Hellas – på vei mot en politistat?

Foto: Ggia

Krisen i dagens Hellas dreier seg ikke bare om vanlige folks økonomi. Det er selve demokratiet og menneskerettighetene som står på spill.

Christos Poulakis
Om Christos Poulakis (2 artikler)
Christos Poulakis er opprinnelig fra Athen, men har bodd i Norge i noen år. Han studerer og jobber som miljøarbeider.

Internasjonale organisasjoner kjenner til hundrevis av tilfeller der innvandrere skal ha blitt mishandlet av politiet. Men disse tilfellene er bare en dråpe i havet, gitt at de aller fleste ikke tør å rapportere slike episoder i redsel for å bli deportert eller utsatt for hevn.

Har åpnet interneringsleire
Fem tusen papirløse innvandrere blir holdt i interneringsleirer i Hellas under umenneskelig forhold. Myndighetene i landet fikk før valget i 2012 250 millioner euro fra EU for å bygge 30 nye lukkede asylmottak for papirløse innvandrere. Allikevel ser det ut til at pengene atter en gang har endt opp i lommene til noen få mektige, mens levevilkårene i disse mottakene er elendige. Denne umenneskelige behandlingen har fått både nasjonale og europeiske domstoler til å erklære at det er helt forsvarlig og legitimt å rømme derifra, noe norske myndigheter har tatt hensyn til og nekter å returnere til Hellas asylsøkere som etter Dublin II-forordningen skulle ha søkt om asyl i Hellas, det første Schengen-landet de kom til.

Men listen stopper ikke der. Myndighetene og politiet har erklært krig mot alle grupper som nazistpartiet Gyllen Daggry ønsker utryddet. I fjor våres fraktet politiet 132 rusavhengige fra sentrum i Athen til en av disse interneringsleirene, der de måtte bli der i tre dager, uten å være arrestert eller anklaget for noe. Transpersoner i Thessaloniki blir utskjelt, stoppet og anholdt på daglig basis og deres forsvarer Electra Koutra måttet tilbringe en natt i arrest i juni i fjor, da hun protesterte kraftig mot de gjentatte arrestasjonene.

Alt tyder på at regjeringen bestreber å lovfeste så mye av Gyllen Daggrys program som mulig og samtidig kjøre en tilsynelatende hard linje mot nazistene. Denne linjen ville forresten aldri kommet uten det brutale drapet på hiphopperen og anti-nazisten Pavlos Fyssas i september i fjor.

Etter drapet turde flere avhoppere fra organisasjonen ta kontakt med pressen og myndighetene for å fortelle om den harde, militærlignende treningen som alle nye medlemmer må gjennom. Treningen skal ruste medlemmene med ferdigheter og mot til å gjennomføre voldelige aksjoner mot innvandrere og politiske motstandere. Drapet på Fyssas var en slik organisert aksjon. Seks av partiets parlamentarikere er nå anholdt for å ha dannet og ledet kriminelle grupper som skulle utføre slike angrep. I ettertid har også parlamentet stemt for en lov som fryser overføringene av offentlige penger til partiet hvis medlemmer er anklaget for slike grove kriminelle aktiviteter.

Politi i kamp mot menneskerettigheter
Samtidig har politiet i landet forvandlet seg fra å være et organ som håndhever lovene som en demokratisk rettstat vedtar, til å være en aksjonsgruppe for nazistpartiet.

»Gjør deres liv ulevelig!», lød befalingen som selve den øverste lederen for politiet i Hellas ga til landets politiledere i et internt møte tidligere i år. Han snakket da om alle de papirløse innvandrerne som ankommer landet i håp om å reise videre til Vest-Europa og leve et mer sorgfritt liv.

Avsløringene kom fra nettstedet  koutipandoras.gr 20. desember. Amnesty International ser alvorlig på saken og har allerede tatt til orde mot det greske politiets hatefulle, diskriminerende og ulovlige oppførsel.

Politiet og justisapparatet skal ha fått rapporter om mange ulovlige handlinger begått av partiet Gyllen Daggry de siste årene, men henla de fleste av disse på grunn av manglende bevis. På tross av at mediene gang på gang dokumenterte grov vold fra medlemmer av Gyllen Daggry mot innvandrere, angrep på innvandrerbutikker, skarpe trusler (eierne fikk få dagers varsel om å legge ned) og vold mot innehaverne av butikkene, samt tyveri av penger og varer, påsto myndighetene hele veien at dette var løgner, fabrikkert av den venstreradikale opposisjonen.

Politiministeren Nikos Dendias, som har en fortid i den fascistiske grupperingen ENEK, truet The Guardian med politianmeldelse da den engelske avisen ga spalteplass til flere av de 50 venstreradikale aktivistene som i september 2012 ble stoppet, arrestert og grovt mishandlet av politifolk. Politimennene tjenestegjorde ved politistasjonen i Agios Panteleimonas, en sentral bydel i Athen med et høyt antall innvandrere. Der har nazister patruljert og angrepet forsvarsløse mørkhudete i fem år allerede. Aktivistene protesterte mot nazistenes vold og politiets likegyldighet, da de ble stoppet uten grunn, anholdt på politistasjonen i flere timer, og utsatt både for grov fysisk mishandling og psykisk terror. I løpet av denne uortodokse avhøringen, skal politimennene ha snakket med stor sympati om Gyllen Daggry.

Etterforskningen har vist at partiet var i tett samarbeid med høytstående politifolk ved 30 forskjellige politistasjoner i landet. Blant disse var politistasjonen i Agios Panteleimonas, og den tidligere lederen der sitter nå i varetekt, sammen med lederen i Gyllen Daggry og fem andre parlamentarikere, anklaget for å ha bistått til sektens kriminelle handlinger i området.

Borgerskapet under press fra nazistene
Selv om de aller fleste grekere tar avstand fra Gyllen Daggry og fordømmer partiets ideologi, metoder og agenda, fins det fortsatt et bemerkelsesverdig mindretall på ca. 15 prosent som fortsatt støtter nazistene, dette til tross for drapet på Pavlos Fyssas og en rekke andre avsløringer. Det dreier seg om folk som har mistet troen på demokratiet, grunnet krisen og skandalene, men som også ser de utallige innvandrerne som oppholder seg i landet som en økonomisk og demografisk trussel.

Denne gruppen er potensielle stemmer for det borgerlige regjeringspartiet Nytt Demokrati, så til tross for oppgjøret med nazistene kan en ikke utelukke at partiets mange ultra-konservative en dag vil implementere nazistenes politiske agenda i enda større grad. Venstrepartiet Syriza har ledet i alle meningsmålinger det siste året, og det eneste håpet for Nytt Demokrati er å fiske i deler av det stadig voksende rasistiske publikummet som vender seg mot Gyllen Daggry.

Sterk antifascistisk bevegelse
Samtidig har det utviklet seg en bred antifascistisk bevegelse som tar i bruk ulike virkemidler. Det blir arrangert demonstrasjonstog jevnlig med godt oppmøte, samt åpne debatter lokalt. Mange lærere har begynt å ta initiativet til kursdager om rasisme, nazisme og menneskerettigheter, slik at elevene i tidlig alder blir oppmerksomme på faren som disse totalitære ideologiene representerer. Flere populære artister og skuespillere, som aldri før har tatt stilling til politiske spørsmål, hever nå stemmen og fordømmer nazistenes ideologi og metoder.

Dessuten vil et eventuelt opprør fra middelklassen koste Nytt Demokrati og restene etter sosialdemokratiske Pasok dyrt. Hittil har det vært lavlønte arbeidere, arbeidsledige, små entreprenører og landets unge mennesker som har stått bak protestene mot den kvelende innstrammingspolitikken. Den nye skatteloven, som innfører høy eiendomsskatt også for middelklassen, kan snu trenden. Regjeringen har i dag et flertall med to parlamentarikere. Snart kan det bli nytt valg, og alle meningsmålinger viser at Syriza i så fall vil vinne suverent.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.