Hudøy – Oslokidsas bedagelige ferieperle

Av Christian Boger på Hudøy (tekst og foto)

Sommeren og ferietida nærmer seg slutten, men sola steiker og bølgene skvulper lett mot fjæresteinene i Tønsbergsfjorden denne fredag ettermiddagen. På land og til sjøs er det et yrende liv. Vel 400 unger gjør sitt beste for å få mest mulig ut av de siste dagene på feriecampen på Hudøy.  I hele 99 år har det vært arrangert feriekoloni på øya. Fortsatt lever tradisjonene og atmosfæren fra gamle dager i husveggene på de elleve leirene på øya.

Små og store, hvite og svarte, jenter og gutter vrimler rundt i et tilsynelatende kaos, men det er en system i galskapen. Alle har et mål for dagen, enten det er å prøve seiling for første gang i livet, slappe av med en god bok eller bare å skape nye vennskap på tvers av bakgrunn og klasseskiller.

Tilbud til alle
Feriekolonier har blitt organisert i Norge siden 1861. Det begynte som tiltak i regi av Arbeidersamfunnet i Kristiania. Etter hvert fulgte Trondheim og Bergen opp. Det var populære tiltak, og opprinnelig strenge kriterier for at barna skulle få være med: dårlig helse, levestandard og økonomi, eller at foreldrene trengte avlastning. Etter 70-tallet ble behovet for feriekolonier mindre. Mange hadde fått mer sommerferie og bedre økonomi.  Men fortsatt er det mange som ikke har råd til ferie og dyre aktiviteter. Blant annet derfor har Oslo fortsatt sin feriekoloni på Hudøy, drevet av Kirkens Bymisjon. I dag er det ingen kriterier for å få være med og leiren har ikke noe «fattigstempel».

På Hudøy er det ingen som spør hvor du kommer fra eller hvor mye foreldrene dine tjener.

— Her stiller alle likt uansett bakgrunn og ferdigheter. Målet vårt er å gi en fantastisk opplevelse til alle som kommer hit, uten at det gjøres noen forskjeller, forteller Silje Otnes ved stiftelsen Hudøy til Radikal Portal.

Tilbudet om et ferieopphold på Hudøy gis til alle grunnskoleelever i Oslo, og er basert på at oppholdet betales etter inntekt hos søkerfamilien. Det vil si at de som har minst betaler mindre for oppholdet enn de som har mye fra før. Slik blir det et ferietilbud for alle.

— Her knyttes det hver sommer vennskap over de vanlige «grensene». Her ser en gjerne at en fra Oslo indre øst plutselig har fått seg en ny «bestevenn» fra vestkanten eller omvendt. Slik sett er det ingen tvil om at vi er med på bryte ned skillene hovedstaden sliter med, understreker Otnes.

I løpet av sommeren er vel 1200 barn innom feriecampen, fordelt på tre perioder. Kapasiteten skulle man gjerne ha økt, men foreløpig er dette problematisk å få til.

— Vi skulle gjerne ha utvidet driften med en periode til, men siden vi baserer oss på at folk jobber her ute i feriene sine er dette et puslespill som foreløpig ikke har vært mulig å få til.

Vannsport skaper interesse
Tilbake i fjæresteinene er det stor interesse for å utforske det sjøen kan by på av aktiviteter, enten det er krabbefiske, seiling, kanopadling eller bading. Spesielt vannsport er et populært tilbud. Som båtvant fra barnealderen må journalisten ta seilingen i nærmere øyesyn.

— Jeg blei kjempevåt, men dette var veldig gøy, utbryter en jente vi møter på brygga.

Ute på fjorden stimer seilbåtene rundt med kjempefornøyde ungdommer ombord. Noen har prøvd dette før, men for mange er dette første møte med en seilbåt. Til tross for dette ser det ut til å gå forbløffende bra for de aller fleste.

— Seiling er et utrolig populært tilbud og de fleste klarer seg veldig bra. Det er ytterst sjelden noen kullseiler eller har andre uhell, forteller Otnes.

Noen er kanskje ikke helt tøffe nok for å prøve seilingen riktig ennå. Da er det godt at det også fines andre vannaktiviteter å ta seg til til. Litt roligere enn seilingen er kanskje en padletur i kano, et annet tilbud til øyas håpefulle. I et litt mer bedagelig tempo farer kanoene fram og tilbake på den blanke havoverflaten, men også her kreves det trening og dyktighet for å lykkes.

