I NAV-systemet kan det kjennes som om du deltar i Joker Nord, hvor reglene aldri er til din fordel, og hvor premien i beste fall er at du ikke mister retten til å få utbetalt det du har krav på.
En arbeidsledig er enten lat eller dum, og helst begge deler ifølge fordommene. Heldigvis har vi fortsatt et samfunn hvor det er mulig å ta vare på hverandre, og som verktøy for å hjelpe arbeidsledige har vi NAV. Ny velferd og arbeidsforvaltning var det fulle navnet, noe som lett kunne forkortes til NVA, eller NAV, hvis vi ikke er så nøye med bokstavrekkefølgen.
Hos NAV kan du få støtte, altså penger, slik at du fortsatt kan handle middag på butikken. Det er en slik redningsvest til bruk i tøffe tider som vi betaler skatt for. NAV gir deg imidlertid ikke penger helt gratis, derfor vil NAV få deg til å forstå at du ikke bare er lat og dum, men i tillegg fullstendig unyttig og en byrde for samfunnet.
LES OGSÅ Anders Høilunds tekst som vant skrivekonkurransen om KlasseNorge: Dette er mine tanker og de står jeg for
Oppbevaring på dagtid
«Stå opp om morran» ropte politikeren fra talerstolen. For en frekkhet. Er det noe jeg ikke har problemer med, så er det å våkne tidlig. Problemet er heller at tankene som kverner rundt og rundt jager nattesøvnen bort. Hva skjer i morgen, om tre måneder, om to år. Som industrigrafiker gjennom et helt arbeidsliv har jeg stått opp om morran, lagt meg om morran, arbeidet om morran, og gått hjemover i stille gater i det sola har stått opp. Alt ettersom arbeidet og arbeidsgiveren har krevet det. Morran er i min oppfatning ikke 8.30 eller 9.00. Det er formiddagen.
Når du kommer inn under NAVs vinger som arbeidsledig kan det kjennes som om du har blitt trukket ut som deltager i Joker Nord, hvor reglene aldri er til din fordel, og hvor premien i beste fall er at du ikke mister retten til å få utbetalt det du har krav på.
NAV organiserer kurs for å få arbeidsledige opp fra sofaen og opp om morran, og for at de ikke skal hengi seg til dagdriveri. For noen passer sikkert disse kursene godt, og det hjelper veldig å gå inn der med en positiv holdning. For flertallet vil allikevel kursene mer eller mindre føles som en oppbevaring på dagtid, hvor nytt arbeid slett ikke venter ved kursenes slutt.
LES OGSÅ: Jobbklubb med NAV — Plassen som gjør deg gal
Meningsløst kurs
Et tiår før århundreskiftet sto grafisk industri foran store forandringer, og for å holde oss ansatte oppdatert ble vi sendt på kurs. På den tiden fantes ikke NAV, men arbeidsledighetskurs, som det så misvisende het, det fantes. En handfull arbeidsledige ble sendt på vårt kurs med håp om at dette kurset kunne åpne veien til en jobb innen grafisk. Vi følte oss likeverdige helt til kurslederen i den andre setningen etter å ha presentert seg, nevnte ordet RASTER. Ikke-grafikerne falt ut, og det gikk med en og en halv dag til å forklare hva raster var for noe. Fra det tidspunktet visste alle at det ville være umulig å få jobb etter et to ukers kurs. De arbeidsledige hadde en bratt stigende fraværskurve.
Det ironiske er jo at hvis du i dag vet noe som helst om raster, så vil det ikke hjelpe deg en døyt på jobbsøknaden. Tvert imot, ordet raster viser at du hørte hjemme i en annen tid. Hvis du vet hva raster er, så er det en garanti for at må traske videre i NAVs systemer.
LES OGSÅ: NAV bryter med eget regelverk i sosialstønadssaker
Mer støtte
Nav, hør nå! Jeg har sluttet å ønske meg noe, men jeg har en henstilling. Det er, mindre pekefinger og innfløkte regler, og mer støtte. Jeg tenker ikke på støtte i kroner, men på motivasjon, inspirasjon, en samtalepartner som gir deg en klapp på skulderen og tommelen opp når du forsøker å ta et eget initiativ, ikke et rapp over fingrene og et stivbeint regelverk.
Folk som har vært i jobb i lang tid og som blir arbeidsledige møter en fremmed hverdag, ikke bare bare å vite hvordan man skal skrive søknader, lage CV og hvite hvordan man skal opptre på et intervju. Kanskje kan jobb-klubber være til hjelp? Men med 150 00 arbeidsledige i landet sier det seg selv at det kan ta tid for de fleste i hvertfall ikke om det ikke blir mere aktivitet i økonomien snarest. Muligens også arbeidssøkerne ble bedre ivaretatt da man hadde Aetat og ikke NAV. Jeg råder deg til å benytte sjansen til å ta utdanning/ og muligens kanskje starte opp noe selv da øker man sjansen tror jeg for ledigheten kan jo være høy lenge. Uansett så er det ingen skam å være arbeidsledig ihverfall ikke med en ledighet på ca 150 000.