Rasistisk fornektelse

Foto: Kurt Löwenstein Educational Center International Team

Reduserer vi begrepet rasisme til et skjellsord rettet mot utdaterte teorier, blir rasisme vanskeligere å identifisere. Hva er så rasisme?

Alberto Valiente Thoresen
Om Alberto Valiente Thoresen (8 artikler)
Alberto Valiente Thoresen har en mastergrad i freds- og konflikttransformasjon fra Universitetet i Tromsø. Siden 2004 har han bidratt regelmessig i avisa El Faro i San Salvador.

Rasisme har aldri vært et statisk begrep.  Historien viser oss at forståelsen av ordet endrer seg. Det er heller ikke enighet blant språkforskere om hvor den moderne bruken av ordet rase stammer fra. De mest sannsynlige opphavene er ordene razza, på italiensk, eller raza, på spansk og raça på portugisisk. Disse romanske ordene er antakelig relatert til det latinske ordet radĭus, som betyr linje. Det finnes flere mindre aksepterte teorier. En av disse er at ordet rase er relatert til de latinske ordene radix, som betyr rot, og ratio, som kan bety årsak, eller forklaring. Uansett har ordet blitt brukt for å gruppere elementer.

Definisjonen rasisme
Derfor ble ordet rase brukt rundt 1500-tallet for å referere til mengder som stammer fra en felles rot eller årsak. Eksempelvis viner med en bestemt smak, som er laget med samme type druer, metode, eller i samme område; mennesker med samme yrke; eller personer fra samme generasjon.

Etter hvert ble ordet rase også tatt i bruk for å definere en nasjon. Ordet nasjon stammer i og for seg fra det latinske ordet natio, som betyr ”å være født fra”. Senere førte utviklingene innenfor genetikk, taksonomi og biologi til troen på at det var vesentlige forskjeller mellom grupper av mennesker, slik at det var mulig å gruppere mennesker basert på fenotyper (fysiske egenskaper), og at denne klassifiseringen hadde et direkte forhold til genotyper (genetisk informasjon). Et godt eksempel er Carl von Linnés klassifisering av mennesker, i Systema Naturæ, i 1735. Kategoriene var ”hvite europeere, røde amerikanere, brune asiater og svarte afrikanere”. Senere utgaver av boka inkluderte også en kategori som Carl von Linné kalte ”monstrøse mennesker.

Fra rundt 1800-tallet og fremover ble begrepet rase benyttet til å definere grupper av mennesker avhengig av deres fysiske trekk.  I dag vet vi (eller alle burde vite) at alle mennesker i verden stammer fra samme rot, og at fra et biologisk, taksonomisk, eller essensialistisk perspektiv er det like problematisk å gruppere mennesker etter utformingen av ørene, som det er å gruppere dem etter hudfarge eller andre fysiske trekk.  Forskningen til Richard Lewontin viste allerede i 1972 hvordan det nemlig er større genetisk variasjon mellom individene internt i sosialkonstruerte raser (85 prosent variasjon), enn det er mellom de såkalte rasene (rundt 15 prosent variasjon). Og selv om denne forskningen har blitt problematisert og angrepet, for eksempel i et essay av Anthony Edwards fra 2003, har forskningen til blant annet Joseph Graves og Witherspoon med flere bidratt til å underbygge Lewontins opprinnelige konklusjoner, og forkaste (menneske)raser fra et biologisk perspektiv.

Globalisering av rasisme
Den mest avgjørende samfunnsmessige hendelsen for internasjonaliseringen av rasisme kom i 1492, da europeerne invaderte kontinentet vi i dag kjenner som Amerika.  Et veldig viktig spørsmål for moderne europeiske filosofer, ble hvorvidt mennesker fra andre kontinenter kunne defineres som mennesker. En av de første kjente tenkerne til å ta opp dette folkerettslige spørsmålet var lekbroren Antonio de Montesinos, i 1511. Montesinos snakket mot annerledesgjøring av innbyggerne i Amerika, på grunn av deres nakenhet, utseende, språk, eller tro. Men det var sterke krefter mot Montesinos. Motstanderne hans var opptatt av å bekrefte annerledesheten til innbyggerne av Amerika, slik at det kunne bli lettere å slavebinde disse ”indianerne”.