— Mange har aldri prøvd en kano eller en seilbåt før de kommer ut hit. Derfor er det gøy å gi dem muligheten til å oppleve dette, samtidig som man opplever gleden med at ungene lærer og mestre nye ting, påpeker Otnes.

En ferie fylt med leseglede
Ikke alle er like interesserte i de fartsfylte og spennende aktivitetene. For mange passer det bedre å slappe av i solveggen med en god bok, og da er utvalget godt. Hver sommer flytter Deichmanske bibliotek noe av hovedfilialen sin ut på Hudøy slik at lesetilbudet skal være bra. Ungene vet å sette pris på tilbudet.

— Det er utrolig å se hvor stor leselysten er blant ungene her. Og ikke minst er det artig å se at gutta, i motsetning til hva mange tror, leser minst like mye som jentene, forteller barne- og ungdombibliotekar Sylvi Linge Hermansson.

Hun har vært fast inventar på øya sammen med bøkene de siste ti årene, og håper å kunne fortsette med det framover selv om hun til høsten starter som «voksenbibliotekar» ved hovedfillialen i Oslo.

— Jeg setter fantastisk pris på å være her ute hver sommer.

En «skrekkelig» sommerferie
Det er ikke bare bøkene som står høyt i kurs hos ungene. Også gode skrekk- og spøkelseshistorier og «skremmekvelder» slår an. Her er man ikke redd verken monstre, spøkelser eller andre overnaturlige vesener. Sjelden er det så stille og så stor oppmerksomhet fra de unge som når det er tid for fortellerstund med skrekk og gru.

— Det er utrolig hvor lydhøre ungene er. En skulle ikke tro at det er et par hundre unger tilstede når vi forteller, sier Hermansson.

For de ekstra tøffe er det også lagt inn en skremmekveld. Dette er et av de absolutte høydepunktene under leiren og noe de ikke tar av programmet med det første.

— Vi prøvde oss en gang med å si at skremmekvelden ikke ble noe av. Da fikk vi en samstemt reaksjon på at dette ville ikke ungene ha noe av. Så populært er det, forteller Otnes.

En trygg og god ramme
Med 1200 barn på besøk i løpet av seks travle sommeruker skulle en tro det var store utfordringer både med unger som skader seg og unger med hjemlengsel. Slik er det heldigvis ikke. De aller fleste både trives og klarer å holde seg unna de store ulykkene. Skulle uhellet være ute har man kyndig helsepersonell til å ta seg av skadene.

— Vi har alltid to helsepersonell, som minst må være sykepleiere, her under hver camp. Heldigvis er det sjelden vi har de store ulykkene, men noen bruddskader kan forekomme, forteller Otnes.

Heller ikke hjemlengselen ser ut til å være et stort problem. Til det er rammene for trygge og aktivitetstilbudet for godt.

— Vi har stort sett alltid noen som reiser hjem på grunn av hjemlengsel, men det er ikke noe stort problem. Et like stort «problem» er kanskje at foreldrene savner ungene.

Et stort puslespill
En sommer med feriecamp krever sitt. Det skal serveres 1600 daglige måltider, ungene skal aktiviseres, tryggheten skal ivaretas og 64 bygninger og et stort utearealet skal vedlikeholdes. Sommeren byr ikke på mange rolige dager for de som skal ivareta driften på øya. Utfordringene står i kø. Ikke minst med tanke på den store bygningsmassen på øya.

— Mange av bygningene våre er fra første del av 1900-talet og krever mye vedlikehold. I tillegg er det stadig gress som må klippes og annet forefallende vedlikehold som gjør at vi ikke akkurat er arbeidsledige om sommeren, forteller Otnes.

Hun er svært fornøyd med at man gjennom et godt samarbeid med blant annet Sparebankstiftelsen har muligheten til å finansiere nytt utstyr og nye aktiviteter. Hun etterlyser derimot mer midler til vedlikehold.

— Veldig mange er veldig ivrige til å gi oss nytt utstyr for at ungene skal få nye aktiviteter. Dessverre er det ikke like lett å få hjelp til vedlikeholdsbudsjettet, og her skulle vi ønske at det var lettere å få inn  penger.

Fredag senker stillheten seg igjen over Hudøy. Da reiser siste gruppe hjem for i år og det blir rolig på    den lille øya i Tønsbergfjorden, fram til neste sommer.