Vi vender aldri ryggen til arbeiderklasseungdom!

Folk protesterer og politiet truer med batong. I bakgrunnen føres en mindreårig jente bort etter at hun har blitt arrestert i forbindelse med de antirasistiske demonstrasjonene på Furuset 16. august. Foto: Radikal Portal

Kjærlighet og omsorg fra voksenpersoner gjorde at jeg kom meg gjennom trøblete ungdomsår. At noen på venstresiden vil snu ryggen til minoritetsungdom fra arbeiderklassen etter demonstrasjonene i Bergen og Oslo er ufattelig for meg.

Linda Forsvik
About Linda Forsvik (4 Articles)
Linda Forsvik er sykepleier og leder for Rødt Nordland.

Nå skal jeg skrive et innlegg jeg aldri hadde trodd jeg skulle skrive. Mest fordi det er utrolig personlig og jeg er en veldig privat person, men også fordi jeg aldri hadde trodd at det skulle bli nødvendig. Men det er det altså.

Dette innlegget støtter ikke organisert vold som maktmiddel i en demonstrasjon. La oss legge den ballen død med en gang! Dette innlegget er en hyllest til alle sinte arbeiderklasseungdommer som daglig opplever å bli tråkka på av storsamfunnet og som nå står opp for seg selv!

LES OGSÅ: Antirasister kan ikke være medgangssupportere

De er nå på vei til å bli ofra av en urovekkende stor del av venstresiden. Den delen av venstresiden som lever trygge gode liv åkke som hvem som vant valget sist og hvem som vinner valget til neste år. De som velger å ikke stå opp i solidaritet for de som akkurat nå trenger det mest fordi de ikke forstår hvor jævlig vondt det er å være ung, uønska og utenfor.

Jeg har en nokså typisk arbeiderklassebakgrunn fra en middels stor by i Norge. Og som veldig mange andre med min bakgrunn ble familien min hardt ramma av lavkonjukturen på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Arbeidsledigheten i området var skyhøy og det samme var boliglånsrenta. Alle i nabolaget mitt hadde dårlig råd og måtte leve etter evne. Først da jeg begynte på videregående forsto jeg at det ikke var slik for alle. Jeg ble kalt «Lada-Linda» i et helt år fordi jeg ble plukka opp utenfor skola av en Lada stasjonsvogn i en bilpark av BMWer. Jeg var skoleflink og fikk tilbud om å flytte opp en skoleklasse på barneskolen. På videregående begynte jeg å skulke og gikk ut uten vitnemål.

Det jeg husker best fra tenårene er følelsen av sinne. Den følelsen av at noe er blodig urettferdig uten at du helt klarer å forklare hva det er. Det var kanskje nettopp derfor jeg tok så mange dårlige og ukloke valg på den tiden. Jeg har reflektert mye over akkurat dette. Ungdomstiden er ei tid hvor følelsen av å være en verdifull del av fellesskapet er så ufattelig grunnleggende for valgene man tar. Nettopp derfor er følelsen av å være mindre verd og utenfor så ubegripelig vond og sår.

Det gikk heldigvis bra med meg. Det kan jeg først og fremst takke foreldrene mine og familien min for som hadde mer sans for ros enn ris. Som hadde tro på meg uansett hvilke håpløse livsvalg jeg tok en begrensa periode av livet mitt. Som elska meg betingelsesløst. Og til foreldre til venner og lærere som viste meg både omsorg, kjærlighet og respekt når jeg ikke fortjente det. Og ikke minst politiet som innimellom, av ulike grunner, tok kontakt med meg og overså alt som ble feil og som så meg og behandla meg som en ungdom med ei framtid. All den omsorgen og kjærligheten fra voksenpersonene i livet mitt er sannsynligvis grunnen til at håpet om ei framtid kunne ta over og sinnet kunne avta.

LES OGSÅ: Tåregass, batonger og hunder — da politiet viste Oslo øst hva demokrati er

De siste dagene har det rast en debatt i media og diskusjonene i sosiale medier har eskalert fra kokepunktet til vann og nådd de hardeste metaller. Vi diskuterer vold i tilknytning til SIAN sitt omreisende sirkus av hat. Et jævligere sirkusshow skal du lete lenge etter. Repertoaret består av en solid hatpakke retta mot muslimer. Og de telter demonstrativt opp i bydeler med minoriteter og arbeiderklasse. Den oppskrifta er ikke ny. Akkurat det var det fascistiske bevegelser på 30-tallet som fant opp, men den gang var det jøder som fikk gjennomgå.

At minoritetsungdom fra arbeiderklassen føler seg sint har jeg ingen problem med å forstå. De utsettes daglig for strukturell rasisme og en uforholdsmessig stor prosent lever under fattigdomsgrensa. Det var ungdom som brøt sperringene i Bergen. Det eskalerte og politiet svarte ikke med omsorg og kjærlighet. De brukte tåregass og vold. SIAN brukte mikrofonstativet til å spy ut fordommer og hatprat og forsterka bare følelsen av utenforskap. Det ble søkt om tillatelse til organisert motdemonstrasjon i Bergen av fagbevegelsen, men gitt avslag. Bergens Tidene meldte i etterkant av demonstrasjonen at «totalt ble elleve personer arrestert etter hendelsene, ifølge stasjonssjef for Bergen Vest politistasjon Monica Mørk. Tre 13-åringer, tre 14-åringer, tre 15-åringer, en 16-åring og en 17-åring.» Ikke en eneste voksenperson ble arrestert.

Jeg har deltatt i såpass mange demonstrasjoner at jeg føler jeg har nok erfaring til å uttale meg om det. Ingen, absolutt ingen, jeg kjenner ønsker vold i demonstrasjoner. Det vil utelukke ufattelig mange mennesker fra å delta og er det noe vi trenger så er det massemobilisering mot ei gruppe som faktisk samarbeider med de mest voldelige nazisympatisørene vi har i Norden. Jeg fordømmer vold, men jeg nekter å kaste arbeiderklasseungdom under bussen. Er det en ting de trenger akkurat nå så er det at ei samla venstreside fra sosialdemokrater til kommunister står opp for dem og forsvarer dem i solidaritet. De som fortjener kritikk er de voksne: Voldssirkuset SIAN med sine ekstreme samarbeidspartnere. Politiet som er de fremste ekspertene på å håndtere folkemasser og demonstrasjoner som anbefalte å avslå søknaden om organisert motdemonstrasjon. Og som brukte tåregass og vold mot mindreårige og lot SIAN bryte rasismeparagrafen. De burde faktisk også gå noen runder med seg selv.

At diskusjonen på venstresiden nå handler om å vi skal snu ryggen til og fordømme minoritetsungdom fra arbeiderklassen er helt ufattelig for meg. Det premisser er i alle fall ikke jeg med på.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned