Kampen om pornokulturen

Illustrasjonsfoto

Kvinner som lugges, slås, spyttes på og får penis i munnen etter den har vært i rompa. Kvinner som kveles, før de får hele sulamitten i ansiktet.

Hege Dypedokk Johnsen
Om Hege Dypedokk Johnsen (3 artikler)
Hege Dypedokk Johnsen er stipendiat i filosofi og medlem i Kvinnegruppa Ottar Oslo.

Dette er ikke lenger hardporno, sier pornoforsker Gail Dines. Dette er mainstream, i følge Dines, som nylig holdt foredrag på Chateau Neuf.[i] Det som før ble tatt for å være hardporno utgjør i dag 88 prosent av mainstream-pornoen. Dines argumenterer for at pornoen de siste 10-15 åra har blitt betraktelig grovere, mer aggressiv og mer kvinnefornedrende.[ii]

Det var tydelig at Dines budskap om at mainstream-pornoen preges av tortur av kvinner var vanskelig å svelge for enkelte av de oppmøtte. Spørsmålsrunden var (som vanlig) preget av maskulin dominans, og det disse mennene hadde på hjertet var stort sett samme sak. De ønsket å forsvare porno. De ville påpeke at “porno er veldig variert faktisk”. De ønsket å belære (mansplaine) en professor som har forska på porno i over 25 år om hva som eksisterer i pornolandskapet. Kanskje de ikke fikk med seg at hun i foredraget snakket om mainstream-pornoen – ikke om den såkalte feministiske pornoen, som forøvrig i hovedsak produseres av de samme selskapene som annen porno.

Spørsmålsrunden kunne blitt både bedre og mer saklig om ordstyreren hadde tatt mer aktivt grep og vært nøyere med taletiden som ble fordelt. Dette er ikke først og fremst ordstyrerens egen feil: Det er helt klart at her har arrangørene, Feministisk Forum og Kvinnegruppa Ottar, gjort en feilvurdering. Å styre en debatt med 150 oppmøtte, hvor tema vekker sterke følelser, er ingen lett oppgave. Arrangørene burde forutsett at debatten ville få høy temperatur, og valgt en mer erfaren ordstyrer.

Porno skaper holdninger

Det var særlig to ting Dines fokuserte på: Hvor grov pornoen har blitt, og hvor skadelig den er. Ikke bare skadelig for aktørene, men også for brukerne. Dines argumenterer også for en kausal forbindelse mellom hva brukerne ser, og hva de får lyst til å gjøre selv. Dines hevder at en som ser på kvinnefornedrende porno vil komme til å ønske å fornedre kvinner selv, og at siden kvinner flest ikke vil gå med på dette, så vil disse mannfolka søke seg til prostituerte. Pornoen er altså skadelig (blant annet) fordi den stimulerer til prostitusjon og trafficking.

Dines er en av grunnleggerne av den internasjonale organisasjonen Stop Porn Culture. På deres nettsider finnes en oversikt som hevder at forskning viser at menn som ser porno er mer tilbøyelige til å a) ha manglende empati med voldtektsofre, b) tro at kvinner som er kledd utfordrende fortjener å voldtas, c) bli aggressive hvis kvinner flørter og deretter ikke ønsker sex, d) utvikle manglende seksuell interesse for kjærester/koner, e) overtale/tvinge partnere til å delta i uønskede sex-akter.[iii] At porno er skadelig for de som ser på, av ulike grunner, er en interessant og plausibel tese med potensiell politisk kraft – personlig skulle jeg ønske at Dines brukte mer tid i presentasjonen på underbyggende forskning angående dette (og mindre tid på anekdotiske bevis). Det vil også være nyttig med en norsk undersøkelse på dette: Om vi ønsker å utvide forbudet mot porno, med den begrunnelsen at det er skadelig for befolkningen, så må vi finne ut hvor skadelig det faktisk er.

