Evensen (AP) mente at økt lærertetthet er viktig for å sikre sosial utjevning.

— Forskning viser at det er spesielt de yngste elevene og elever med foreldre som ikke har akademisk utdanning som har utbytte av høyere lærertetthet.

Strid blant forskere
Høyrestyrte Oslo kommune har lenge satset på å dyrke den gode læreren, med prestasjonslønn for de dyktigste lærerne og tiltak for profesjonalisering av skolen, fremfor å øke rekrutteringen av lærere. Dette til tross for at Oslo er Europas raskest voksende by. Etter at maksgrensen på 28 elever per lærer ble opphevet i 2003, har det blitt stadig vanligere med klasser på mer enn 28 elever.

LES OGSÅ: La oss synse om skolen

Blant høyre- og venstresiden er det stor strid om hvem som har forskningen på sin side om hva som er viktigst å satse på – å øke antall lærere eller å gjøre lærerne dyktigere. Begge sider støtter seg på forskning. En av de siste rapportene om forskningen på dette feltet konkluderer med at forskningen viser at tallet på elever per lærer har relativt stor og varig positiv effekt på elevenes læring, spesielt for elevene som har det dårligste utgangspunktet for læring og som kommer fra fattige kår.

Også andre studier bekrefter at ressurssvake elever har spesielt mye å hente på redusert klassestørrelse. Reduserte gruppestørrelser har spesielt gunstig effekt for minoritetsspråklige elever, elever med foreldrene som har lavt utdanningsnivå og for gutter. Nettopp disse elevgruppene blir ofte skoletapere.

Skoleguruen for de som mener antall elever per lærer er uvesentlig for kvalitetene på undervisningen er professor John Hattie ved Auckland University og hans bok «Visible Learning». I boka går Hattie gjennom en stor mengde forskning, og finner at det er lite som tilsier at reduksjon i klassestørrelse gir mer læring. Kvaliteten på læreren er alfa omega, mener Hattie.

Hovedfunnet hans er likevel at kontakt og interaksjon mellom lærere og elever er den aller viktigste faktoren for god undervisning. Dette er et funn som Høyre ikke har lent seg på særlig grad.

Mange i forskningsmiljøet er svært kritiske til John Hatties forskning. I en artikkel i Aftenposten viste avisen stor uenighet med Hattie blant sentrale personer i utdanningsmiljøet. Professor emeritus Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo, mente at forskermiljøet har gitt boken mest kritikk, og at han nesten aldri har sett noen forsvare den internasjonalt.

— Politikere og kommuner får enkle svar på kompliserte spørsmål. Rangeringen bakerst i boken lever sitt eget liv, på samme måte som PISA-resultater og resultater fra nasjonale prøver, sa pedagogikkprofessoren til Aftenposten.

Ønsker mer tid
Hvis man ser på erfaringene skolene selv har gjort seg er tilbakemeldingene relativt entydige. Lærerne og skoleledere ønsker seg mer tid til hver elev.

LES OGSÅ: Nivådifferensiering i Osloskolen på kant med loven

Blant Utdanningsforbundets rektormedlemmer er det klar enighet om at økt lærertetthet i ordinær undervisning vil redusere behovet for spesialundervisning på den enkelte skole. En økt lærertetthet vil gjøre det lettere å rekruttere og beholde gode lærere, mente rektorene. De mente også at det ville gjøre det lettere å gjennomføre mer praktisk innrettet undervisning

I Utdanningsforbundets undersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående fra 2014 oppga tre av fire norske lærere at de opplever at de ikke har tilstrekkelig tid til å følge opp elevene sine på en god nok måte. Snaut 30 prosent av lærerne sier at de har fått mye mindre tid til hver elev de siste to årene. 42 prosent oppga at de har fått noe mindre tid.

For store klasser var den klart viktigste årsaken til at lærerne ikke klarte å følge opp elevene sine godt nok – og heller ikke fikk gitt tilpasset undervisning, slik de ønsket og som elevene har krav på etter opplæringsloven.

Får ikke tid til elevene
En av lærerne sliter med å få nok tid til elevene sine i Oslo-skolen er Eva Celine Jørgensen ved Ruseløkka skole. Hun har vært lærer i ungdomsskolen i Oslo siden 1994. Jørgensen har selv erfart at klassene har blitt større og at kampen om ekstra lærerressurser og delingstimer har blitt hardere.

–På 90 tallet kunne klassene deles i norsk, engelsk og matematikk en gang per uke. Det betydde tettere oppfølging av den enkelte elev, mulighet for muntlig øvelser i engelsk, tid til å la alle elever presentere sine arbeider osv. I fag som mat og helse, kunst og håndverk og naturfag var deling en selvfølge. Og dette er helt nødvendig for å drive praktisk undervisning eller utføre eksperimenter. I dag er det så vidt vi får til delte klasser i disse praktisk-estetiske fagene, og jeg kjenner til eksempler på skoler der delingstimene i praktisk-estetiske fag omdisponeres til matematikkfaget, for å holde klassene nede i 20 elever per lærere i akkurat disse timene.

