«Det skrives nesten aldri en innsiktsfull artikkel om forholdene i Oslo bystyre. Før var beslutningene her del av en levende debatt. Nå er det bare en håndfull journalister igjen som følger debattene. At så få medier har interesse og kunnskap om hva som foregår i oslopolitikken, er en stor demokratisk utfordring.» Raymond Johansen (AP).
Bakgrunnen for lanseringen er dagens miserable dekning av lokalnyheter i hovedstaden. Oslo er den eneste større byen i Norge uten en lokalavis som kommer ut daglig. Norges største by inkluderer 650.000 mennesker, 15 bydeler og en rekke små lokalsamfunn med sine egne små butikker, kafeer, skolekorps og fotballag. Hvert år vokser Oslo med 12-13.000 mennesker, noe som tilsvarer et nytt Molde annethvert år, visstnok den raskest voksende hovedstaden i Europa.
Mediedekningen i Bergen
Norges nest største by, Bergen, har derimot to dagsaviser, i tillegg til flere mindre aviser i bydelene og i kommunene utenfor Bergen. Bergens Tidende har på ethvert tidspunkt 4-5 journalister som følger politikken i byen. I Bergen fins levende diskusjoner om viktige temaer som skolenes forfall, bybanen og byluften. Som en følge av debatten om forurenset byluft, har personer som engasjerer seg sterkt for dette til og med fått inn en representant i bystyret, fra Byluftlisten. En slik liste fins ikke i Oslo, ikke fordi luften i Oslo er noe bedre (den er verre), men fordi det ikke fins noe lokalt medium som adresserer problematikken og skaper engasjement rundt den. Saken er knapt på dagsorden.
Oslopolitikerne er ukjente for menigmann
Bystyret i Oslo forvalter 60 milliarder kroner i året. Likevel er bystyrepolitikerne stort sett ukjente for menigmann i hovedstaden, og debatten rundt fordelingen av midlene er fraværende.
Som Carl I. Hagen (Frp) sier det: «Nå bruker vi Akers Avis Groruddalen og Nordstrands Blad når vi skal snakke om saker i Oslo. Jeg skulle gjerne hatt med meg flere av statsrådene jeg har tilgang på, for eksempel Ketil Solvik-Olsen, til Røa-krysset, men da kommer det ingen medier, og da snakker vi bare til hverandre. Det er et demokratisk problem at vi har så dårlig dekning av oslopolitikken.»
De 15 bydelene i Oslo kontrollerer i snitt 1,3 milliarder kroner hver og har mye de skulle sagt i forhold til sykehjem, barnehager og lokalt styre. Kunnskapen om hvem som er representert i bydelsutvalgene er likevel forsvinnende lav.
Bystyret og bydelsutvalgene tar beslutninger om store og viktige spørsmål som fortjener offentlighetens oppmerksomhet.
Valgdeltakelsen i Oslo er den laveste av alle hovedstedene i Norden, cirka 65 prosent. Tro om det ikke har noe med at folk ikke helt vet hvem de skal stemme på. Det fins ikke noe organ som opplyser om og som polariserer de politiske spørsmålene. Eller som holder lokale saker varme over lengre tid og skaper debatt om disse. Folk vet ikke hva de ulike partiene står for lokalt, og mange ser ikke poenget med å stemme.
Slutt på dagsmedier i Oslo
Kontrasten er stor til begynnelsen av nittitallet. Den gang hadde VG egne Oslo-sider, Aftenposten hadde Oslo-utgaven Aften, hver bydel hadde sin egen lokalavis og NRK Østlandssendingen var tett på Oslo-politikken.
Fjoråret var et bunnår for lokaldekningen i Oslo. Nettavisen sa opp de to siste journalistene i Ditt Oslo, et aviskonsern som bare et par års tid i forveien inkluderte 12 bydelsaviser. To uker etterpå, da konkurrenten var ute av bildet, la Schibsted like godt ned den tradisjonell avisen Aften. Dermed var det slutt på den daglige nyhetsdekningen i Oslo.
Fremdeles fins ukes- og nettavisen Akers avis Groruddalen, ukes- og nettavisen Nordstrands blad, Nettavisen Nordre Aker budstikke, noen sider i Aftenposten innimellom, merket OsloBy, sporadisk dekning i Dagsavisen og de korte sendingene til Østlandssendingen. Men altså ikke lenger noen dagsmedium som dekker hele byen.
Profittkåte eiere
Dagsavisene ble ikke lagt ned fordi det ikke var interesse for stoffet derfra. Redaksjonelt Oslo-stoff har alltid vært populært hos Oslo-folk. De la ned fordi profittene ikke var høye nok, noe som skyldtes utålmodighet hos eierne og høye krav til inntjening, et fallende annonsemarked, samt nye medievaner og det faktum at folk ikke er vant til å betale for nyheter på nettet. Selvsagt dekker de mange riksavisene som kommer ut i Oslo også nyheter fra Oslo, men ved dekning av det offentlige, er det statsapparatet og dets organer som blir fulgt opp. Journalister fra riksavisene går ikke på bydelsutvalgsmøtene, de følger knapt bystyremøtene og er i liten grad dedikert til å følge mennesker, hendelser og nyheter fra Oslo.
Dermed er det blitt relativt risikofritt å være politiker i Oslo. Ingen vaktbikkjer og fjerde statsmakt ser deg i kortene, og ukulturer som korrupsjon eller unødvendig lukkethet rundt beslutninger kan lettere utvikle seg.
Noen vil si at Oslo består av innflyttere og at det ikke fins noen Oslo-identitet. Men det er jo ikke noe nytt fenomen, slik har det alltid vært, og i hele etterkrigstiden har det vært lokalmedier i hovedstaden. I nyere tid viser fenomener som OsLove og Humans of Oslo at Oslo-folk er stolte over hjemstedet sitt, de har en identitet til byen og er opptatt av hva som skjer her.
Oslo-journalistikken en full av oversette saker
I virkeligheten har byjournalistikken alltid vært en godtepose, og det er nesten ikke grenser for hva journalister kan finne, om de leter. Blant sakene som i stor grad blir oversett fordi det ikke fins noen slagkraftige oslomedier er:
* Klasseulikhetene i Oslo, den delte byen, som forfatter Heidi Marie Kriznik skriver om i boka «Den delte byen».
* Gentrifiseringen, for eksempel av Tøyen, der gamle leieboliger blir til elegante og dyre sentrumsleiligheter. Eller den kommersielle byutviklingen, som på Ensjø, hvor byrådet «glemte» å bygge skoler før de ga tillatelse til at boliger for 20.000 nye mennesker skulle utbygges av velstående entreprenører. Eller en utvikling der byrådet er mer opptatt av å utvikle spektakulære bylandskaper, som operaen og Bjørvika, og legger til rette for cruisebåtturister, og fordriver eller ignorerer de tradisjonelle beboerne.
* Demokratispørsmål, for eksempel den stadige disiplineringen av ansatte i Oslo kommune som uttaler seg kritisk om forhold på arbeidsplassen sin, for eksempel i Attendo, der de ansatte henvendte seg til nettmediet Fri Fagbevegelse om manglende pleie for de eldre. En konsekvens av denne disiplineringen er at folk er i tvil om de har lov til å uttale seg om kritiske forhold på arbeidsplassen sin, eller de finner det tryggest å holde munn.
* Osloskolen, hvor skolebyråd Anniken Hauglie og skoledirektør Astrid Søgnen holder et hardt, diktatorisk grep, og testregimet fortsetter for full musikk.
* Arbeidslivet i Oslo, som i økende grad preges av sosial dumping, ulovlig overtid, doble vakter og arbeidsdager uten pause. Eller vikarbruken: vi ringer, dere springer. Eller den regelrette fagforeningsknusingen, som på Oslo havn, hvor Yilport kutter av strengen til grunnleggende arbeiderrettigheter, som å bli hørt eller retten til en tariffavtale.
* Den usosiale boligpolitikken, som gjør at det er størrelsen på lommeboka som avgjør om du får et sted å bo. Og der kommunen lar kommunale leiligheter forfalle, mens rike gårdseiere ukritisk får utbetalt utbytter. Derimot når folk tar over boliger som forfaller eller står tomme, som i Stensparken eller Brakkebygrenda, stiller politiet mannssterkt opp.
* Velferdstilbudet, hva skjer med bibliotekene, med aktivitetsskolen, med barnehagene, med sosialsatsene, med NAV-kontorene eller med Aker sykehus. Barnehager og sykehjem blir privatisert og tatt over av svære, internasjonale konserner som flytter overskuddet til skatteparadiser i Liechtenstein og Luxemburg for å unngå skatt.
Velkommen til å bidra
Radikal Portal er et relativt lite og frivillig drevet medium. Vi har ingen ansatte, men får pengestøtte av givere samt av Fritt Ord. Vi har ikke ressurser til å dekke alle de nevnte sakene, og i hvert fall ikke samtidig. Vi bidrar likevel så godt vi kan med å fargelegge byen. Har du lyst til å hjelpe til, med tips, frivillig innsats eller pengebeløp, henvend deg gjerne til oss på radikalportal@gmail.com
«Misjonens lokale nyheter» (Med Antonsen og Golden)