Et økonomifag i krise

Foto: Mathias Fischer

Den ideologiske ensrettingen av økonomifaget fører til intellektuell stagnasjon og smitter over i realpolitikken.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (150 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal og styremedlem i Attac.

På samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) er det et institutt som kun underviser i én fagretning. Der kan man ende opp med mastergrad uten å vite at andre skoler enn den de lærer bort eksisterer. I tiende, ellevte og tolvte etasje i Eilert Sundts Hus ligger økonomisk institutt. Der får én fagretning – én ideologi – herske i ro og mak uten å bli utfordret av mostridende analyser og verdensanskuelser. Mange studenter er uvitende om at de bare lærer om en gren av det treet økonomifaget utgjør.

Høsten 2008 brøt finanskrisa ut. Da var Olivier Blanchard var professor i makroøkonomi ved MIT. Han gikk inn i en ny jobb 1. september 2008 da han ble sjeføkonom i Det internasjonale pengefondet (IMF). “The state of macro is good”, forsikret han folk måneden før. 11. september samme år falt Lehman Brothers’ aksjekurs med 40 prosent og krisa er ikke over den dag i dag. Blanchard har skrevet boka Macroeconomics. Før krisa ble den brukt som lærebok ved UiO. Det gjør den fremdeles.

Det skjer ikke bare her. Boka er den desidert mestselgende innen emnet og har vært det lenge. Ensrettingen av økonomifaget ved UiO er heller ikke enestående. Det er regelen, ikke unntaket, ved økonomiske institutter i hele Vesten. Retningen kalles nyklassisisme (som inkluderer nykeynesianismen) og dens posisjon gjør den unik innen samfunnsvitenskap. Hvorfor denne skolen skal inneha en slik stilling er ikke lett å vite. Jeg spurte instituttsjef Nils Henrik von der Fehr om dette under en debatt om økonomifaget på Studentersamfundet tidligere i år. Svaret var at de ikke kunne prioritere bort de emnene som allerede er der. Det hadde forhåpentligvis blitt ramaskrik om en valgte å kun undervise i én retning innenfor f.eks. statsvitenskap og jeg tør å påstå at von der Fehrs argument ville framstått som latterlig i en slik sammenheng.

Jeg sier at nyklassismen er en ideologi og mange vil protestere på det. Mikroøkonomi utgjør bærebjelken i alt av analyse man lærer ved økonomisk institutt. Her tar man som utgangspunkt at mennesket er en såkalt nyttemaksimerende konsument. Folks adferd er alltid styrt av eget beste og en antar at man vet alt om det som skal konsumeres, om alle andre produkter, om hvor disse produktene kan kjøpes, til hvilke priser og om alle positive og negative effekter konsumet vil ha over konsumentens liv. Denne nyttemaksimerende skapningen er meg og deg og alle du kjenner. Allvitende, robotiske og smått psykopatiske.

Makroøkonomi tar utgangspunkt i mikroøkonomi. I Makro antar man at lønnsmottakeren – søppeltømmeren, legen og hjelpepleieren – danner sine lønnskrav til arbeidsgiveren basert på det nyklassiske økonomer kaller rasjonelle forventninger. Man har dannet seg et klart bilde av inflasjonen i inneværende og forrige periode og kalkulerert man hva den vil bli i neste periode. Sjefen gjør det samme (og får samme resultat fordi han også er «rasjonell»). Så forhandles det og lønna settes basert på dette. I tillegg til å vite alt om nåtiden kan vi se inn i fremtiden! Dette gjelder også i aksjemarkedet, boligmarkedet osv.

Likevektsmodellene i faget er altomgripende. Hvis ikke modellens implikasjon er at det frie markeds usynlige hånd fører økonomien tilbake i likevekt, kanskje med litt hjelp av staten, finner du den neppe på pensum. Å si at dette ikke er ideologi er tøv.

Når man lager modeller må man ekskludere deler av virkeligheten og anta at ting er mye enklere enn det de virkelig er. Samfunnsøkonomer tror ikke at folk rundt dem agerer slik jeg har beskrevet over, men når de samme forutsetningene ligger til grunn for nesten alle modeller man lærer gjør det faget skeivt i en bestemt retning basert på ideologiske antakelser.

“Den akademiske kultur skal kjennetegnes av kritisk refleksjon, maktkritikk (…) Studenter skal ha rammevilkår som gjør at de kan (…) utfordre faglige dogmer og eksisterende forestillinger”, står det i strategiplanen til UiO. På økonomisk institutt blir de faglige dogmene blir framstilt som universelle sannheter og kritisk refleksjon utenfor den nyklassismen er minimal.

Det finnes mange alternative forestillinger i økonomifaget, men ingen som undervises ved UiO. Jeg ber instituttets ledelse om å få disse inn i læreplanen slik at også vårt institutt kan bringe universitet nærmere sine visjoner. Der alle tenker likt tenker alle for lite, heter det. Åpningen for anderledes tenkende ved økonomisk institutt er svært liten.

Teksten er også publisert i Universitas.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.