Hun opplever antallet elever i timene som for høyt, og merker at det er vanskelig å få tid til å hjelpe hver enkelt.

— Som regel er det 30 elever i klassen. Ved delingstimer rekker lærerne rundt til alle elevene og klassen faller lettere til ro. Noen elever trenger litt ekstra hjelp for å klarer å løse matteoppgaven eller trenger å bli hjulpet litt i gang, noe som læreren ikke får tid til når du har 30 elever. 30 elever er 2 minutter pr. elev hver time.

Med 30 elever i klassen er det ikke alltid like lett å se den eleven som har det vanskelig, fange opp smerte og engstelse hos eleven, sier Eva. Stress og psykiske vansker øker i omfang i skolen.

— Og det blir veldig vanskelig, om ikke umulig å gi tilpasset opplæring til elevene, her blir opplæringslova stadig brutt.

Eva mener Osloskolen nå blir styrt som en bedrift, gjennom måltall, og at styringssystemet er oppsiktsvekkende autoritært. Utdanningsetaten skal levere til byens politiske ledelse, det er viktig å vise at Oslo er på topp.

— Rektor blir målt på måltall fra en såkalt strategisk plan, et målstyringsdokument etaten og områdedirektørene – et sjikt mellom rektorene og etaten- utformer for den enkelte skole. Skolen kan ikke velge bort strategisk plan eller utforme denne uten måltall for de av etaten oppsatte områder. Lærerne blir sendt på kurs dersom skolen ikke scorer som ønsket. Kursene er obligatorisk, selv ikke rektorene kan hindre innstevningen til disse. De uheldige kollegaene som må delta, rapporterer svært ofte om lav kvalitet og et oppsiktsvekkende lavt akademisk nivå, sier Eva.

LES OGSÅ: Høyre tar avstand fra rektorkontraktenen i Osloskolen

Å være imot målstyringen i skolen er som å «banne i kirka» mener hun.

— Målstyringen bidrar lett til en ytre motivasjon, karakterinflasjon og drilling opp mot prøver. Men elevene må få mulighetene til å oppdage sine egne evner og interesser og at det er spennende å lære og mestre selv, sier hun.

Utstillingsvindu satser på lærertetthet
Paradoksalt nok har skolen som blir regnet som Høyres utstillingsvindu, Haugerud skole, satset på et høyt antall lærere. Når Høyre-politikere skal forklare skolens forbedrede resultater viser de gjerne til arbeidet med en kulturendring på skolen. Skolens satsning på «Den profesjonelle lærer» har vært gjenstand for mye debatt i det siste. Men Haugerud skole er også blant skolene med høyest lærerdekning i Oslo, med under 15 elever per lærer. Når skolen selv gjør rede for hva som er viktig for dem oppgir de den høye lærertettheten som en suksessfaktor. De har alltid to kontaktlærere i hver klasse med ansvar for 15 elever hver. Den høye tettheten av lærere gir dem ressurser til å gjennomgå alle elevene hver uke i samarbeid med leder, jevnlige kontaktlærersamtaler, ukentlig observasjon av lærerne og egne faggrupper for norsk og matematikk..

Fra 2010 til 2015 økte antallet årsverk for undervisningspersonale på skolen fra 29,5 årsverk til 39,3 årsverk. Samtidig økte antallet undervisningstimer for elevene, og skolen ansatte flere assistenter. I 2011 ble skolen tildelt over ti millioner til oppussing og utbedring. I 2011/2012 inngikk også skolen i forsøksordningen «tilskudd for økt lærertetthet» og fikk den øremerkede midler for å ansette fire nye lærere. Det er altså grunn til å spørre seg om man kan på løfte en skole med svake resultater med profesjonalisering alene, eller om det må penger og lærere til.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

2 kommentarer på Høyre sier nei til flere lærere i Osloskolen

  1. Avatarkunnskapensfrukt // 2015-05-26 kl 14:29 //

    Forskningsresultater er ikke utydelig på om det funker. Selv i Hattie, som de er så glad i kommer det frem om man skjønner hva konsekvenser av mindre klasser er.

  2. AvatarAnne Marte N. Sandnes // 2015-05-29 kl 19:47 //

    Trist at politikere som har makt til å gjøre endringer ikke forstår utfordringene vi har i skolen!!!
    Vi har et stort behov for økt lærertetthet, men istedenfor opplever vi det stikk motsatte – kutt i både lærer- og assistentstillinger. Våkn opp!

Kommentarfeltet er lukket.