Det var også slaveri som gjorde hudfarge til et avgjørende kjennetegn for å bestemme en persons rase i Amerika. Det var ikke nødvendigvis omvendt, som mange tror. Det var i hvert fall et samspill, mellom økonomiske interesser, juridiske endringer og fordommer, som bidro til å konstruere den moderne rasismen. Slaver ble i utgangspunktet ikke gjort til slaver kun på grunn av deres hudfarge. Det var heller slik at på et tidspunkt ble det tilfeldigvis flere slaver med samme hudfarge, noe som førte til at deres hudfarge ble identifisert med slaveri, og diskrimineringen som denne institusjonen innebærer. Dette bidro til de fremtredende rasistiske teoriene fra 18- og 1900-tallet.

Slavehandelen som foregikk i Atlanteren (mellom 1500- og 1800-tallet) var definerende for verdens forståelse av begrepet rase i årene som kom.  Det amerikanske kontinentet gjennomgikk flere frigjøringskamper på begynnelsen av 1800-tallet. De fleste latinamerikanske land avskaffet slaveriet like etter at de ble selvstendige, bortsett fra Puerto Rico, Cuba og Brasil, hvor slaveri ble opphevet noen tiår senere. I USA ble det utkjempet en borgerkrig i 1861-65, delvis for å fjerne slaveriet. Men det var ikke før på 1960-tallet at landet begynte å innføre omfattende juridiske endringer, for å anerkjenne borgerrettigheter og oppheve rasisme. Det afrikanske kontinentet skulle noen år senere gjennomgå lignende prosesser. Det er gjort enorme fremskritt innenfor dette området siden da, men det er fortsatt en lang vei å gå før vi kan påstå at det ikke finnes mer rasisme i verden.

Rasisme forveksles med diskriminering
Fokuset på å avskaffe diskriminering, et av de negative utfallene av rasisme, har gjort at rasisme forveksles med denne passive eller aktive handlingen. Denne forenklingen av rasisme gjelder i dag, i store deler av verden. Jens Stoltenberg har nylig definert rasisme på denne måten.

I Norge, selv om rasisme ikke nevnes eksplisitt i straffeloven, har vi paragraf §135a, som mange kaller ”Rasismeparagrafen”. Denne paragrafen straffer ”den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring” på grunn av noens: ”a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse; b) religion eller livssyn; c) homofile legning, leveform eller orientering; eller d) nedsatte funksjonsevne.” Diskriminering og hatefulle ytringer er det mange, herunder Jens Stoltenberg, er enige om å assosiere med rasisme i Norge.

Det er kanskje gode juridiske argumenter for å formulere paragrafen på denne måten. Men denne juridiske pragmatismen må ikke gå på bekostning av vår forståelse av et mer omfattende fenomen. Når rasisme blir til et skjellsord, og det reduseres til en ekstrem handling relatert til utdaterte teorier fra 1800-tallet, blir det vanskelig å identifisere det i vårt samfunn.

Rasisme: jakten på det essensielle og uforanderlige
Rasisme kan ha mange former, og ikke alle disse handler direkte om diskriminering eller hatefulle ytringer. Det er minst to fremtredende typer rasisme som er felles for alle moderne samfunn. Den første er den politiske rasismen, som stammer fra nasjonalstatssystemet. Den andre er klasserasismen, som stammer fra økonomiske og sosiale forhold. Disse kategoriene av rasisme kan ha noe med diskriminering og/eller hudfarge å gjøre, men ikke nødvendigvis. Diskriminering etter hudfarge utgjør bare en viss type rasisme.

Den politiske rasismen er nødvendig for å opprettholde nasjonalstatssystemet, en av de mest grunnleggende pilarene av moderne samfunn. Mennesker må kategoriseres i stater, og statene defineres av nasjonen, natio, eller der folk er født fra. Klasserasismen er nødvendig for å opprettholde sosiale og økonomiske forskjeller, ikke så ulikt måten rasisme basert på hudfarge rettferdiggjorde slaveri på i Amerika. Det kan hende at klasseforskjellene i dag ikke er like store som forskjellene mellom eier og slave, men mekanismen er essensielt den samme. Mennesker må klassifiseres etter sosiale og økonomiske kriterier, og disse kriteriene bestemmes av de vesentlige og uforanderlige forskjellene mellom menneskegrupper.