Likevel: det virker som en rimelig antagelse at når porno som skildrer grov vold mot kvinner er bare ett tastetrykk unna 11 år gamle gutter med ståpikk, så må noe gjøres. (Forskning viser at 11 år er gjennomsnittsalderen ved første møte med porno.) Disse guttene bruker ikke den ekstra tiden det tar å søke seg videre til de finner noe som ville passert en feministisk test. Så hva gjør vi, og hva slags regler har vi?

I Norge har vi et forbud mot barneporno, og et nettfilter mot barneporno. De fleste i Norge er enige om at loven mot barneporno bør håndheves. Dette bør være et tankekors når “teen-porn” er det største søkeordet på spesialisert porno. Ikke “big tits”, “anal” eller “blonde”. De fleste porno-brukere søker altså ikke etter voksne mennesker som har likeverdig sex, de søker etter tenåringer som har sex, enten med andre tenåringer eller med voksne menn. (“She’s my stepdaughter, it’s ok.”) Her kan noen innvende at tenåringer også kan være voksne (over atten år). Sant. Men poenget er at det finnes en tendens til at brukerne vil ha mennesker (og pornografisk dramaturgi) som representerer aktørene som yngre enn atten år. I tillegg ser man effekten av at det amerikanske lovverket ble endret i 2004: Før var det ikke bare ulovlig å bruke pornoaktører under atten år, det var også ulovlig å fremstille dem som mindreårige. Nå er dette imidlertid lov. Barneporno hvor aktørene er under atten år er ulovlig, men grov porno med aktører som fremstilles som om de er under atten er lovlig. Resultatet blir at skillet mellom barneporno og voksenporno viskes ut. Vi har også lover mot tortur, vold og voldtekt. Men å runke til skildringer av dette er altså ok.

Pornoråd

En ting som forundret meg, var Dines’ påstand om at det var usofistikert å innføre et totalforbud mot porno. Jeg kan forstå at det vil være vanskelig. At det vil være å kjempe i mot et globalt kapitalistisk monster. Men er det usofistikert å gå inn for et totalforbud? Et totalforbud vil absolutt være en inngripen i en frihet som nå eksisterer. Derfor må vi diskutere hvorvidt det er nødvendig. Ut ifra det pornoforskeren Dines selv kunne fortelle, virker det høyst nødvendig. Om tanken på totalforbud virker skremmende, radikal og “moralistisk”, hva med følgende forslag: Et statlig kontrollorgan, et pornoråd, som kan avgjøre hva som skal og ikke skal passere nett-filteret. Om det oppstår et svart marked i kjølvannet av en slik regulering, er ikke det tross alt bedre enn at det er så lett tilgjengelig som i dag?

Vi må også spørre oss selv og våre medmennesker om hva slags kultur vi ønsker å leve i, og hva slags kultur vi ønsker å skape. Hva slags kultur vil vi at barna våre og fremtidige generasjoner skal vokse opp i? En verden er preget av en pornokultur hvor vold mot kvinner og kvinneforakt aksepteres? Vi må huske at dagens unge ikke bare vokser opp med verden for sine føtter: De vokser opp med pornoland for sine fingre.

 

[i] Tirsdag 17 juni, 2014. Gail Dines er på norgesturné med fordraget “Who wants to be a porn-star?”. Dines er verdenskjent aktivist, feminist, forfatter og professor i sosiologi og Women Studiesved Wheelock College. Hun er grunnlegger av organisasjonen Stop Porn Culture. En av hennes mest kjente bøker er Pornland: How Porn Has Hijacked our Sexuality (2010).

[ii]Dette gjelder fremfor alt heteroporno: Homse-porno er betydelig mindre aggressiv (men derimot mer rasefokusert).

[iii]http://stoppornculture.org/. Under ‘educational material’.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Tanja Wetterstedt

    «Vi har også lover mot tortur, vold og voldtekt. Men å runke til skildringer av dette er altså ok

    Selvfølgelig. Hva noen gjør med seg selv i sitt eget hjem, raker ikke deg. For sette det på spissen: Å utføre etnisk utrensking er en grusom forbrytelse. Å masturbere, privat, til en dokumentar om etnisk utrensking er ok. Alternativet er et totalitært tyranni, med et tanke- og følelsespoliti.