Kamerater! Gratulerer med arbeidernes internasjonale kampdag!
Jeg vet at folk står samla denne dagen på gater og torg i Norge. Vi som samler oss er vanlige folk som observerer verden rundt oss, og som ser det som stenger for menneskenes mulighet til å leve frie liv, og vi vil gjøre noe med det.
Jeg ønsker å sende noen meldinger.
Den første går til Høyre og Fremskrittspartiet: Dere snakker om frihet for enkeltmennesket, men dere mener frihet for enkelte mennesker. Dere snakker om vekst i norsk økonomi, men dere mener vekst i pengebingen til de rikeste.
Min melding er slik: Vi vil ikke ha dere mer!
Kjære venner. Norge er et av verdens rikeste land. Likevel bestemmer Stortinget at kommunene ikke skal få nok penger til å drive anstendig eldreomsorg og en god skole og barnehage.
Dette må vi slutte å finne oss i! Et bydelsutvalg som legger fram forslag om å avvikle en fritidsklubb, bare fordi bystyret oppfører seg feigt og underdanig overfor storting og regjering, bør ikke få ha en eneste fredelig og rolig dag. Det flertallet i bydelsutvalget og bystyret som vedtar nye overgrep mot de aller svakeste gruppene i samfunnet, bør ikke få være i fred.
Ettersom de fleste svikter både i bystyre og bydelsutvalg, så er det folket på grasrota som må ta ansvar:
Fagforeningene, kvinneorganisasjoner, aksjonsgrupper, pårørendegrupper og velforeninger må ruste seg til vedvarende forsvarskamp og finne nye måter å gjøre motstanden så synlig at det blir plagsomt for makta. Og Rødt skal spille på lag med disse!
Her kommer en ny melding.
Den går til alle besteforeldrene, fedrene og mødrene. Vi vet hvordan det kjennes å elske barna våre. Vi elsker dem så det gjør vondt, fordi vi ønsker så inderlig at de skal klare seg bra. At de skal vokse opp trygt og få det fint. Slik elsker vi barna våre.
Slik elsker de barna sine i Jemen også. Siden krigen i Jemen starta i 2015 har rundt 85 000 barn dødd bare av sult. Norge og NATOs allierte, Saudi-Arabia, har skapt verdens største humanitære krise. Og Jens Stoltenberg og NATO vil ikke løfte en finger for å få slutt på dette marerittet barn, kvinner og eldre går gjennom i Jemen.
I de siste 30 årene har Norge under skiftende regjeringer vært en krigførende stat som sender ut sin egen ungdom for å drepe og dø i krig, for å etablere en amerikansk verdensorden.
Vi må vise folka i Afghanistan, i Irak og resten av Midtøsten at det finnes et annet Norge, et Norge som ønsker at USA og NATO skal tape. Et Norge som ønsker at de som slåss for frigjøring og demokrati, skal lykkes.
Godtfolk! En annen verden er mulig.
Det finnes mennesker som beviser det. Du finner dem blant skoleelevene som streiker for klimaet og mot klimaendringer. Du finner dem blant dem som jobber i omsorgsektoren og som kjemper for rekommunalisering og mot privatisering. Du finner dem blant fagorganiserte tillitsvalgte, som veit at den nye pensjonsreformen ikke er rettferdig.
Du finner dem som kjemper mot utkastelse av mindreårige asylsøkere. Du finner dem i folkeaksjoner for Aker og Ullevål sykehus. Du finner dem blant bunadsgeriljaen som slåss for å beholde fødeavdelingene i hele Norge. Du finner dem i aksjonsgruppa som jobber for å få endret de nye arbeidsavklaringsreglene. Du finner dem, i kvinneorganisasjonene, blant dem som aldri slutter å hevde at kvinner ikke er en salgsvare og at kvinner har rett til å leve et liv uten vold.
Du finner dem blant de mange som bor i kommunale boliger i Oslo, som føler seg fanget i et system med høye leiepriser, dårlig bomiljø og korte kontrakter. Nå har de startet Boligopprøret og kjemper for en anstendig boligpolitikk i Oslo.
Du finner dem blant Godt Brød-ansatte som streiket for tariffavtale og fikk den lønna de hadde krav på. De som holder Nei til EUs flamme levende. Antirasistiske organisasjoner der folk hele tida er vaktbikkjer for at alle mennesker skal ha samme rettigheter og behandles skikkelig.
Du finner dem blant de som risikerer livet når de slåss mot kapitalistisk og imperialistisk undertrykking i andre deler av verden. Og du finner dem blant barn og ungdom i bydel Grorud som i fjor vinter slåss mot flertallet i bydelsutvalget som ville legge ned deres fritidsklubb.
Alle disse menneskene vil i likhet med dere noe helt annet enn å karre til seg sjøl. Deres arbeid springer ut av et oppriktig ønske om å forbedre en stor eller liten del denne verden. De viser hva folk egentlig er i stand til hvis det var fellesskapet disse folka utgjør som bestemte, og ikke det rike lille mindretallet.
Kamerater!
Vi visste hva som skulle til for å vinne valget for fire år siden. Vi vet også hva som skal til for å vinne kommunevalget i 2019. Det er at vi holder det vi lover og alltid står på arbeidsfolks side.
La oss sammen jobbe for at Arbeiderpartiet etter valget til høsten fortsatt skal være avhengige av Rødt i bystyret! Da skal vi fanken meg gi dem en kamp for hvert steg de tar mot høyresiden og i strid med arbeidsfolks interesse!
Takk for meg, og ha en fin og rød 1. mai!
Teksten ble framført som appell på Rødts 1. mai-feiring på Ingensteds i Oslo.