Den rasistiske ideologien har ikke nødvendigvis noe med hudfarge, diskriminering eller hatefulle ytringer å gjøre. Det er nok med at folk sorteres avhengig av et felles opphav. Denne kilden oppfattes som den vesentlige og uforanderlige grensen, eller det som er nødvendig for å plassere mennesker i en bestemt gruppe. Dette kan for eksempel ha formen av hvor (eller hva) folk har studert, fødested, statsborgerskap, osv. Rasisme handler om å ettersøke de evige linjene (radĭus), som skiller menneskegrupper fra hverandre.

Vi lever i en rasistisk verden
Individer kan derfor være rasistiske av ulike årsaker, når de er opptatt av å definere grupper av mennesker etter det de mener er essensielt. Her er det viktig å understreke at fra dette perspektivet handler ikke rasisme bare om hudfarge, diskriminering og/eller hatefulle ytringer. Disse er bare mulige utfall av rasisme. Rasisme er mer omfattende. Det er å tro at det er viktig og nødvendig å gruppere mennesker, etter det som er ansett til å være vesentlige og uforanderlige trekk. Rasisme kan faktisk føre til både negativ og positiv diskriminering av andre mennesker.

Derfor er alle moderne samfunn til en viss grad rasistiske, og det finnes forskjellige grader av rasisme. Men individene i disse samfunnene kan velge å være mer eller mindre rasistiske, og til og med gjøre ting for å avskaffe rasismen. Det følger også at i tråd med dette perspektivet, er det fullt mulig å være rasistisk i Norge, uten at dette innebærer noen form for straffeansvar etter norsk lov. Tvert i mot kan rasisme være så hverdagslig at vi glemmer at den finnes, og vi begrenser rasistiske kategoriseringer til sjeldne ekstreme handlinger.

På kort sikt fungerer denne fornektelsen som en forsvarsmekanisme, som gjør det lettere å leve med rasismen. I hvert fall for dem som ikke opplever de negative konsekvensene av rasismen umiddelbart. I denne konteksten, blir de som peker på rasismen latterliggjort. De har angivelig ikke skjønt hvordan verden er og hvordan ting fungerer.  Men er det virkelig sånn verden er, eller velger vi bare å oppfatte den på denne måten?v

Mer om rasisme her:

Edwards, Anthony, 2003, Human genetic diversity: Lewontin’s fallacy , Bioessays, Aug; 25(8): 798-801:

Frontline Club London, 2013, Investigating White Slavery, Interview with Don Jordan and Mike Walsh:

Graves, Joseph, 2006, Can Race Be Reduced to a Matter of Genes?, National Public Radio:

Harper, Douglas, 2001, Online Etymology Dictionary.

Hillyer, Reiko, 2004, Origins of Slavery and of Race. Time period: 1600s-1700s, Point-Counterpoint, Columbia American History Online, Columbia University:

Hor Chung-Lau, Joyce, 2008, Master and Servant, Sunday Book Review. The New York Times

Justis- og beredskapsdepartementet, 2014, Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven),

Lewontin, Richard, 2008, The Concept of Race with Richard Lewontin, University of California Television.

Schmidt-Nowara, Christopher, 2011, Abolition, Oxford Bibliographies:

Steen, Thea, 2013, Jens Stoltenberg forsvarer FrP i rasismekrangel, Dagbladet.

Congress of the United States of America, 1964, The Civil Rights Act of 1964

Von Linné, Carl, 1748, Systema Naturæ, Stockholm.

–1772, Systema Naturæ, Ex edicione duodecima, Göttingen. Trykket for enken Vandenhoeck.

Wells, Spencer, 2007, A Family Tree for Humanity.

Witherspoon, D.J. et al., 2007, Genetic Similarities Within and Between Human Populations, Genetics, May; 176(1): 351–359.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.