– Hva handler boka om?
Den handler om hvordan millioner av europeere har mistet den økonomiske tryggheten de hadde før. Mange på grunn av globaliseringen, finanskrisen og den økonomiske krisen, som har gjort at de har mistet jobben. Mange andre som følge av at lovverket i arbeidslivet mange steder er blitt slakket på en måte som gjør dem mye mer utsatt og sårbare. Mange av dagens ungdommer møter et arbeidsliv som er mye mer brutalt enn det foreldrene deres har levd i, og som gjør det vanskelig å planlegge livet og økonomien.
LES OGSÅ: Kan venstresida finne veien ut av eurokrisa?
— Hva er det viktigste du ønsker å fortelle?
— At dype endringer i de europeiske velferdsstatene skjer like utenfor stuedørene våre og får følger som vi bør være klar over.
— Hvordan blir historien fortalt?
— Jeg har reist rundt i Europa i krisen og truffet folk som er rammet av endringene og som jeg forsøker å beskrive virkeligheten til. Jeg har prøvd å knytte deres opplevelser til de store bevegelsene som har rystet Europa i krisen og til endringene i lovverk og arbeidslivssystemer som EU har innført i krisen.
– – Hvorfor begynte du å skrive denne boka?
— Jeg jobbet som Europa-korrespondent for Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisen med base i Brussel i perioden 2011-2013. Jobben innebar mye reising, og jeg så hvordan krisen slo ut som en sosial katastrofe i flere land, særlig langs Middelhavet. Jeg pendlet mellom Brussel og disse områdene og registrerte at politikken som EU førte i krisen, så ut til å forsterke problemene. Boka var et forsøk på å grave mer i dette.
LES OGSÅ: – Norge undergraver demokratiet ved lobbyvirksomhet i EU
— Hva har du selv lært underveis?
— At lovverk er tekniske og kjedelige, men avgjørende innretninger. At globaliseringen og finanskrisen har gjort at det blir omkamp om rettigheter som fagbevegelsen og andre har kjempet fram i arbeidslivet over mange tiår – og som mange kanskje trodde var vunnet en gang for alle. Det er de ikke.
LES OGSÅ: Røverkapitalismen – en markedsøkonomisk kreftsvulst
— Hvem i Norge har mest greie på bokas tematikk (utenom deg selv)?
— Det vet jeg ikke egentlig, for jeg har ikke jobbet med miljøer i Norge i noen særlig grad. Men du finner et internasjonalt orientert miljø av arbeidslivsforskere på Fafo som blant annet har jobbet mye med nordisk arbeidsliv. Du finner en meget informert EU-observatør Dag Seierstad, EØS-rådgiver for SV på Stortinget. Det fins sikkert også mange andre, men de har som sagt ikke vært mine kilder.
— Nevn en annen dokumentarbok du vil fremheve?
— Prekariatet av Guy Standing. Kom på norsk i forrige uke, så vidt jeg vet.
— Hvilke konsekvenser burde samfunnet vårt trekke av det du skriver om?
— Norge sa nei til EU i 1994. Det betyr ikke at vi er avsondret fra det som skjer i EU, tvert imot er vi for mange praktiske formål medlemmer, vi snakker bare aldri om det. Vi bør følge mye bedre med på hva som skjer i unionen, for det påvirker oss.
LES OGSÅ: EU ved et avgjørende veiskille
Sosial dumping.
Jeg tror situasjonen er mye mer destruktiv enn det mange er klar over. Til nå har vi hatt en oljebonanza i Norge (pga stadig økende oljeinvesteringer). Dette har tilnærmet skapt mangel på arbeidskraft innenfor mange bransjer i Norge. Men nå er det slutt. Med fri flyt av arbeidskraft i Europa kan vi nå oppleve et tiltagende nedadgående press på lønninger og arbeidsforhold også i Norge.
De private bemanningsselskapene gjør som de selv vil når det gjelder å presse ned lønnsnivået. Husk at i Polen er lønnsnivået en femtedel av hva det er i Norge. Men det verste er nok at prisnivået i Norge er 2,5 ganger høyere enn i Polen. Hvis feks en polsk gjestearbeider i Norge tjener kr 400.000 så betyr det at disse penger har en kjøpekraft i Polen som tilsvarer en million kroner!!!. Dette siste vil være helt drepende for lønnsnivået i Norge.
Erik Reinert har hele tiden sagt at EUs øst-utvidelse har den konsekvens at lønnsnivået i Vest-Europa vil havne på samme lave nivå som i Øst-Europa. Dette vil være en katastrofe for arbeiderklassen i Vest-Europa. Og det vil også skape gigantisk etterspørselsvikt i Europa og kan undergrave økonomien i Europa.
Man har til nå prøvd å opprette et 2-delt arbeidsliv i Norge hvor visse bransjer (feks renhold) lønnes utifra østeuropeisk nivå, mens andre bransjer lønnes etter norsk nivå. Også dette kan det være vanskelig å opprettholde fremover.
Og som om dette ikke er nok, på toppen av det hele kan vi også få omfattende robotisering og automatisering innenfor næringslivet i Norge.
Også her heime ser vi ei kraftig brutalisering av arbeidslivet. Dette i form av stadig nye forslag til liberailsering av regelverket, og ei uthuling av arbeidsmiljølova for meir fleksibel arbeidstid. Og ikkje minst forslaget om lettare tilgang til midlertidig ansettelse. Folk på korttidskontrakter blir eit B – lag i samfunnet som vil ha vanskar med å få både hus og lån.
Eldre arbeidstakarar blir ofte pressa ut av arbeidslivet fordi krava til effektivitet er stadig aukande. Når dei ikkje strekk til blir dei ofte tvinga til frivillig å slutte. Og havnar du på NAV som sekstiåring og arbeidssøkar, er det ikkje høge odds for ny jobb.
Dette skjer samstundes som at samfunnet vil at vi skal jobbe lenger.
Norge er ikkje medlem i EU, og ein skulle tru at vi kunne styre litt av utviklinga sjølv. Men EØS avtala bind oss på hender og føtter også på dette området.
Utslaget som det har gitt er at stadig fleire kjem hit og arbeider på slavekontrakter. Press på arbeidsavtalar og lønnsnivået i Norge er på sikt eit trugsmål mot velferdsstaten
Så fagrørsla må jobbe for at alle skal ha norske tariffavtaler, og ikkje minst må dei reise kampen mot EØS.