Stadig økning i verdens forsvarsutgifter – Saudi-Arabia og Kina leder an

Foto: U.S

Økningen i forsvarsbudsjettene verden over økte med vel 25 milliarder dollar i 2014. Størst var økningen i Saudi-Arabia og Kina.

Nyhet
Om Nyhet (428 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Christian Boger

Etter en reduksjon i verdens forsvarsbudsjett fra 2010-2013 var fjoråret igjen et år hvor forsvarsbudsjettene økte i størrelse. Nye tall fra Norges Fredslag, basert på statistikk fra Institute for Strategic Studies, viser at økningen i forsvarsutgiftene i 2014 var på vel 1,7 prosent fra året før.

–Til tross for at mange av de store nasjonene som USA og land i Europa har kuttet i sine forsvarsbudsjett, ser vi likevel en økning i pengebruken innenfor forsvarssektoren, sier Alexander Harang i Norges Fredslag til Radikal Portal.

Han etterlyser nå en debatt her hjemme om hva Norge bruker på forsvaret årlig.

LES OGSÅ: Krigen mot terror har kostet over én million menneskeliv

Saudi-Arabia og Kina øker mest
Statistikken for 2014 viser at mens USA og andre store vestlige militærnasjoner reduserer sine militære budsjetter går land i Midt-Østen og Asia andre veien. Spesielt er økningen i utgifter til forsvarsformål tydelige å se i land som Saudi-Arabia og Kina, hvor økningen i forsvarsbudsjettene i fjor var på henholdsvis 28 og 21 prosent.

— De er helt tydelig at Saudi-Arabia og Kina er i ferd med å speede opp investeringene i nye og avanserte våpensystemer og dermed skiller de to landene seg ut på årets statistikk.

Harang mener denne utviklingen må sees i sammenheng med den økte spenningen i områdene rundt disse landene.

— De økende investeringene i Saudi-Arabia må helt klart sees i sammenheng med urolighetene i området og landets behov for å være det ledende landet i regionen. På samme måte må mye av økningen i Kinas militære forbruk sees i sammenhengen med urolighetene i Sør- og Øst-Kinahavet.

LES OGSÅ: Våre venner de islamistiske fundamentalistene

Markert nedgang i Europa
Tallene fra fjoråret viser en stadig nedgang i forsvarsbudsjettene i de europeiske landene og store militærnasjoner som Tyskland, Storbritania, Frankrike og Italia fortsetter trenden med å kutte i forsvarsbudsjettene.

Til tross nedgang i militærutgiftene de siste årene topper fortsatt USA listen over de som bruker mest på det militære i løpet. Amerikanerne brukte i fjor 581 millioner dollar, noe var vel 400 millioner mer enn Kina som var nestemann på lista over de nasjonene som bruker mest på forsvaret.

Ser enn på hvilke nasjoner som bruker mest på forsvarsutgifter i forhold til landets brutto nasjonalprodukt (BNP) ser man at land som Afghanistan, Oman, Saudi-Arabia og Sør-Sudan topper lista.

— Slike statistikker er ofte kompliserte og vanskelige å få korrekte men tallene gir et inntrykk av hvor mye hver enkelt nasjon bruker, poengterer Harang.

LES OGSÅ: Siden 1990 har Norge deltatt i åtte kriger. Vi er på andreplass i krig

Savner debatt om forsvarsutgifter
Stikk i strid med den europeiske trenden med kutt i forsvarsbudsjettene så en i 2014  en økning av forsvarsbudsjettet her hjemme. Harang etterlyser nå en debatt rundt økningene i budsjettet og den stadig økende norske våpeneksporten.

— Her i Norge har vi knapt sett en eneste kritisk røst i forhold til økningen i forsvarsbudsjettet. Det eneste vi ser er en debatt om hvor mye budsjettet bør økes med.

Han får støtte av redaktør i avisa Ny Tid, Truls Lie, som mener interessen for slike spørsmål er svært lav her hjemme.

— Ser en på undersøkelser er det ikke mer enn rundt 15 prosent av befolkningen som bryr seg om en slik politisk problemstilling, og når selv SV til sidesetter fred for miljø er det vanskelig å få til en offentlig debatt om spørsmålet, understreker han.

Forsvarsbudsjettene kunne ‘reddet’ verden
Verdenssamfunnets store militærutgifter er et paradoks med tanke på hva pengene kunne ha vært brukt til om nasjonene prioriterte anderledes.

— En kan egentlig bare drømme om hva økningen i forsvarsbudsjettene kunne vært brukt til innenfor andre sektorer som helse, klima og utdanning, sier seniorrådgiver i Forum for Utvikling og Miljø (ForUM), Borghild Tønnesen-Krokan.

Hun har dog ingen tro på at vi får se en snarlig endring i økningene i verdens militærutgifter

— Så lenge en har en våpenflyt og en våpenindustri som er villig til å selge våpen, er det veldig vanskelig å skape fred. Ut i fra dette er det lite sansynlig at våpenkappløpet vil stoppe opp før våpeneksporten stopper.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • digi_owl

    En solid ironi oppi alt dette er at slikt som antibiotika fikk en solid øknomisk dytt av det militære. Pokker og, grunnsystemet for Internet ble utviklet for å utveksle militær informasjon. Det kan kanskje også argumenteres for at forbrukersamfunnet oppsto fordi bedrifter hadde massivt ledig produksjonskapasitet etter første verdenskrig. Krig er rett og slett den ene hendelsen som får politikerne til å gi regnskapsfolk og «fritt marked» ideologi fingeren.